Tekst: Tora Fougner-Økland / Foto:  Kevin Thiele (CC-BY)

Fortellingen om blomsten og bien er en suksesshistorie som går tilbake millioner av år. Da evolusjonen «oppfant» blomstring som et knep for å reprodusere seg for 125 millioner år siden, spredte trenden seg raskt og tok til slutt helt over – i dag er 80% av alle plantearter vi vet om blomstrende planter.

Siden da har blomster utviklet et enormt mangfold av fasonger, farger, størrelser og dufter. Men fortsatt bruker de fleste blomstrende plantene som ikke er avhengige av vindpollinering (ja, et gresstrå er faktisk en blomst!) de samme triksene. Sterke dufter og søt nektar lokker sultne, pelskledde insekter til å fylle nektarmager og pollenkurver.

Men nektar inneholder mye sukker og koster planten mye energi å produsere, så noen blomster har tatt i bruk noen ekstra triks for å sørge for at de får god nok pollinering igjen for nektaren sin – eller så dropper de nektaren helt. Her er noen av de finurligste triksene i boka.

1: Balansekunstneren

Historien om blomsten og bien har nok ikke alltid vært en kjærlighetshistorie. Sannsynligvis startet symbiosen med at insekter forsynte seg godt av sporene som plantene skulle begynne å formere seg med, og det kan ha tatt litt tid før nektaren fløt og alt gikk sin summende gang til planter og insektenes beste.

Dette litt turbulente forholdet finner vi fortsatt igjen i noen planter i dag. Yucca-planter i Nord-Amerika (feks. Yucca glauca)  lever i en symbiose som balanserer på en knivsegg. Den pollineres så vidt vi vet kun av èn bestemt nattsvermer. Denne nattsvermeren er mer fingernem enn de fleste andre flyvende gjestene som besøker Yuccaen for å hente nektar. Hun har nemlig droppet den typiske, lange tungen som de fleste sommerfugler og nattsvermere har. I stedet har hun noen «tentakler» ved munnen, som lar henne pakke det klissete pollenet sammen til en ball hun bærer med seg videre.

Ofrer frøene sine

Så langt ser fortellingen ut som en kjærlighetshistorie om et par som er som skapt for hverandre. Men når nattsvermeren kommer flyvende til en Yucca med pollenballen sin, tar historien en ny vending. Førsteprioriteten hennes er å legge egg der frøene til planten vil utvikle seg. Når hun har gjort dette skraper hun av litt av pollenet hun har tatt med seg i kulen sin, klatrer til tuppen av blomsten og sprer pollenet forsiktig utover, slik at blomsten blir pollinert. Hun flyr videre, men tilbake ligger eggene hennes, som vil klekke og bli til sultne larver.

Disse larvene vil spise seg gjennom yucca-frøene de klekkes i. Dette er en stor pris å betale for Yuccaen som er verten deres. Hvis planten får for mange larver i frøene, skjer det derfor noe ganske spesielt: planten «aborterer» frøene, og de slutter å utvikle seg. Planten mister avkommet sitt, og larvene dør før de blir voksne.

Yuccaen ofrer altså sine egne frø for å skaffe ekstra godt og dedikert pollineringshåndverk. Dette er ekstra viktig for planten som gjerne bruker 5 år på å blomstre. Vi vet foreløpig ikke hvordan planten merker hvor mange larver hun har på besøk, eller hvordan hun bestemmer seg for at nok er nok. Men moren til larvene vet at hun ikke kan legge for mange egg på ett sted. Hun merker til og med blomsten med en spesiell lukt som forteller andre besøkende at denne blomsten allerede er opptatt.

2: Parfyme-fella

Orkidéene i den såkalte bøtteorkide-familien bruker gjerne krefter på å lage god lukt – men ikke for å lokke til seg nektarsultne bier. I stedet byr de på en slags cologne som hann-orkidiébier vet at hjelper dem med å finne en partner. Han gnir seg mot en del av orkidéen for å samle duftoljene, men er han ikke forsiktig faller han ned i et lite kar med klissete væske. Veggene i dette karet er fulle av små, glatte hår som gjør at han ikke klarer å klatre oppover kanten.

