Kilde: Honey Analyses, Gian Luigi Marcazzan, BeeFarmer 04/2021

Teksten er oversatt og moderert av Ragna Ribe Jørgensen, leder av ByBi HonningHub. Godkjent av Marcazzan. Oversetters kommentar: Italienske Gian Luigi Marcazzan er engasjert i CREA, Council for Agricultural Research and Economics. (Bologna, Italia). I denne offentlige etaten jobber han som forsker og teknisk leder for kjemisk og sensorisk analyse på honning. Han er leder i Honey Sensory Group ved IHC, International Honey Commission (Apimondia), og er president for Italian National Register of Experts in the Sensory Analysis. Han er, som vi forstår, sentral på verdens-scenen i saker som dreier seg om sensorikk og honning.

Pollenanalyse, eller melissopalynologi, brukes i utstrakt grad til å bestemme honningers geografiske og botaniske opprinnelse. Analysemetoden er basert på vurdering av innholdet av pollenkorn som finnes naturlig i honning. Polleninnhold er en unik karakter ved honning, fordi produktet slik bærer med seg elementer av opprinnelsesplanten, som et fingeravtrykk eller identitetskort. Mitt ønske er å spre informasjon for å øke forståelsen og bruken av denne analysemetoden. Pollenanalyse kan gi viktig informasjon om honningbehandling, som slynging, filtrering, gjæring og enkelte typer honningforfalskning.

Pollenanalyse er svært komplisert, og krever lang trening. Melissopalynologer utvinner pollenkorn fra honning ved å sentrifugere en honningoppløsning. Pollenkornene blir så lagt under mikroskop. Analytikeren studerer form, størrelse, overflatedekor og andre morfologiske trekk for å identifisere de individuelle pollenkornene. Kornene er svært små, ofte 10-200 μm. Basert på mengde og relativ hyppighet av ulike typer pollenkorn, er det mulig å bestemme både botanisk og geografisk opprinnelse på honninger. Siden metoden er basert på gjenkjennelse og telling av pollenkorn, kan den kun brukes på honning som ikke er filtrert slik at pollen fjernes. (RRJ: dette dreier seg om superfiltrering og ikke vanlig siling vi gjør i Norge).

BOTANISK OPPRINNELSE

Som kjent inneholder honning pollen fra blomstene beitebiene har besøkt. En slik innblanding kalles ofte kontaminering, men i honningens verden kaller vi det en berikelse. En blomsts pollenkorn faller fra støvbærerne, og ned i nektaren. Mengde av pollenkorn som faller ned er plantespesifikk, og varierer sterkt. Det finnes nektar der pollen naturlig er overrepresentert (nektar med store mengder pollenkorn), normalt representert, og underrepresentert (nektar med lite eller ingen pollenkorn). Eksempelvis inneholder ett gram nektar fra Robinia/Akasie
bare rundt 100 pollenkorn, mens ett gram fra Myosotis/Forglemmegei-nektar inneholder over 14.000.000. Har vi en 50:50-blanding av disse to nektartypene, vil mengde pollen derfor ikke korrespondere med mengde nektar.

Dette betyr at man ikke kan gi generelle regler for korrelasjon mellom mengde polleninnhold og botanisk opprinnelse. Altså er det ikke mulig generelt å si at en honning kan defineres som monofloral med en gitt prosent botanisk opprinnelse. Melissopalynologer må ha omfattende kunnskap om ulike plantearters forskjeller, og de må kjenne til ulike plantenes typiske polleninnhold.

For karakterisering av monoflorale honninger, eller sortshonninger, i Italia, har vi etablert krav til et minimum polleninnhold. For eksempel er akasiehonning definert som monofloral om mengde pollenkorn fra akasie er over 15% (av total mengde pollen fra nektargivende arter). For sitrus er grensen 10% (dvs underrepresentert), mens for edelkastanje og eukalyptus er grensen over 90% (altså overrepresentert).

De mange over- eller underrepresenterte pollentypene gjør det vanskelig å bestemme botanisk opprinnelse. Derfor anbefales det at andre karaktertrekk ved honning vurderes parallelt, som sensorisk analyse og fysiokjemiske data.

GEOGRAFISK OPPRINNELSE

Honning inneholder ikke bare pollen fra de vekstene biene trekker på, men også pollen fra andre planter som kommer inn i honningen på andre måter. Biene henter pollen fra flere ulike planter for å tilfredsstille sine behov, om de er nektarproduserende eller ei. Når pollen først er tatt med inn i kuben, kan dette pollenet berike nektaren, dvs sekundær berikelse. Tertiær berikelse skjer under slynging (for eksempel fra tavler som inneholder pollen). Kvartær berikelse kommer med vinden fra pollen produsert av vindpollinerte vekster.

