Tekst: Tora Fougner-Økland Foto: Oskar Hafstad

Verdens matproduksjon er i dag i stor grad basert på det vi kaller monokulturer: enorme områder der det kun dyrkes én type matplante, som raps, mais eller mandler. Dette gjør at balansen mellom de ville artene i området forandres. Mens skadedyr kan fryde seg over nesten ubegrensede mengder mat, vil svært få ville blomster overleve kampen mot sprøytemidler og landbruksvekster. Samtidig må pollinerende insekter lete etter mat andre steder når avlingene ikke blomstrer. Slik blir kulturlandskapet fattigere. Noen få arter blir gjerne dominerende, men mangfoldet , eller variasjonen av arter, forsvinner. Dermed får naturen et dårligere utgangspunkt for å levere økosystemtjenester, som fotosyntese, vannrensing og pollinering, som naturen vanligvis gjør helt gratis for oss. Samtidig ser det ut til at intensivering av jordbruk ikke lenger gir større avlinger – i hvertfall når det gjelder mais, ris og hvete. Hva hadde skjedd om vi spilte mer på lag med biomangfoldet?

Sammenliknet 1500 felt

Forskerne bak en ny artikkel i Science har sett på 81 forskjellige studier på 1475 forskjellige steder. De sammenliknet mengden pollinerende insekter og såkalte «skadedyrsbekjempende insekter», eller insekter som lever av å spise for eksempel bladlus, gresshopper og larver. Men de så også på hvor mange forskjellige arter det var på hvert sted.

Så sammenliknet de hvor godt hvert område hadde blitt pollinert, hvor mye plantene ble skadet av skadedyr, og hvor mange skadedyr som hadde blitt spist av andre insekter. Dette er eksempler på økosystemtjenester som et sunt økosystem gir oss, helt gratis, uten at vi tenker så mye over det.

Mer monokultur – mindre økosystemtjenester

For det første så forskerene en helt klar sammenheng mellom biomangfold og monokulturer. Jo enklere landskapet var, med lite viltvoksende planter og mye ensidige vekster, jo færre arter levde der. Dette kunne man kanskje forventet på forhånd, men det spennende ved denne undersøkelsen var at forskerne også så at et enklere landskap hadde dårligere økosystemtjenester. Pollineringen og skadedyrbekjempelsen var rett og slett begrenset der landksapet var mer enfoldig.

Biomangfold over biomengde!

Tidligere har mange forskere ment at hvis et sted har mange insekter av én art, kan det kompensere for at man har færre arter totalt. For eksempel kunne det være viktigere å ha mange marihøner til å spise bladlus, enn forskjellige veps og biller som spiser litt av de andre skadedyrene også. Men resultatene fra denne studien peker i en helt annen retning. Biomangfoldet, altså antall arter, var viktigere enn hvor mange insekter det levde der.

En tredjedel av nedgangen i pollineringstjenester i de «enklere» landskapene, skyldtes tap av biomangfold, mens hele 50% av nedgangen i naturlig skadedyrbekjempelse skyldtes tap av biomangfold. Tallene viste også at de mindre, spesialiserte pollinatorene var viktige. Likevel ble de ofte erstattet av generalister som kunne dekke store områder.

Ikke nok med det. Alt dette førte også til en betydelig nedgang i matproduksjonen. Dermed er det tydelig at et komplekst og mangfoldig økosystem er viktig for bærekraftig  matproduksjon. I en verden der 40% av insektartene våre er truet, har vi ingen arter å miste. Jo flere arter vi har å støtte oss på, jo mer tåler disse økosystemtjenestene når klimaet endrer seg. Å flytte bikuber til mandelblomstringen i California eller å kjøpe marihøner eller andre rovdyr for å spise skadedyr kan dempe skaden, men veier ikke opp for alle artene som forsvinner fra kulturlandskapet

Vil du lese mer om hvordan det står til med insektene i verden? Sjekk ut denne artikkelen om insektkollaps !

Dainese, M., Martin, E. A., Aizen, M. A., Albrecht, M., Bartomeus, I., Bommarco, R., … Steffan-Dewenter, I. (2019). A global synthesis reveals biodiversity-mediated benefits for crop production. Science Advances, 5(10), eaax0121. https://doi.org/10.1126/sciadv.aax0121

Artikkelen er publisert i Science og kan leses her