Men det finnes en rømningsvei. Akkurat innenfor rekkevidde er det to trinn han kan bruke for å klatre inn i en smal gang som leder ut til friheten. Men når han kommer seg inn i denne nødutgangen trekker den seg sammen, slik at det bare er så vidt han klarer å krype gjennom. I denne gangen sitter det allerede to sekker med pollen. Dette er det eneste pollenet orkidéen vil produsere. Pollenet limes fast på ryggen til hannbien, og han flyr avgårde med to pollensekker balansert oppå seg. I jakten på mer parfyme vil han nå besøke en ny orkidé, og han har kanskje uflaks igjen og havner nedi væsken. I så fall vil han pollinere orkidéen når pollenet han har på ryggen blir igjen på vei ut nødutgangen på neste blomst.

 

Hvorfor i alle dager vil denne blomsten gjøre ting så vanskelig for seg selv? Denne bien er kanskje den eneste bæreren av hennes arvestoff. Hva om han blir spist før han klarer å pollinere en annen orkidé? Naturen finner ofte tilsynelatende upraktiske løsninger, men vi kan prøve å gjette. Proteinspekket pollen koster mye for en plante å lage. Dette gjelder særlig for en orkidé som ikke har røtter i bakken, men vokser på tregreiner eller andre planter. Kanskje vil hun slippe å måtte lage mer pollen enn absoutt nødvendig? I det minste sikrer denne veldig spesialiserte hannbien at pollenet hennes ikke havner hos feil art.

Sexdukken

En del andre orkidéer spiller også på hannbier som vil parre seg, men bruker en mer direkte taktikk. De forkler seg som en hunnbie eller hunnveps, og kan slippe ut dufter som lokker til seg hannbier. Hannene som blir lurt setter seg på blomsten og forsøker å parre seg med den, og blir i akten vippet mot punktet der orkideen har lagret pollensekkene. Når han gir opp og flyr videre, tar han med seg pollenet i en liten ryggsekk.

 

 

Pollineringsspaken

Få av plantene vi har skrevet om så langt finnes i nordlige strøk. Det kan nesten virke som at slike pollineringstriks er noe fjernt og eksotisk. Rett nok har vi et mindre mangfold av insekter her i Norge enn ander deler av jorda, og dermed færre nisjer som planter kan utnytte, men vi finner også noen finurlige triks her hjemme. Du kan for eksempel kjenne igjen salviefamilien på et familieklenodie som sørger for god pollinering. Blomstene er formet slik at for å komme frem til nektaren med tungen sin, må humla eller bien skyve til side en slags port. Dette dytter ned en liten spake på blomsten som planter en haug pollenkorn trykt og godt på ryggen til humla, der det er vanskelig for henne å komme til for å pakke pollenkurvene sine. (videoen er på tysk, men viser godt hvordan det fungerer!)

 

Tekst: Tora Fougner-Økland Foto: Oskar Hafstad

Det er i dag liten tvil om at honning virker antimikrobielt. Det høye innholdet av sukker, syrer og andre bakteriedrepende stoffer gjør at honning har blitt brukt som medisin i århundrer, og medisinsk honning brukes i dag gjerne til sårbehandling ved antibiotikaresistente infeksjoner i både mennesker og dyr.

Honning er ikke bare honning

I tillegg er det noen honninger som inneholder stoffer som gir dem ekstra kraftige antimikrobielle egenskaper, som den berømte manukahonningen du finner på helsekostbutikken. Tidligere har man funnet svært høye nivå av mange av de samme stoffene i røsslynghonning, men har ikke fått samme eksklusive status som manukahonning. Disse bakteriehemmende stoffene er selvfølgelig ikke bare til fordel for oss mennesker. Tvert imot kan de ha enda større betydning for helsen til insektene som lever av nektar. Sunne bier trenger tilgang på mange forskjellige trekkplanter, og man har vist at noen honninger kan minke skaden fra parasitter som nosemamidden. Men til nå har man ikke klart å sette fingeren på hvilke mekanismer som gjør noen honninger bedre enn andre for biene. Det har forskere ved Royal Botanical Gardens i Kew gjort noe med.