Mange typer pollen ender altså til slutt opp i honning, noe som kan medføre utfordringer når botanisk opprinnelse vurderes. Det motsatte er tilfelle med geografisk opprinnelse. Pollenvariasjon i honning er konsistent med floraen i et spesifikt område, og gjenspeiler blomstrende vekster fra landskapet der den aktuelle honningen ble produsert. Det er derfor mulig å bestemme hvor honning ble høstet.

SENSORISK ANALYSE

Sensorisk analyse er evaluering av et produkt gjennom sansene. Det er viktig å understreke forskjellen mellom sensorisk analyse, og å smake på et produkt. Sensorisk analyse brukes for å finne ut om mat likes, hvem som liker hva, og hvorfor, for å beskrive forskjellen mellom produkter, og for å studere produkters sensoriske profil. Sensorisk analyse er en vitenskap, en definert analytisk metode. Metoden er blitt verifisert av ISO, International Organization for Standardization.

I sensorisk analyse er det mange variabler som kan påvirke resultatet. Derfor er det nødvendig å bruke kyndige sensorer som jobber sammen i et ekspertpanel. Prosedyren må følge beskrevne regler, og statistisk evaluering må anvendes. Sensorisk analyse gir essensiell informasjon som kompletterer andre typer analysemetoder. Kjemisk analyse gir informasjon om et produkts kjemiske sammensetning, dens næringsinnhold, og mulig ernæringsmessige verdi. Fysiokjemiske metoder forteller oss om komposisjon og fysisk karakteristikk. Ingen av de to sistnevnte kan gi informasjon om forbrukeres reaksjoner, til det trengs sensorisk analyse.

Sensorisk analyse er anvendbart til mange formål, som et offentlig kontrollverktøy, i vitenskapelig forskning, teste et produkts kvalitet, gi informasjon forbrukeres preferanser mm. Det er også nyttig for birøktere, fordi det gir ham eller henne verdifull kunnskap til å smakskarakterisere honningen sin, gi honningen riktig merking, og til å veilede forbrukere.

HONNINGVURDERING

I honningvurdering brukes analytiske metoder hovedsakelig av to grunner:

1. Som et objektivt analytisk verktøy
a. For å studere, evaluere og kontrollere botanisk opprinnelse
b. For å vurdere kvalitet (f.eks. gjæring, odør av røyk, metallisk smak)
2. Som et verktøy til å markedsføre honning og øke dens verdi

Monoflorale honninger har ulik sensorisk karakter. For å få et komplett og realistisk sensorisk bilde av honningen, må den ha vært samlet over flere år, et større antall eksemplarer må inngå i studien, og de må komme fra forskjellige områder. Etter et nitidig arbeid, utformes et datakort honningen med sensorisk informasjon. Til kortet tillegges informasjon fra både en fysiokjemisk, og en mikroskopisk analyse.

PRODUKTPRESENTASJON

Ved å trene seg i sensorisk analyse, vil birøktere forbedre presentasjonen av honningen sin. De vil kunne gjenkjenne botanisk opprinnelse på sortshonninger, og bruke korrekt beskrivelse på etiketter. Dette siste er essensielt i Italia, fordi nesten 50% av all honning selges som sortshonning.

Ved å lære seg å kjenne produktet og dets uendelig med variasjoner av duft og smak, kan birøktere vekke nysgjerrighet rundt honningers sensoriske aspekter rettet mot forbrukere, i skoler og på markeder. De lærer seg å tilby et større sortiment av ulike produkter og de lærer seg å forstå kundenes preferanser, og å tilby dem de produkter de etterspør.

Sist, men ikke minst, brukes sensorisk analyse i honningkonkurranser. Konkurranser er et kraftfullt verktøy for å markedsføre honning bredt. Med små kostnader kan mye promotering gjøres, noe som er nøkkelen til salgssuksess. Derfor har honningkonkurranser over tid, båre regionalt og nasjonalt, florert over hele Italia i mange år.

FOR MER INFORMASJON

Man blir ikke en sensorisk analytiker over natten. Det kreves spesiell kompetanse, et fysisk og mentalt talent, sensitivitet, konsentrasjon og god helse. Italia har lange tradisjoner i utdannelse av honningeksperter. For mer info, se her

Les original tekst 2 Gian Luigi Marcazzan 2104 April Bee Farmer Proof – 22-23

Tekst: Av Ragna R Jørgensen, prosjektleder for ByBi HonningHub
Design: Synne Hemsen Berg, ByBi merkevareleder

Det finnes nå 286 honningeksperter i Italia, spredt utover hele landet. Disse har gått gjennom en offentlig godkjent utdannelse, og er registrert hos CREA, de Italienske landbruksmyndigheter.

