Tekst og foto: Ragna R Jørgensen, honningsensoriker, leder av ByBi Honning 03/2023
Klokkelyngen nikker sine vakre rosa klokker mot enhver bie som flyr forbi, og de lar seg lett friste. Det står heller på birøkterne. Her presenteres Håkon, kanskje den siste som høster honning fra denne særpregete lyngperlen.
Så ille er det nok ikke, men jeg skriver denne artikkelen med en oppfordring til Norges røktere. Klokkelynghonning begynner å bli en fordums myte. Noe som de gamle i røktergamet minnes, men har glemt smaken av.
Men hvorfor skal vi bry oss om klokkelynghonning? Selvfølgelig skal vi det! Ikke bare er den meget velsmakende, oppe blant de aller beste. Klokkelyng er også en av de få vekster i Norge som med sitt høye fruktoseinnslag gjør at honningen holder seg flytende år etter år. Dette er viktig i et marked som favoriserer flytende honning, og hvor utlendingen akasie er markedsvinner. Får vi bygget opp produksjon av og etterspørsel etter klokkelynghonning (og norsk honning generelt), gir det etterlengtete ringvirkninger: økt mangfold og mengde av norske honninger i butikkene, en robust røkternæring, og flere honningbier ute på pollinering i både vill og plantet natur. Og dermed et frodig blomstrende Norge og en glad miljøminister.
Kanskje kunne klokkelynghonning også være et sterkt bidrag i arbeidet med å beskytte våre truete kystlyngheier.
KYSTLYNGHEI
Vi må nemlig ut til havgapet for å finne klokkelyng. For rundt 5000 år siden begynte en egenartet naturtype å bygge seg opp, og det med menneskelig hjelp. Det er lett å forestille seg at de tidlige steinalderbøndene etablerte seg ved kysten hvor landskapet åpner seg mot et hav fullt av mat, og med et varmt frostfritt kystklima. Ideelt for bosetting. De ryddet urskog og kratt for å åpne for åkermark og helårsbeite. Etter rundt 3000 år hadde hele strekket langs den europeiske Atlanterhavskysten blitt bosatt, fra Portugal, Storbritannia og Irland, og nordover Norskekysten til Vesterålen. Årlig holdt folket tilvekst nede ved rydding og brenning. Og i deres fotspor etablerte kystlyngen seg.
Kystlynghei er av de eldste kulturlandskap i Vest-Europa. Landskapet er avhengig av menneskelig skjøtsel, ellers gror det til. Etter hvert endret mennesket levesett. Turisme og badegjester, hytter og hus rykket inn i de tiltrekkende kystområdene. Jordbruket skiftet gradvis målsetning mot volum og kostnadseffektivitet. Oppdyrking og gjødsling gjorde grunnen til det ulevelige for lyngartene. Bønder flyttet innover i landet og beitedyr flyttet innendørs. Kystlyngheiene grodde til langs hele Atlanterhavskysten. I dag er det kun 10 % igjen, fordelt på små flekker her og der. I Europa, inkl. Norge, er nå lyngheier vernet, og skjøtselprogrammer iverksatt.
Noen av de resterende lyngheiene finner vi i Rogaland. Statsforvalteren i Sør-Rogaland skriver: «Det finst likevel att lyngheiareal på 30-40 kvadratkilometer i Sør-Rogaland, truleg dei største i landet». Heiene i Rogaland er truet av skogplanting og nydyrking, av nitrogennedfall og boligbygging, skriver statsforvalteren, og også av vindkraftutbygging. Rogaland er stolte av sin kysts særegenhet og gjør en stor innsats for å redde dette verdifulle landskapet.
75 ÅR VED KUBESKRAPEN
Denne fortellingen om klokkelyng tar oss til nettopp Rogaland, nærmere bestemt til Karmøy. Øya er et av områdene hvor fylket har utarbeidet et skjøtselsprogram for kystlynghei, et krevende arbeid med inngjerding, beitedyr og kontrollert brenning. Og det er bra, for her holder en av klokkelynghonningens mest ivrige beskyttere til. Her finner vi familien Tjøstheim. De har holdt til på Karmøy i mange generasjoner. Senior i slekta er Håkon. Han og kona har flyttet inn til byen, til Skudeneshavn, den lille hvite empirebyen som er så vakker at den står på riksantikvarens liste over fredete kulturmiljøer. Skudeneshavn måler seg med den skjønneste sørlandsby, med bugnende roser langs hvite gjerder og med små idylliske gater og torg.
Slynge hadde ikke far, forteller Håkon. Men han hadde en eiketønne, som han satte bein på. Og vips – en slynge god som noen. Antall bifolk økte, og Håkon ble bedt fri fra skolen en uke under slynging hver høst. Sammen håndsveivet far og sønn opptil 500 kilo honning pr sesong. Slyngen finnes enda og fortjener museumsplass. Den holdt stand helt til 1955 da bifolkene ble for mange, og far kjøpte en elektrisk slynge produsert av Vigelands Smie & Mek. Verksted. Håkon reise ut noen år, men flyttet tilbake til Karmøy i 1967. Da gikk han til anskaffelse av rasjonellkuber og begynte å utvide bigården. I snitt har jeg siden åttitallet hatt rundt 80 bifolk, sier Håkon etter litt taus telling.
Håkon og eiketønna
BEHOV FOR KUNNSKAP
Jeg har i mitt arbeid med denne artikkelen gjennomført en lærerik telefonreise langs vestkysten, fra den ene birøkteren til den andre. Maken til hyggelige og kunnskapsrike folk! Og de er opptatt av sitt landskap slik vinbonden er opptatt av sitt terroir. Landskapet danner bienes trekkgrunnlag, noe som er et utrettelig tema når røktere treffes.
