Tekst: Av Ragna R Jørgensen, prosjektleder for ByBi HonningHub. 2021
Design: Synne Hemsen Berg, ByBi merkevareleder
Kun den nektaren som biene lager – høstet, modnet, tørket og forseglet av dem – er honning. All honning er derfor ren og ekte, naturlig og organisk.
I vår stolthet over egen honning, finnes det ingen grenser for våre superlativer. Å promotere vår honning som ren og ekte høres uskyldig ut, men det er det ikke. For det impliserer at det finnes uren og uekte honning. Slikt undergraver tilliten til dette vidunderlige naturens elixir, resultat av bienes ærlige flittige arbeid.
Noe ingen er tjent med!
Benevnelsen honning er en beskyttet tittel, definert i Honningforskriften: «Honning er det produktet som Apis mellifera-bier framstiller av plantenektar eller honningdugg fra levende plantedeler. Denne suges opp av biene, som omdanner den ved å blande den med sine egne spesielle stoffer. Biene deponerer, og lar honningen modne i bikubens honningtavler». Denne definisjonen følger internasjonal standard i Codex, FAO.
DVS: Kun bienes honning kan kalles honning! Honning som er behandlet utover vår vanlige etterbehandling (slynging, siling, røring og tapping), eller tilsatt andre næringsstoffer, kan ikke kalles honning.
Mange friske, harmløse buzz-ord brukes – som «den råeste» og «fra frittflyvende bier». Men andre er direkte skadelige – dette gjelder begrepene ren, ekte, naturlig og organisk – altså fy-ordene. Skriv heller tydelig at honningen din er norsk, gjerne hvor bigården ligger, hvilket landskap biene dine beiter i og litt om deg – det fremmer honning og selger godt.
RAW & PROCESSED
IHC, International Honey Commission, er en arbeidsgruppe under Apimondia, verdens birøkter-organisasjon. IHC har hatt et arbeid de siste årene for å synliggjøre forskjellen mellom flytende og rørt honning. Begrepene de har valgt er raw og processed.
Mulig disse begrepene ikke er de beste? Raw honey … finnes det urå honning? Og processed honey høres temmelig industrielt og hig tec ut. Vil disse gi god opplysning til kunder som ønsker ærlig honning? Jeg er redd for at disse vil skape flere spørsmål og mer forvirring.
BIRØKTERE PÅ BARRIKADENE
En begrepsrydding er til alles nytte og gjør ære på bienes flittige arbeid. Særlig er stor-forhandlere viktige. Vi finner i dag undergravende fy-ord flere steder i deres kommunikasjon på nettsider og etiketter. Disse når ut til et stort publikum og skaper mye forvirring hos kunder (og mulig fare for endel aggresjon blant birøktere). Det er viktig at disse går foran som et godt forbilde. Vi ser at HC har kuttet ut ekte, bruker norsk istedenfor, og kommuniserer hvorfor – et viktig skritt i riktig retning. Neste på listen i HCs kommunikasjon er begrepet naturlig. Dette bruker de, til en mulig kortsiktig gevinst, men sager sakte men sikkert av grenen de sitter på sammen med oss alle.
Flere i kostholds- og sunnhetsmiljøet bruker også fy-ordene. Dessverre! For disse har ofte stor troverdighet og gir dårlige signaler som ødelegger for vårt fabelaktige råstoff. Antakelig mer i uvisshet enn av uvilje.
Jeg vil oppfordre alle birøktere til dugnad. Det er vi som er ekspertene. Det er vi som har den største troverdighet. Vi må erverve oss tilstrekkelig med kunnskap og stige opp på barrikadene. Bli synlige, bruke SOME, skape debatt. Bruk dugnadsånd og ikke pekefinger – i denne kampen er alle vinnere (eller tapere). Luk ut fy-ord. Honning er eksklusivt og deilig og fortjener vår innsats for å beskyttes.
TULLEORD
Det er unødvendig å omtale tulle-ord som kaldslynget og kaldpresset. Alle birøktere vet jo at honning + voks + varme er umulig. Har du renset lysestaken i vasken med varmt vann? Tett sluk . . . og tett slynge. Å skrive kaldslynget på etiketten avslører inkompetanse.