Ekspertene jobber med profesjonalisering av birøktere, kursing av fagfolk innen gastronomi og sensorikk, samt opplysning rettet mot forhandlere og forbrukere. Systemet rundt honning beskrives som like godt utviklet som for ost og vin, olivenolje og skinke.

I verden for øvrig er formell strukturering rundt honning fragmentert. Birøktere anses ofte som annenrangs bønder, og honning ikke en like viktig vare som melk, korn og kjøtt. I et historisk perspektiv er dette forunderlig. For honning har i tusener av år vært høyt skattet og elsket. Da urfolk – med sin jeger- og sankerdiett basert på kjøtt, røtter og vekster – for over 8000 år siden fant honning, må ha trodd de oppdaget et gudommelig stoff. De skattet honning så mye at de hugget honningsanking inn i grotteveggene sine. Lignende beæring av honning finner vi på tusenvis av år gamle steintavler i India, og på helleristninger i Sør-Afrika. De risikerte livet i bratte klippevegger og høye tretopper. Honning er blitt ofret som gudegave, brukt som et verdifullt byttemiddel, fulgt faraoer over til dødsriket, og konservert avdøde konger. Bier har blitt preget på antikke mynter, og dyrket som guder. I gamle Egypt fantes det birøktere som fraktet bifolk i leirrør opp og ned Nilen på ulike trekk.

Rundt 500 f.kr. fant India sødme i sukkerrør, og en tøff industri var på vei. Sukkerrør ble importert til nord- og Sør-Amerika, fulgt av afrikanske slaver og en produksjon som farget sukkeret rødt av blod. På 1800-tallet ble det oppdaget at sukkerbeter kan lages sukker av. Sukkerbeter er røtter som kan vokse i kaldere strøk, som fx Danmarks danesukker er baser på. Utover 1800-tallet ble sukker raffinert og det billige hvite gullet skjøv honningen bakerst i skapet. Nå finner vi honning mest som sødme i te-koppen, hvor dens levende virkestoffer forsvinner og smaksrikdommen skjules. 300 g pp honning bruker vi i Norge årlig, mot 24 kg sukker.

HONNINGSTANDARDEN

Verdens birøkt har et felles organ i Apimondia (1897). Dette er en føderasjon av mange av verdens land, hvorav flere er aktive i ulike arbeidsgrupper. Apimondia skal samkjøre forskning, jobbe politisk, og bistå til økonomisk trygghet innen røkternæringen. Det store samlingspunktet er Apimondia-konferansen, som arrangeres annethvert år.

Det tok 100 år før Apimondia i 1990 så nødvendigheten av å opprette en egen honninggruppe, International Honey Commission. IHC skal jobbe med å sikre honning som et solid landbruksprodukt. Kommisjonens første oppgave var å utvikle en standard for honningkvalitet. Alt tidligere arbeid ble gjennomgått, og standarden ble publisert i Apidologie i 1997. Dette er basis for oppdatering av honningstandarden i Codex/FAO og i EUs honningdirektiv – som vår honningforskrift baseres på. Standarden beskriver faktorer som lar seg måle med instrumenter, som enzymaktivitet, HMF-nivå, vanninnhold, sukkertyper og Ph-verdier. Honning er et beskyttet begrep, og om standarden ikke overholdes, kan benevnelsen honning ikke brukes.

CODEX definerer honning: Honey is the natural sweet substance produced by honey bees from the nectar of plants or from secretions of living parts of plants or excretions of plant sucking insects on the living parts of plants, which the bees collect, transform by combining with specific substances of their own, deposit.

HONNING – VELSMAKENDE OG VARIERT

Honningstandarden er ikke noe vi mennesker har funnet opp. Dette er bienes standard, bienes krav til honningen sin. Kriteriene er noe vi birøktere kjenner godt til, og noe vi etterstreber å ivareta så opprinnelig og uendret som mulig i vår honningbehandling.

Standarden beskriver imidlertid tørre tall og fakta. Honning har potensialer langt utover dette. Honning består av flere hundre ulike aromaemner som gir en enorm smaksvariasjon. For å kunne glede oss over honningens kulinariske verdier, er det ikke instrumenter, men sanser som må til. Og det er her italienernes unike ekspertise ligger. Verden trengte de italienske velutviklete ganer for å åpne for honningens sanselige mangfold.