Smaksmeny for parasitter

I håp om å finne en konkret funksjon jobbet forskerne med den encellede parasitten Crithidia bombi. Den kan leve i tynntarmene i mange forskjellige humlearter, og slekningene dens utgjør en stor gruppe insektparasitter. Denne parasitten svekker hele humlenes samfunn; dronningenes eggleggingsevne svekkes, arbeiderne samler mindre pollen, og det fødes færre og mindre motstandsdyktige larver. Parasitten er så vanlig at den finnes i opp til 80% av alle humler, og blir mer skadelig når humler opplever annet stress, som matmangel eller annen sykdom.

Denne parasitten fikk svømme rundt i uttrekk fra forskjellige honninger, slik at forskerne kunne se hvor raskt den formerte seg. I tillegg til røsslynghonning brukte forskerne 12 forskjellige sortshonninger fra blant annet klokkelyng, kløver, lind, raps og løvetann. I de fleste honningene oppførte parasitten seg normalt, og honningen så ikke ut til å ha noen spesiell effekt. Men i honning fra røsslyng skjedde det noe spesielt: parasitten kunne ikke formere seg i det hele tatt.

Et nytt stoff

Forskerne fant ut at et stoff i lynghonningen gjorde at parasitten ikke kunne utvikle en flagell, eller hale. Uten halen kan ikke parasitten feste seg i humletarmen som vanlig, og kan heller ikke formere seg. Stoffet fikk navnet callulen, etter det latinske navnet for røsslyng, Calluna vulgaris. Humler som fikk spise ren callulen ble sjeldnere smittet og hadde mildere symptomer enn vanlig. Dermed er forskerene sikre på at det er særlig dette ene stoffet som gjør lynghonningen spesielt gunstig for humlene.
En studie med så tydelige resultat kan fortelle oss mye. For det første er det svært mulig at callulene og andre stoffer i honning kan ha liknende effekt på parasitter og sykdommer som rammer andre dyr, inkludert mennesker. I tillegg finnes callulene sannsynligvis i mange forskjellige planter, og kan dermed spille en viktig rolle i helsen til andre pollinerende insekter. Ved tap av naturmangfold kan pollinatorene miste viktige våpen i kampen mot parasitter, sykdommer og landskapsendringer. Vi kan bare håpe at lyngheiene våre består i lang tid fremover!

Sulten på mer bieforskning? Du kan lese mer om hvordan bier selvmedisinerer her, eller se alle artiklene våre her.

Koch, H., Woodward, J., Langat, M. K., Brown, M. J., & Stevenson, P. C. (2019). Flagellum removal by a nectar metabolite inhibits infectivity of a bumblebee parasite. Current Biology.

Artikkelen er publisert i Current Biology og kan leses her.

ByBi wanted with The Pollinator Passage to set urban biological diversity on the agenda. We wanted to mobilise the grasroot of Oslo to built good living spaces for the urban pollinators – from extensive flowering farming areas to small statements like daicies in a balcony pot. The project was financially supported by the Environmental Directory of Norway.

From the launce in 2015 until today the Passage has expanded throughout the city of Oslo, creating flowering steping stones where pollinators find food and shelter all over the city. ByBi has initiated various scientific programs to monitor and measure the results, eg Salsa Ergo Sum where the foraging behavoiur of the honeybees are decodes from their dance language. Since 2015 Norway has formed a National Pollinator Strategy, designed an Urban Agriculture Program of Oslo where pollinators are an important part, Oslo has establisted several urban agriculture sentres and also a strategi for greening of roofs and facades. ByBi is proud to be the motivator for the citys cementries, being responsible for huge green spaces, to establish pollinator friendly management. Likewise in the three royal gardens of Oslo.

Today we have created an important and longed for service in our program ByBi Bistår where we help public and privat companies and organisations to do professional and long term choices for the best of our smallest citicens, the pollinators.

Foto: ByBi/ Ragna R Jørgensen

Pollinatorene gis omfattende støtte verden over, i nasjonale og internasjonale tiltak. I Norge ble Nasjonal pollinatorstrategi lansert i mars 2018, med formål å bedre pollinatorenes levevilkår i landet vårt. Strategien ledes av Miljødirektoratet og Landbruks- og matdepartementet, og støttes av store aktører som Norsk Hageselskap, Universitetene, kommuner og fylkeskommuner, Statens Vegvesen, Forsvarsbygg, Avinor, Norges Birøkterlag, Mattilsynet  mfl.