Klokkelyng er ikke lett å bli klok på, sier Vegard Helland, leder av Bergen Birøkterlag. Vi vet for lite om lyngheier generelt, om lyngens blomstring, nektarflyt og dens sårbarhet for klimatiske variasjoner. Vegard etterspør kursing. Dette er også min oppfattelse på min telefonreise. Birøktere er meget nysgjerrige på klokkelyng, de fleste kjenner til den, mange antar mye, men det er ikke mange tydelige svar å få.
Oppsummert er situasjonen slik at høsting av klokkelynghonning ligger på vippepunktet til enten å falle inn i glemselen, eller, med litt satsing, å bli en av Norges store gourmethonninger. Den er så særegen og smaksrik at den kunne nådd helt til topps som en internasjonal suksess, en Limited Edition med høy pris og stor etterspørsel.
Birøktere må motiveres ut i lyngen, og denne artikkelen er mitt bidrag. Jeg vil bruke tid på beskrivelse av landskap, blomstring og vekstforhold, trekkvariasjoner, sortshonning og blandingshonning, høstemuligheter og slyngeutfordringer. Til dette vil jeg takke Håkon og alle de flotte birøkterne som har raust bidratt med sin kunnskap.
FLYTENDE HONNING
Først noen ord om flytende honning. Generelt sett er det sukkersammensetningen i nektaren som bestemmer, jo høyere fruktoseinnhold, jo lenger holder honningen seg flytende. Flytende honning er svært sjelden, også på verdensbasis. De fleste honninger vil krystallisere før eller senere.
Av de norske honninger som forblir flytende over år, finnes så godt som kun klokkelynghonning. Her er det renheten som bestemmer: jo mer monofloral, jo sikrere kan den flytende kvaliteten garanteres. Håkon forteller om en røkterkollega som har flytende klokkelynghonning fra 1984. Jeg møtte Håkon på det store røktertreffet Vossamøtet i 2021. Da hadde han med seg PET-flasker med flytende klokkelynghonning på rekke og rad, den tidligste fra år 2000. Håkon er en connaisseur på klokkelynghonning!
Håkon og meg og klokkelynghonning
LYNGARTER GIR TOPP KVALITET HONNING
La meg først få litt orden på lyng. Lyngfamilien, Ericaceae, er spredt over hele verden og står for en vesentlig del av et særegent og sjeldent, og flere steder truet, biomangfold. Familien er en av de mest tallrike blomstrende plantefamilier og byr på omfattende honningproduksjon. De fleste har en rik nektarproduksjon, de er alle vedaktige og hardføre og trives på skrinn, næringsfattig og sur jord.
To slekter under Ericaceae er viktig i norsk honningproduksjon. Dette er skogsbær, Viccinium, med en delikat og kompleks vårhonning fra vekster som blåbær, tyttebær og tranebær, og røsslyng, Calluna vulgaris, eng. true Heather Honey, eller Scotish Heather Honey. Denne kjenner vi godt til i Norge og er den eneste stabile sortshonningen vi tradisjonelt kjenner til. Det er som kalles lynghonning i butikkhyllene.
Slektene Rododendron (rundt 1100 arter) og Erica (rundt 800 arter) er familiens mest planterike. Begge har plass i GCC, The Global Conservation Consortia, som jobber for bevaring av klodens biomangfold. Honning fra Rhododendron høstes i fjellområder fra Alpene til Himalaya. Denne milde søte honningen har rykte på seg for å virke berusende og selges rådyrt under navnet Mad honey. Jeg har et par glass her hjemme. Ingen rus å merke, så det må nok rimelig store mengder til.
Finnes den i Norge mon tro? Især Bergen er jo kledd av Rododendron. Nei, sier Alf Helge Søyland fra Bergen birøkterlag. Han er rikskjendis for sin kunnskap om botanikk og biplanter og har jobbet ved Arboretet i Bergen et langt liv. Den som er overalt i Bergen, catawbiense, går biene ikke på, forteller han. Alf Helge tipser med om at Arboretet har en lynghage hvor de har hentet inn arter av lyngfamilien fra over hele verden – verdt et besøk for kunnskapsivrige.
Majoriteten av Erica finnes i Sør-Afrikas fynbos-vegetasjon, skriver konsortiet. De resterende vokser nordover langs Afrikas og Europas kyst, samt rundt Middelhavet. Kun to vokser i Norge. Dette er klokkelyng, Erica tetralix, eng. cross-leaved heath, og purpurlyng, Erica cinerea, eng. bell heather, begge grupperes også under poselyng. Klokkelyng har vi mulighet til å høste honning fra i Norge, mens purpurlyng finnes det så små mengder av at noe sortshonning fra denne er svært usannsynlig.
I europeiske honningguider finnes flere sortshonninger fra Erica-slekten som vi ikke kjenner til i Norge. Jeg gjør alltid en innsats for å lete opp slike når jeg er på reiser. De som går igjen i beskrivelser er (sensoriske beskrivelser varierer fra guide til guide, så vi må ta dette med en klype salt):
Bell heather, purpurlyng, vokser i større felt i Syd-Europa og England, og honning fra denne beskrives som bronsebrun med et rødlig skjær, med en intens duft, friskt og aromatisk, samtidig treaktig og floral. Også et svakt mintpreg og noe bitterhet. Flytende konsistens.
Trelyng, Erica arborea, blir opptil syv meter høy, er varmekjær og vokser rundt Middelhavet. Honningen er mørk rav i farge med oransje glød, kraftig krydret, treaktig med brente sødmetoner. Bitter og intens. Krystalliserer raskt.
Snow heather honey, Erica carnea, er en vårlyng. Rav i farge, noe stram lukt. Medium intensitet med karamell sødme, tørket frukt, mintpreg.
