Pollinatorskolen

En bie er et insekt. En bie, flere bier, alle biene. 

I Norge har vi 208  ulike arter bier. 

Honningbien heter Apis millifera på latin. Honningbiene bor mange tusen individer sammen og disse kalles et bifolk. Et bifolk bor i en bikube og birøkter steller bikuben. En Birøkter kan ha flere bikuber på ett sted, en bigård

Ville bier er bie arter som lever i vill natur uten menneskets innblanding.  Det finnes tre ville biearter: Humler, som bor i små samfunn på opptil flere hundre individer, solitærbiene som bor alene, og honningbier som har funnet et godt hulrom å bo i, for eksempel i trær.

Huset til honningbiene heter en bikube. Dette er en ca 40l kasse som blir laget ulikt av ulike materialer verden over. For de solitære biene, som er bier som lever en og en, er huset deres gjerne en tynn kanal som i et bambusrør som er tett i enden. Der kryper den solitære biene inn og legger en liten matpakke sammen med ett egg, etterfulgt av en vegg og et nytt rom med egg og matpakke inni. Dette ser nærmest ut som små rom tett inntil hverandre, litt som i et hotell der rommene ligger vegg i vegg. Dermed kaller vi det et insektshotell. Det er gjerne ulike insekter som trives i ulike materialer. Humler bor i bol, gjerne under jorden.

Biene bor i et insektshotell, et bol eller en bikube. Dette kommer an på hvilken art bien er. Ulike Arter har gjennom evolusjonen utviklet ulike egenskaper og måter å overleve på.

Humler er også bier. 

Humler og bier er to ulike navn for to ulike insekter i bie slekten. 

Humler og honningbier bor forskjellig, men har litt samme farge, forskjellig størrelse og de liker samme mat. Mat for humler og bier er pollen og nektar fra blomster. Forskjellen er at en humle spiser fra mange forskjellige blomster på samme flyveturen, mens honningbiene henter pollen fra blomster i samme type blomst på en flytur.

Bier/pollinatorer/pollen oppsto for 130 mill år siden. Da fantes det fortsatt dinosaurer, mens biene var litt mer som en veps. De spiste pollen og nektar mens de fløy og tok ikke med seg noe tilbake til hjemmet sitt. Etterhvert endret blomstene seg, fra å være en og en blomst som pollinere seg selv, til å bruke vind og insekter til å flytte på pollenet for seg, fra en blomst til en annen. Dermed kunne blomstene spre seg med større avstand. Etter 100mill år ble bie arten honningbier, Apis millifera til. Det vil si at for 30 mill år siden ble honningbien en egen bie art som tok med pollen og nektar hjem til bifolket. Vepsen fortsatte som den var og noen bier hadde utviklet seg til å leve en og en solitære bier.

Biene pollinerer blomster og bidrar sterk til matproduksjon.

• Matsikkerhet: Biene bidrar til å pollinere planter som blir til både frukt og bær, til sammen er de med på å sørge for 30% dyrkede vekster). Og opptil 80% totalt av matvarer siden mye av den mat husdyr spiser må pollineres (fx Alf alfa, en nitrogenfikserende flerårig plante med dype røtter som bidrar til hummus bygging og er jordforbedrende, blir fôr til drøvtyggere).
• Frø til nye frukt og grønnsaker.
• Folkehelse: sørger for mat/næring
• Klima: økt vekst gir økt fotosyntese gir økt uttak av co2 fra luften
• Honningbiene gir oss honning.

Honning er en nektar som honningbier omdanner til honning ved å tilføre enzymer og bakterier. Honningens smak kommer fra blomstene biene har beitet på og siden hver blomsterart har ulik kjemi finnes det en stor smaksrikdom av honninger. Det finnes forskjellige typer honning. I norge er de mest kjente honningtypene sommerhonning og lynghonning.

En Birøkter steller honningbier. Honningbiene bor i bikuber som de lager honning i. En Birøkter sørger for at honningbiene har god plass å leve på og at biene holder seg sunne og friske.

Gå på kurs! ByBi tilbyr nybegynnerkurs som følger deg det første året som birøkter.