I byene trenger bier, humler, sommerfugler og alle andre pollinatorer både mat og bolig hele året. Har du sett den flotte Humleplakaten om viser Norges 35 arter? Link nedenfor – bestill en plakat, og inviter nabolaget til en lokal humlevandring. Alt om humler finner du hos La humla suse, blant annet invitasjon til populære humlevandringer og kriterier til gode humlebol. Humler er i familien bier/apidae, det er også våre 172 arter av solitærbier. Naturmøteplassen har god beskrivelse om hvordan du bygger hoteller for disse.

Planter du bievennelig mat, gjør du en viktig jobb for byens minste innbyggere. I prosjektet pollinatorpassasjen knytter vi sammen alle byens initiativer, fra kommunens blomsterenger til din egen verandakasse. I Blomstermenyen finner du tips til velsmakende vekster som vil invitere massevis av pollinatorer til ditt nærmiljø.

I et samarbeid mellom ByBi og Mester Grønn har vi utviklet pollinatorinformasjon rettet mot barn. Dette består av et informativt Polinator hefte_ByBi og en flott plakat.

Fylkesmannen i Oslo og Viken har i samarbeid med NINA og NMBU utviklet brosjyrer og plakater som forteller Norges 35 humlearter og 170 solitærbiearter.
Humlebrosjyre
Solitærbie brosjyre
Humleplakat
Solitærbier plakat

Frode Ødegaard er en av Norges mest informerte eksperter på ville pollinatorer. Han er vitenskapelig rådgiver ved NINA, Norsk Institutt for Naturforskning. Jobber i Trondheim.
Kunnskapsstatus for pollinerende insekter i Norge

Trykk her for å lese BlomsterfluebrosjyreEndelig4oktober2022(150dpi)Oppslag (1)

Med seminaret ønsket vi å skape en plattform for kunnskapsformidling og –utveksling hvor beslutningstakere skal bli motivert til å investere i tiltak som skaper gode leveområder for pollinatorer i offentlig og privat byrom. Her finner du presentasjonene. ByBis prosjektleder var biolog Daniela Fucks.

Program

1-Anders Nielsen
Forsker ved UiO/CEES. Introduksjon til temaet pollinering og pollinerende insekter og hva som truer dem og deres leveområder.

2-Markus Sydenham-Sydenham
Forsker ved NMBU. Mangfold av pollinatorer og deres krav til leveområdene. Hvordan kan man i praksis legge til rette for pollinatorer i byområder?

3-Kristina Bjureke
Kristina Bjureke, universitetslektor ved Naturhistorisk museum. Hvordan etablerer man slåttemark og hvilke pollinatorvennlige engplanter anbefales det brukt i blomsterenger? Oppsummering av framgang og problemer i produksjon av stedegne (Oslo-egne) planter og frøblandinger.

4-Magnus G Nielsen
Magnus Gommerud Nielsen, gartner ved Vestre Gravlund. Tilrettelegging for pollinatorer på Vestre gravlund.

5-Rune Skeie og Gry Ellen Ringstad
Rune Skeie og Gry Ellen Ringstad, landskapsarkitekter i Asplan Viak. Taket til Vega Scene, kino- og kulturbygget i Hauskvartalet, er et framvisningsobjekt når det gjelder innovative miljøløsninger – et innblikk i konseptet og prosessen bak.

6-Bengt Tovslid
Bengt Tovslid, salgssjef i Bergknapp AS. Hvilke utfordringer møter produsenter av vegetasjonsmatter på når de skal levere et produkt med krav til høy biologisk mangfold?

7-Bård Bredesen
Spesialkonsulent Bymiljletaten Oslo Kommune. Eksempler på etablerte blomsterenger i Oslo og de økologiske og økonomiske konsekvensene av at svartelistede planter sprer seg.

8-Jonathan Coleman
Daglig leder i NaturRestaurering. Kan miljøsertifiseringer som Breeam-Nor motivere eiendomsutviklere til å legge til rette for økt biologisk mangfold?

Camilla Brox, prosjektleder i ByBi. OmByBi Bistår
Grønn er ikke lik grønn – hvordan bedrifter kan bruke satsning på helhetlig økologiske løsninger i sin markedsføringsstrategi.

ByKubenpresentasjon