Jordbærtre, Arbutus unedo. Særlig er Hellas stor på denne underlige honningen. Bærene minner om jordbær, men veksten er en stor busk som ikke ligner på jordbær overhode. Honningen er karaktersterk, kraftig bitter med en dyp torv- og læraktig duft, brente toner. Tørr og lang stringent ettersmak. Den krystalliserer ujevnt.
Erica manipuliflora, er en høstblomstrende lyng, meget kraftig og mineralsk honning, lav på sødme.
SENSORISK BESKRIVELSE
KRYSTALLISERINGSTENDENS
Holder seg flytende i mange år.
FARGE
Cognac, med rødlig skjær.
AROMAPROFIL
Duft: Middels intensitet. En rik, aromatisk og kompleks honning med dyp syrlighet mot søtkirsebær og tørket frukt. Eksotisk og markant.
Smak/aroma: Intensitet: sterk. Linger på duft. Rik syrlighet, eksotisk fruktighet mot mørke modne bær, søtkirsebær og tropisk frukt. Et floralt mjødurtpreg. Varm lang ettersmak, med et lite friskt sting med noter av rosepepper. Svakt bitter. En generøs honning.
KARMØYS TRE LYNGARTER
Karmøy er preget av lyngheier. Heiene er skrinne og skogløse med et tynt jordlag over fast fjell. I disse sure, næringsfattige grunnfjellsområdene er vegetasjonen tilpasset og unik, og består av hardføre vekster som trenger lite næring og tåler perioder med både regn og langvarig tørke – perfekt for lyng. Øya har ulike randsoner flettet i hverandre i større og mindre felter, i veksling mellom næringsrik og næringsfattig grunn, mellom tørre og fuktige soner. Slike randsoner byr på et rikt biologisk mangfold.
Tre vekster dominerer i kystlyngheiene. De tørre utformingene er størst og her er røsslyng mest utbredt. Purpurlyng vokser også i tørre felt, og finnes i uvanlig store mengder på Karmøy. Klokkelyng trives i de mer fuktige sonene med ulike myrtyper og sig. Alle tre finnes i livskraftige bestander i Norge, dog i ulike mengde. Røsslyng klart mest, oppimot 85-90% av kystlyngartene antas det. Så klokkelyng, og deretter purpurlyng, som grenser mot Nær truet i rødlisten. Alle tre har hedersplass her til lands: røsslyng er Norges nasjonalblomst (sammen med bergfrue), klokkelyng er Rogalands fylkesblomst, og purpurlyng er Karmøys kommuneblomst. Walker
Klokkelyng og purpurlyng starter blomstring samtidig rundt St Hans og fortsetter ut sommeren, forteller Håkon, purpurlyng lengst til langt ut i september. Begge har klokkeformede blomster, klokkelyng skiller ut ved å være dekket med kjertelhår. Røsslyng starter blomstring rundt 20. juli og blomstrer ut august. Alle tre lyngvarianter er rike på nektar og er viktige beitekilder for bier og andre pollinatorer. Pollenfargen til røsslyng er beige-brun, og det ryktes at klokkelyng har samme farge, mens purpurlyngpollen har en grønnskjær – håper at birøktere ute i kystlyngen i sommer har kamera klart så vi kan finne ut av pollenfargene. Pollenkorn kan man bruke til å artsbestemme vekster. Røsslyngens pollenkorn er unike og lett gjenkjennelige, mens kornene til klokkelyng og purpurlyng ikke kan skilles fra hverandre.
Røsslyngens og klokkelyngens blomstring er vakker nok, men det er ikke den som trekkes frem av vestlandsrøktere. Alle jeg snakker med forteller om fargeprakten når purpurlyngen kler landskapet med et vibrerende dypt purpurskjær. Jeg kan forestille meg hvilket skue. Jeg har ikke sett denne fargeprakten selv enda, men skal såvisst legge turen innom ved neste blomstring.
. 
. 
Purpur-, klokke og røsslyng tatt av Bjarte Tennfjord
Edvar Kalstø, leder av Karmøy birøkterlag, forteller at purpurlyng vokser langs hele Karmøy, men i meget avgrensete soner. Den presses sterkt tilbake dersom vinteren er hard. Klokkelyng er ikke så sårbar, fordi den vokser på myr. Det brennes endel lyngheier på Karmøy, fortsetter Edvar. På slike branntomter etablerer purpur- og klokkelyng seg raskt. Røsslyngen er tregere, men tøffere, og tar over etter hvert i de tørre områdene, mens klokkelyngen troner videre i de fuktige sonene.
Vegard viser purpurlyng i blomst
EN PLAGSOM HONNING
Honningcentralen (HC) ble stiftet i 1927, og ble et etterlengtet mottak av honning fra norske birøktere. Far Lars var en av dem. Den gang mottok HC et ferdig produkt, altså slynget og silt og tappet på glass med emballasje levert av HC. Først måtte birøkterne få emballasjerett. Dette innebar å sende inn honningprøver på forhånd, som fikk tommel opp eller ned. Kun rørt honning ble akseptert, forteller Håkon.
Far Lars, som røkterne rundt han på vestkysten, hadde da som nå fokus på røsslyngen. Det var røsslynghonning som var det store trekket. Lars oppdaget at det fra år til annet var noe særegent med honningen han ønsket levere inn til HC. Den lot seg ikke tykne, tross iherdig røring. Biene hans hadde fått med seg klokkelyng i røsslynghonningen. Å røre klokkelynghonning er så godt som umulig, forteller Håkon. Klokkelyng betød den gangen trøbbel. Konsistensen var ikke god nok, og HC sendte honningen i retur. Far og sønn hadde den gang ingen fokus på høsting fra klokkelyng i noe mengde.