SENSORIKK

Med en raskt økende verdenshandel utover 1900-tallet, ble det behov for kvalitetssikring. Teknikker for å smaksevaluere kaffe, te, vin og smør, fisk og kjøtt mv vokste frem. Slike kvalitative vurderinger hadde i disse tidlige dager ingen formelle rammer, og var avhengig av subjektive vurderinger av smakseksperter. Gradvis utviklet praksisen seg til en disiplin kalt sensorisk analyse, med smakspaneler, protokoller og objektive strukturer. Det var italienerne som brakte honningsmaking inn i formelle rammer, og med fininnstilte ganer og kloke strategiske hjerner, bygget de opp den nevnte ekspertlisten L’Albo Nazionale degli Esperti in Analisi Sensoriale del Miele, ALBO for kort. IHC er senere blitt oppdatert med en egen avdeling for honningens sensoriske kvaliteter, og her sitter selvfølgelig Italia – ved honningekspert Gian Luigi Marcazzan – ved roret.

Italias matkultur er del av landets identitet og er i særdeles grad lokalt forankret. Hver region har sine oppskrifter laget med stor kjærlighet til lokale råvarer. De har dyp lidenskap for sitt terroir, for landskapets forutsetninger med årlige klimatiske variasjoner. Når italienerne tok tak i honningen, var det naturlig for dem å jobbe med de ulike lokale beitevariasjonene. Sentralt i ekspertenes arbeid ble derfor å definere sensoriske profiler på sortshonninger. Pr dd er 22 varianter definert i denne referanse-databasen, som fx akasie, edelkastanje og solsikke, lavendel og timian. Smaksbildet på de ulike sortshonningene er såpass stabil at beskrivelsen er globalt gyldig. IHC har fulgt opp med å utvide datakortene med pollenanalyse og fysiokjemisk analyse, pr dd har 15 sortshonninger fått definisjon. Italienerne forsto viktigheten av å heve kompetansen rundt honning og etablerte tidlig en utdannelse, med første kull ut i 1979. Marcazzan leder utdannelsen.

OPPRINNELSESLAND OG MERKING

Det følger at det er meningsløst for italienerne å ikke merke honningglasset med land honningen er produsert, og gjerne også landsby. Derfor kreves det at alle opprinnelsesland noteres på importhonninger. Dette kreves også i Kroatia, Hellas og Kypros. Dette gir sporbarhet som forebygger honningforfalskning, og også motiverer også birøktere til å legge inn ekstra innsats i sin birøkt. I de øvrige land, som i Norge, er det tillatt å merke importhonninger med generelle beskrivelser, som «blanding av honninger fra EU og land utenfor EU». IHC anbefaler på det sterkeste at merkeregler følger italienske krav, særlig fordi markedet flommes over av forfalsket honning.

HONNING – ET «FREMRAGENDE PRODUKT»

Italia er et land med lange mattradisjoner. De kjenner sitt jordmonn og vet hvor viktig klima og varmevariasjon. Med stor kjærlighet til sine råvarer gir de dem hedersplass på sine kjøkken, og lager retter med ofte unik adresse. Italia er kjent for et stort regionalt mangfold som serveres. Balsamiko Emilia Romagna, San Marzano tomater fra Campania, Pecorino Toscano fra Toscana, Ricotta Romana fra Lazio, Bitto fra Lombardy der kuene beitende i kalde fjellstrøk. Disse er alle D.O.P.-registrerte, dvs «fremragende» matvareprodukter, lokalt dyrket og pakket, med beskyttet opprinnelsessted. Olivenolje har fleste D.O.P.-registreringer. Nå har honning fått sine to første D.O.P.sertifikat – en kastanjehonning og en akasiehonning, begge produsert i Lunigiana. Italienerne gir seg ikke – bravo!

RINGVIRKNINGER

Italia har gått foran og gjort et imponerende arbeid med å styrke honningproduksjon som en solid og innovativ næring. IHC følger opp, med en rekke andre land i kjølevannet. Jeg deltok på utdannelsen ved ALBO i 2019, og der deltok folk fra ti ulike land, fra Korea til Australia, Hellas og Canada. ByBi HonningHub bidrar i et svenskt EU-finansiert prosjekt hvor vi har sendt inn 70 NM-honninger fra 2020 – et kartotek over Skandinaviske honninger skal bygges opp. Vi jobber også med å definere norske sortshonninger. En stor innsats verden over er altså i gang for å hjelpe honningen ut av syltetøyhyllene og over i delikatessediskene – der den hører hjemme.