Mange år gikk, helt til 1990. Da var Håkon kommet opp i sine 80 bifolk i antall. Nå kom en fiskeriminister på banen. Svein Magnus Munkejord bodde på Kopervik på Karmøy og var kunde hos Håkon. På sine mange turer til Afrika i norsk fisks tjeneste, finner Svein Magnus smaken på flytende honning. Og han ville ha mye, forteller Håkon. Dermed startet Håkons klokkelyngeventyr.
Fire generasjoner Tjøstheim
SOMMERHONNING PÅ VESTKYSTEN
Alle birøktere forholder seg til været, og i særdeleshet vestlandsrøktere. Været har alt å si når biene vurderer å fly ut i terrenget. Regner det, og er vinden sterk, så er de skjøre vingene ikke noe tess. Det idylliske landskapet på Karmøy gir håp om lange, solrike og varme sommerdager som frister folk til de gylne sandstrendene. Men håpet innfris sjelden, for uvær og harde vindkast er vanlig. Kystrøktere må belage seg på uforutsigbar honningproduksjon av både mengde og sort, understreker Håkon. Og jo lenger nord, jo mer ruskevær.
Håkon har to bigårder i lyngheiene noen få km nord for Skudeneshavn, syd for Burmaveien (!). Disse er stasjonære, kubene står altså på samme sted hele året. Lyngen blomstrer ikke før til St Hans, så biene må finne andre trekkilder før det. Noe sommerblomstring her ute i havgapet er det jo, forteller Håkon, men vår – og sommerværet er så dårlig at honningutbytte er nær null. Så upålitelig er været at alle rundt Håkon må sommerfôre. Jeg sommerfôrer faktisk mer enn jeg vinterfôrer, sier Håkon (og forteller meg om hans erfaring med fôrbehov over vinteren, men det blir en annen gang).
Hvitkløver er en gjenganger i mine samtaler. Denne kan gi mye nektar sommerstid. Noe som er en stor utfordring om man ønsker klokkelynghonning, for nektaren inneholder så mye glukose at honningen krystalliserer temmelig raskt. Siden finværet ofte uteblir sommerstid, så sitter biene stort sett inne og spiser opp kløvernektaren selv. Men om det er godt og varmt i juni, kan biene ha høstet så mye hvitkløver (og andre rasktkrystalliserende sommerblomster) at det blir noe til overs etter at de er mette. Denne honningen vil blande seg inn i neste trekk, forteller Håkon. Og neste trekk er klokkelyng. Dermed vil den vakre transparente klokkelynghonningen bli lysere, mindre potent i smak og gradvis krystallisere til kornete konsistens. Heldigvis er det i hver fall ingen frødyrking av hvitkløver på Karmøy, sier Håkon.
SENSOMMER/-HØSTHONNING PÅ VESTKYSTEN
2021-honningen var ikke så ren, sier Håkon, den var lysere og litt tåkete. Håkon har skjer med klokkelynghonningen hans til tider. Her er det nok purpurlyng som har blandet seg inn, sier han. Edvar Kalstø støtter vurderingen, også han beskriver at blandingsresultatet blir noe tåkete og uklar. Når jeg under meg over om det går an å høste ut ren purpurlynghonning, siden Karmøy jo er kjent for store mengder av lyngarten, svarer de begge tvilende. For så mye er det ikke. Jeg har forsøkt å få tak i ren nok purpurlynghonning fra Sør-Europa for å delta i vurderingen, uten hell – så langt.
Det er imidlertid røsslyng som er hovedtrekket for bier på vestkysten, opp mot 90%, anslår Vegard Helland. Røsslynghonning står altså for nesten 90% av inntekten til birøkterne. Den holder seg flytende en tid, ofte opp mot noen måneder. Når den først begynner å krystallisere er kornene meget grove, noe som ikke gir en god munnfølelse. Røsslynghonning selges derfor best som rørt. Dessuten har røsslynghonning en meget intens smak, og med sin utpregete bitterhet vil den dominere i andre honninger med kun en liten mengde innslag. Altså – kun litt røsslyng i klokkelyngtrekket, og røsslyngbitterheten vil slå gjennom i smak, og krystaller vil danne seg. Skal man høste ut klokkelynghonning, må røsslyng altså holdes unna.
TO TRINNS SLYNGING
I begynnelsen høstet Håkon ut fra klokkelyng i tidsvinduet mellom hvitkløver og røsslyng, altså mellom St Hans og 20. juli, en hårfin balansegang som de fleste vestlandsrøktere er klar over. Men, sier Håkon, `eg e lade`. Å høste honning krever masse arbeid og tunge løft, så Håkon fant en løsning som passet han bedre:
Håkon høster de to bigårdene i lyngheiene kun èn gang i sesongen, i september. I samme tavler er det dermed både klokkelyng og røsslyng, en blanding som i utgangspunktet er et problem har vi skjønt. Men Håkon har observert at vokslokkene som biene forsegler honningen med, er ulik – over røsslyng er voksen lys og tørr, mens over klokkelyng ligger vokslokkene helt nedpå honningen og gjør voksen mørk og våt. Han skreller av voksforseglingen over de mørke feltene og setter tavlene i slyngen.
. 
Tavle hvor klokkelyngens vokslokk er fjernet, foto Håkon. Og tavle med klokkelyng øverst, røsslyng nederst, foto Alf Helge Søyland
Nå er det kjekt å ha flere slynger, Håkon har hele tre, for hastigheten må være meget rolig. Det skal bare ørlite røsslyng til før prosessen er en fiasko. Den tynnere klokkelynghonningen fyker ut, sier Håkon, mens den seige røsslyngen blir værende i cellene. Han siler klokkelynghonningen direkte ned i spannene, fiks ferdig ut til ivrige kunder. Tavlene settes så over i honningløsneren og de stikkes opp. Slyngen går i vanlig raskt tempo og røsslyngen slynges ut. Så seig er røsslyngen at silen ofte tetter seg, så Håkon bruker slyngesil.
Håkons slyngerom
Roar Ree Kirkevold, forfatter og journalist – alle i Norge kjenner Roar fra hans mange års innsats som redaktør for Birøkteren – har skrevet om denne to-trinns slyngingen. Han forteller at han flere ganger fikk respons om at denne metoden bare er tull. Biene høster inn røsslyngen sist, kommenteres det, og vil derfor ligge over klokkelyngen. Altså begge lyngarter i samme celler. Dette er et stort tema på min telefonreise. Det er nok slik at de fleste heller til å mene at biene faktisk legger de to lyngartene i ulike celler. Alf Helge Søyland observerer også de mørke vokslokkene. Han uttaler seg ikke skråsikkert, men støtter Håkon i at det ser ut til at biene legger de to lyngnektarene i ulike celler. I praksis så viser det seg jo å fungere med denne to-trinns slyngeprosedyren, sier Alf Helge.
Håkon er nøye med siling av klokkelynghonningen slik at den blir så ren som mulig, og han tapper den raskt på glass. Glassene oppbevares i varmeskap på 25 grader. På etiketten anbefaler Håkon at om krystallisering skulle skje, så smelter honningen opp igjen ved oppvarming på under 40 grader.
Håkon mottar gull i NM år etter år, foto: BillyBonkers
BIRØKTERE UT I LYNGEN
Røsslynghonning er også Håkons hovedtrekk, som de andre langs kysten. Men svaret hans på hvor stor andel av total honningmengde er klokkelyng, forundrer meg – hele 30-35%, anslår Håkon. I tillegg mener han at med klok røkt som tidlig start og drivfôring vil han kunne øke mengden klokkelyng. Dette er lovende for ivrige røktere som vil følge i Håkons fotspor.
Ring Håkon, sier så godt som alle jeg snakker med langs vestkysten. Og Håkon gir seg ikke, selv om jobben er strevsom, og markedet og fortjenesten er liten. Han står på barrikadene for klokkelynghonning tross stort frafall av andre birøktere – fordi han simpelthen elsker klokkelynghonning. Håkon er redd for at klokkelynghonning ebber ut, vi må få birøktere ut i lyngen, sier han.
Ivar er jo med meg, sier Håkon fornøyd. Og forteller at de fleste av hans 9 barn, og også noen barnebarn, blir med når de tyngste bør skal løftes. Sønnen Ivar bor i nabolaget, også han begynte å røkte bier da han var ti. Med den beste læremester i far sin, er Ivar velkjent med de små og store detaljer som kun læres med erfaring. Ivar kjenner godt til klokkelynghonning og kan fortelle meg at i året 2022 var den særdeles god. Håkon er tydelig på at det hadde vært gøy om Ivar kunne ta over etter han.
Sønnene Kåre og Ivar besøker Gartneriet
REISEBREV FRA RAKKESTAD TIL HITRA – OG UT I VERDEN
Min rapport fra min store telefonreise rundt kysten ble nok i overkant lang, for de spesielt interesserte. Mitt håp er at dette gir inspirasjon og informasjon for kystrøktere til å brette opp ermene. Mitt store spørsmål er – er det kun Håkon som høster ut klokkelynghonning nå? Jeg lurer også på hvor i Norge det i det hele tatt er mulig å produsere litt mengder av honningen.
HC er et godt sted å begynne, for de mottar jo honning fra røktere over hele Norge. De har ikke klokkelynghonning i sitt sortiment nå, men hva med før? Odd Gjermundrød, tidligere leder av HC gjennom mange år til 2012, er klokkeklar: Det store klokkelyngområdet er Boknafjorden! Bokna en liten øy-kommune rett innenfor Karmøy. Herfra fikk HC de mest stabile klokkelyngleveringer, forteller Odd, rundt 2-300 kg pr sesong. Dette var for lite til å selge til markedet, så de samlet opp fra år til år til de hadde rundt 1500 kg. Honningen var ofte ren klokkelyng, for den krystalliserte sjelden, forteller Odd. Han nevner Håkon som en av de store på lyng i alle år, altså både røsslyng og klokkelyng. Edvar Kalstø snakker også om Bokn, og Tysvær, hvor han har sett store forekomster av klokkelyng. En nyttig informasjon fra Edvar er at her er også lite hvitkløver.
Jeg sjekker også med en annen røkterlegende, Trond Gjessing, tidligere generalsekretær i Norges Birøkterlag. Han minner meg om at klokkelyng er beskrevet i lærebøker fra de tidligste tider. Og det husker jeg jo. Jeg leste i min gamle lærebok om denne eventyrlige klokkelynghonningen som holdt seg flytende i lang tid. Hvem ønsker seg ikke slik honning? Men, sier Trond, det er ingen tradisjon i Norge for klokkelyng.
KLOKKELYNGHONNING ELLERS I ROGALAND?
Østover for Bokn ligger de vakre Ryfylkeheiene, et variert landskap med skjærgård og kystlandskap, vidder og høye fjelltopper. Tidligere leder av Ryfylke birøkterlag, Asbjørn Nordbø, nevner stadig høydemeter. 3-400 moh her føles som 6-800 på Østlandet, forteller han meg, østlendingen. Det kan være frost og snø på toppene, og varmegrader ved sjøen. Et så kupert terreng med et svært variert klima trives klokkelyng ikke i, sier Asbjørn, man må helt ut til flate kysten. Rundt Fiskå, hvor Asbjørn er kjent, har han aldri sett klokkelyng. Landskapet består av mange små gårdsbruk hvor skogen åpner seg og slipper til felter med lys hvor røsslyng vokser. Her høster Asbjørn ut mye røsslynghonning, og får også godt med sommerhonning. Man skal altså ikke langt innover i fjordene før landskap og trekkmuligheter endrer seg, klimaet bedres, det er mer næring i grunnen, og mange flere gode trekkplanter.
Asbjørn mener klokkelyng gir den fineste honningen som finnes, og vet ikke om noen som høster ut klokkelyng nå – dessverre, sukker han. Asbjørn tar stadig med barnebarnet på tur i lyngen. De er på jakt etter den bitte lille brune flekken på klokkene. Her har tyvhumlen bitt hull for å komme til nektaren. Hullet hjelper biene, for de har for korte tunger til å nå ned i de dype klokkene. Innimellom, når været er særdeles varmt og fuktig, stiger nektaren helt opp, og biene kommer til ovenfra. Flere av røkterne jeg snakker med understreker viktigheten av at været er fuktig. Altså at klokkelyng ikke bare trenger varmt klima, men også vått – kystklima altså!
Leder av Rogaland fylkesbirøkterlag, Magne Handeland, nevner også Bokna, hvor han har sett enormt med klokkelyng når han har tatt E39 ferja over til Arsvågen og kjørt over Bokn. Magne bor i Lund, langt syd i Rogaland. På kysttrekket nordover langs Jæren vil det nok være endel klokkelyng, antar Magne.
Lund ligger noen mil innenlands. Her er vegetasjon og trekk helt annerledes enn langs kysten, klokkelyng finner man kun på slump, sier han, og tipser meg videre til en han tror vet råd, Sylvi Slettebø. Sylvi kjent for sin avl av brunbier. Hun bor på Vikeså, også noen mil innenlands, og har rundt 150 stasjonære kuber. Hun forteller at hun har tidligere har høstet ut klokkelyng. Den gir ikke nektar ofte, kun rundt hvert 5 år, tipper hun. Men når den gir, er det mye å høste. Hvordan hun finner ut når klokkene gir nektar, er rett og slett ved å gå ut i lyngen og beite på dem, ler Sylvi. Hvitkløver finnes det mye av i området. Så for å vurdere den flytende kvaliteten satt hun de tappede glassene med det hun mente var klokkelynghonning til side til over jul. Men det var før, nå hun er i ferd med å trappe ned hele driften.
. . . I ØST- OG SØR-NORGE?
Artsdatabanken viser funn av klokkelyng i et bredt belte langs hele kysten fra Østfold til Helgelandskysten. Men enkeltfunn og honningutbytte er to forskjellige ting. For at lyngen skal vokse i store nok mengder, må vi helt ut i det flate kystlandskapet, noe Vestlandsbirøkterne lært oss. Det hadde vært nyttig om lokale birøktere rundt kysten hadde utarbeidet et trekkart for lynghonning – inkl både røsslyng og klokkelyng. En viktig kartlegging om vi ønsker å få opp driften.
Morten Bull i Østfold er en røkter med lang fartstid. Jeg forteller han at jeg ser bilder av klokkelyng på nett fra både Hvaler og Halden. Kyststrekket har lyng, forteller Morten, men noe klokkelyng høstes nok ikke ut. Og ikke røsslyng heller. De fleste her drar til Østerdalen, til Trysil og Femundsmarka, sier Morten. Ring Svanhild, sier han, hun er fryktelig nøye.
Svanhild Fosser kjenner jeg til, hun vant gull for en meget delikat skogsbærhonning i NM 2020. Vi har hatt mange samtaler om denne. Hun, som Morten, er fra Rakkestad birøkterlag. Da jeg forteller at Morten sier hun er nøye, så er Svanhild enig. Hun driver nemlig økologisk. Trekkgrunnlaget må være giftfritt (i tre km radius), og da må hun følge med på sprøyting av grøde og vill natur i forhold til nektarflyt, vegetasjon og blomstring. Svanhild har bigårder i skogsterreng i Degernes i Østfold med store usprøytete skogområder mot Ørje og Svenskegrensen. Hun kjenner klokkelyng meget godt, for den vokser rundt alle myrer, og enkelte år er hun sikker på at det er den som gjør at røsslyngen holder seg flytende veldig lenge. Men noe spesifikk klokkelyngproduksjon har hun ikke.
Vestfold- og Telemarksrøktere jeg snakker med mener at det ikke er nok mengder klokkelyng til å høste ut honning. Tvert imot, det er meget usannsynlig, sier Roar Ree Kirkevold. Han bor i Revetal. Her er jorda for basisk, forteller han. Røktere her drar til Telemark for røsslyngen, det er her de finner surjordsterreng. Og Odd Gjermundrød har aldri sett noe til klokkelynghonning fra Telemark og Vestfold.
Videre vestover, dvs Agder, har sendt slik honning noen svært få ganger, sier Odd. Vivian Stølen er lokallagsleder i Sand birøkterlag (Grimstad, Lillesand, Birkenes), som grenser mot Vest-Agder. Det er ikke regnet som mulig å høste ut noe særlig med klokkelyng på Sørlandet, forteller Vivian. Man må videre vestover, noe Vivian og mannen gjorde i 1993. De dro helt til grensen mellom Rogaland og Hordaland. De hadde med rundt 40 kuber og høstet mye klokkelynghonning. Honningen leverte de til HC. De fikk samme pris som for annen honning, og det blir alt for lavt for strevet, forteller Vivian.
. . . I HORDALAND?
I Bergen birøkterlag, er det mange ivrige og nytenkende birøktere. Alf Helge Søyland er en av et økende antall røktere her som aktivt jobber med sortshonninger. Han har mange kuber, rundt hundre, forteller han. Likevel er det ikke mengde honning som er interessant for han, men hvor mange ulike honningsmaker han kan høste ut. `Litt klokkelyng er det råd å få ein smak av nesten kvart år, om kubene står på lyngen frå før St. Hans`, forteller Alf Helge, men kubene må være knallsterke og det må være minst 20 grader i luften. Slikt skjer sjelden, hvert femte eller heller nærmere hvert tiende år, sukker han. Så noen mengder blir det ikke. For Alf Helge betyr det mye å få klokkelyng. At den er flytende er greit, sier han, men det viktigste er smaken. For dette er en gourmethonning. Han kjenner duften allerede når han åpner kubene. Det er mye strev med den, men han tar gjerne jobben.
Bjarte Tennfjord, også i Bergen birøkterlag, startet med fokus på sortshonninger for rundt fem år siden. Han har etiketter for hele seks ulike sorter. Riktignok gir ikke alle planter nektarflyt nok hvert år – vind og regn og vestkysten osv. Sommer 2022 var en fiasko, forteller Bjarte, 12-13 grader og masse vind og vann. Biene spiste opp alt de hadde beitet inn. Bjarte har til tider observert litt uklarhet i det han har antatt er klokkelynghonning. Det er jo mulig purpurlynginnslag, sier Bjarte og støtter dermed Håkon og Edvar.
Å kontrollere renheten er en av de store utfordringer ved klokkelyng, poengterer Bjarte. Bjarte er også klar over at røsslyng ofte kommer i klokkelynghonningen. Men, sier han, det gjør ikke noe for en slik blanding er kjempegod. Bjarte tror ikke det er noe vesentlig høsting av klokkelynghonning i Hordaland. Men interessen øker. Velfortjent, mener Bjarte, for klokkelynghonning har et aromaspekter fra `øyre til øyre`. Ring Vegard Helland sier han, Vegard profesjonaliserer jobben med klokkelyng og andre sortshonninger nå.
Vegard humrer litt når jeg forteller at Bjarte har gitt ham applaus. Vegard er ikke i tvil, klokkelynghonning er noe av det mest eksklusive norske honningprodusenter har å by på. Kremmeren i Vegard vekkes, og han spesifiserer flere viktige faktorer for å få mer klokkelynghonning på markedet. For eksempel ser han at birøktere selger honning i to kilos plastspann. Dette er lite delikat, og prisen blir deretter. Glass i mindre størrelser og med god kommunikasjon og design på etikettene er vesentlig. Og pris? Ja, pris reflekterer eksklusivitet. Så man må ta seg betalt for slik luksushonning, sier Vegard, ellers ødelegger man for seg selv og andre.
Vegard Helland forteller mer: Mange birøktere valfarter lyngheiene for å sjekke når røsslyngen er klar og om den er frisk og ikke tørkeskadet. Da tar birøkteren ta opp en lyngkvist og lukter på den – og kjenner raskt honningduften. Når lyngheiene er i full nektarproduksjon kan du kjenne honningduften straks du setter din fot der, det er en magisk opplevelse. I myrlandskapet i ytre Øygarden er denne duften markant, spesielt på solfylte og vindstille dager. Når den er ferdig blomstret, forsvinner også nektarduften. Fra år til år vil også lyngen oppleve tørke, dette kjennes også raskt ved at lyngplanten trekkes gjennom en lukket hånd. Har den tørkeskade, vil alle blomsterknollene falle av (de sitter ellers godt fast).
Når jeg spør Vegard om produksjon av klokkelynghonning i Hordaland, så tror han Bjarte er den eneste – og dermed gikk vi i en full sirkel.
Vegard har også annet et tips – om hans erfaring fra Tyskland hvor de ikke rører honningen. Honninger tillates å spontankrystallisere. Tyskeres holdning er at en honning som krystalliserer vitner om kvalitet. Tyskere etterspør altså urørt honning, og så setter de selv honningen i vannbad på 40 grade for å få den flytende. Urørt honning gir en helt annen smak enn rørt, sier Vegard, et fantastisk produkt. Vi kunne følge tyskernes eksempel?!
. . . I ØYGARDEN
Øygarden er fremdeles i Hordaland, men jeg gir likevel dette eventyrlige kyststrekket en egen overskrift. Er leseren som meg – ukjent med Øygarden – så sjekk kartet, for et magisk landskap. Øygarden har et typisk kystlyngheilandskap med alle tre lyngarter. Også her dominerer røsslyng. Klokkelyng vokser mest i nord fordi hvor det er myrheier. For 50 år siden, i den såkalte skogreisingsperioden mellom 1950 og 1980 da kysten skulle kles med trær, ble det plantet sitkagran.
Dessverre, sier Andreas Kårbø, for den tar helt over og ødelegger lyngheiene. Det begredelige fjoråret 2022 er tema også for Andreas. Han bor på Tjeldstø langt nord i Øygarden. Andreas har en trekkrute jeg hører flere Bergens-røktere gjennomfører. Først Hardanger i mai på fruktpollinering. Så tidlig bygger biene seg opp og spiser det aller meste selv, forteller de. I juni drar de til Voss på bringebærtrekk – Andreas er ikke fornøyd med elendige 200 kg han fikk i 2022. Noen drar så inn til Bergen by og jakter på lindetrekk. Men Andreas flytter heller biene hjem til Øygarden, dette er mot slutten av juni. Jeg kommer litt for sent hjem til klokkelyngen, sier han. Det er sommerhonning igjen i tavlene, og honningen krystalliserer raskt. 8 august kom finværet i fjor (en vestlandsrøkter har stålhusk på været), og Andreas er svært fornøyd med et helt tonn med røsslynghonning.
Andreas sier at han tidligere har høstet ut klokkelynghonning. Dette er en gjenganger i min telefonrunde, at høsting av klokkelyng er en fordums praksis. Andreas er enig med de andre jeg snakker med, at årsaken ligger i en meget komplisert vekst. Man må ha tid og ork, to slynger og stor tillit til værgudene. Og prisen må opp, understreker Andreas. Dum som jeg var, sier han, solgte jeg klokkelynghonning til samme pris som annen honning. Han tipser birøktere om å være modig med prissetting. Klokkelyng er helt gigantisk, slår Andreas fast, og litt friskt foreslår han en pris på 150-200 kr kvartkiloen.
. . . LENGER NORD?
Været bringes tidligere og tidligere inn i mine samtaler jo lenger nord jeg kommer. Odd Gjermundrød kan ikke huske å ha fått inn klokkelynghonning fra Sogn, Møre og Romsdal og Trøndelag. Selv kjenner jeg godt til Kystgull-folket, Lars og Hege og tvillingene deres. De bor på Smøla. Her vokser det klokkelyng, men Lars understreker at man kan se langt etter de 20 gradene som trengs. At klokkelyng kommer i røsslyngen ser han innimellom, dette er et blandingsprodukt kundene hans er meget glade i. Håkon Tjøstheim er mannen å ringe om klokkelyng, sier Lars.
Håkon Tjøstheim er nok størst ja, sier Paul Gjervan. Nå er vi kommet til Trøndelag. Trøndere har et stort fokus på lokalmat og lokale råvarer. Jeg var invitert til det store bransjetreffet Mat på Mære for noen år siden. Her var honning inkludert som et verdig jordbruksprodukt blant korn, ost, sider og rømme.
Paul er birøkter med lagsbigård i Malvik, litt øst for Trondheim. Også Paul etterspør kunnskap, og omtaler klokkelynghonning som en av de mer kompliserte honninger der det kreves omfattende kunnskap for å høste selv mindre mengder. I Trøndelag er det særlig øyene i havgapet som har lyng. Det er hit, til Hitra og Frøya, folk drar på trekk etter røsslyng. Her blomstrer nok klokkelyngen hvert år, sier Paul, men været er for uvillig. Produksjonen blir uforutsigbar, noe som gjør honningen vanskelig å kommersialisere. Hvitkløver er det begrenset av på øyene, og gammelnorsk sau beiter her (kjøpt fra Austevoll). Så om somrene er varme og milde, kunne man jo håpet på et lite glass eller to.
Paul har tidligere hatt ambisjoner om å høste klokkelynghonning, men det var så problematisk å sjekke renheten. Han er med i administrasjonen i Trøndersk mesterskap i honning, og er dermed mottaker av honninger fra rundt om i hele regionen. Denne referansebasen gir verdifull informasjon om trekkmuligheter. De har fått inn honning merket klokkelyng, forteller Paul, men som krystalliserer. Altså ikke ren nok til å være sortshonning. Paul etterspør et analysesystem tidlig inne i høsteprosessen. (Og det har vi faktisk, alle sammen. Nesen vår!)
«KYSTHONNING»
Paul er en kremmer med mange gode ideer rundt honning som produkt. Han kommer med en strålende ide. Vi har jo gang på gang hørt kystrøkterne nevne denne blandingen av klokkelyng og røsslyng, som alt fra trøbbelhonning til jubelhonning. Hva med rett og slett presentere et nytt produkt, en ny honning fra norskekysten. Kysthonning er navnet Malvik birøkterlag døper den til. Jeg har smakt blandingen, vi har fått inn en titalls eksempler til NM. Dette er en honning med en særdeles rik og kompleks smak, hvor den eksotiske fruktigheten fra klokkelyng gir en feminin friskhet til røsslyngens dypt krydrete, treaktige, brente og bitre preg.
Honningens konsistens er flott, sier Paul. Den er hverken flytende eller fast, men en mellomting, en myk tyktflytende honning som egner seg fint i PET-flaske. Honningene jeg har i referansebiblioteket mitt virker å være relativt stabil i både smak og konsistens.
KLOKKELYNGHONNING I UTLANDET?
Zofus Knudsen, sentral på Danmarks honningscene, svarer at klokkelynghonning klinger «mytisk» i danske ører. Danmark er jo i stor grad oppdyrket. En birøkter i Skagen annonserer ren klokkelynghonning på deres nettside, men Zofus har ikke smakt den ennå. Største oppkjøper av dansk honning, (noe a la HC), er Jakobsens Honning. Disse har aldri mottatt klokkelynghonning, har Zofus blitt fortalt.
Viktoria Bassani, en av Nordens største eksperter på honning og sensorikk, tror ikke det høstes ut noe mengder å snakke om i Sverige. «En honung med extra av allt i karakter», sier Viktoria. Og Lotta Fabricius fra Svenskabin forteller at i Sverige kan man `. . . vissa platser i södra sverige kan få klockljungshonung. De jag har provat kommer från södra Småland och Skåne`.
Erica tetralix is very rear in Finland,` sier Anneli Salonen fra den finske birøkterorganisasjonen. Hun forteller videre at selv røsslynghonning høstes det ikke mye av, og ikke hvert år. `So, heather honey is rear here`.
Irland, England og Skottland har et mildt klima og flekker med åpent hei-landskap, de såkalte heathland eller moorland. Her vokser alle de tre lyngarter vi finner i Norge. De høster ut honning fra røsslyng og purpurlyng, finnes jeg på nettsiden, men ingen klokkelyng. Usikker informasjon, for her må jeg nok ut på telefonreise igjen.
Det må bli neste artikkel!
Håkon inviterer til samling i bigården sin, foto Karmøy birøkterlag
. 
. . 
. 