We are proud of the honey our hives produce and have chosen our best ranking ByBi honey from 2019 to enter into the London International Honey Award 2020. Our choice: Gartneriet Bygdø Kongsgård, a liquid multi-floral autumn honey. OUR HONEY RECEIVED GOLD! EU’s Honey Directive, Quality Services International; Basic chemical analysis This tasty autumn honey is describes by our sommelier as such: Culinary characteristics

Honey is an exquisite product with a range of flavour, varying from mild and sweet raspberry honey to the complex and sharply bitter chestnut honey. Honey is a product of nature created by the harmonic relationship between bees and flowers. The flavour, colour and aroma of honey is determined by each unique flower’s nectar that the bees harvest. The nectar is transformed by the bees into honey by adding enzymes and probiotics, as well as reducing the water content from about 80% to under 20%. The consistency of honey is determined by both the composition of sugar in the nectar and how the nectar is matured by the bees. The sugars create the graininess of various honeys whereas the maturing process determines the thickness of that honey.

ByBi has five apiaries in various locations in Olso. Despite their close proximity, the floral diversity, landscape and microclimate in the city results in distinct flavours from each terroir. Due to the exciting differences, we taste in the honey, we harvest each apiary separately in order to preserve and highlight the unique flavours from each part of the city. Our five locations include Gartneriet Bygdø Kongsgård, Maridalen the surrounding forest area of Oslo and in the royal parks central in Oslo; Kongsgården, Oscarshall, Dronningparken. We harvest honey twice each season. Our Summer honey is harvested in July and our Autumn honey is harvested at the beginning of September.

We offer both liquid and creamed honey. The liquid honey is tapped straight from the extractor into our jars. The creamed honey is carefully stirred by hand for a couple of minutes every day for three to four days to break down the crystals into fine grains creating a smooth creamy texture. Our honey is neither heated nor contains additives. The liquid honey will crystalise over time, which is a natural process and does not reduce its quality. Nevertheless, an undesirable uneven crystallisation may occur in some honeys. This can be reversed by placing the jar of honey in a bain-marie that is heated to 40°C, slowly melting the honey. Heating the honey at a temperature of maximum 40°C will not significantly alter the honey’s properties and quality.

Storage: Honey is a live product that is affected by the air, scents and temperature of its surrounds. You will preserve your honey’s properties by storing it in a dark, dry and cool environment (about 18°C). We also package our honey in glass jars as opposed to plastic to ensure no unwanted flavours are transferred to your honey.

The aroma profile is created by our honey sommelier Veslemøy Hvidsten Aromakart 2019
You can buy our honey here.
Join our ByBi smakslab

ByBi is approved by the KSL and all of our beekeepers are certified. Our Oslo honey is tested for city-related toxins and does not contain detectable levels.

Vi er meget stolte av honningene våre. Vi har selv kåret ByBis beste 2019-honning og deltok med denne i London InternationalHoney Award 2020 : Gartneriet Bygdø Kongsgård, flytende høsthonning 2019, multifloral. EUs honningdirektiv; Kvalitetsgaranti. Kulinarisk karakter. HONNINGEN BLE EN GULLVINNER!

Honning er et fantastisk produkt med stor smaksrikdom, alt fra lett, mild og søt som bringebærhonning, til så bitter og kompleks at man skutter seg, som kastanjehonning. Honning er et rent naturprodukt, produsert av naturen selv i et samspill mellom blomster og bier. Blomstenektaren bestemmer smak, aroma og farge, og biene modner nektaren til honning ved å tilsette blant annet enzymer og melkesyrebakterier, samt å tørke nektaren ned fra ca 80% fuktighet til under 20%. Konsistens på honning påvirkes av både blomster og bier. Blomstenes sukkersammensetning bestemmer grad av kornethet i krystalliseringsprosessen og bienes nedtørking tykner honningen til seigtrennende.

ByBi har fem bigårder i Oslo. Selv om de ligger nær hverandre er landskapet, vegetasjonen og mikroklimaet ulikt. Dette terroiret setter preg på honningen. Vi holder derfor innhøsting fra våre ulike bigårder separate slik at honningen fra hver bigårds unike kulinariske kvaliteter kommer frem. Våre bigårder i Oslo ligger på Gartneriet Bygdø Kongsgård og i Slottets parker; Kongsgården, Oscarshall og Dronningparken, samt i Maridalen. Disse høster vi i to omganger gjennom sesongen, sommer og høst. Sommerhonning er høstet i midten av juli og høsthonning i begynnelsen av september.

I ByBi har vi både flytende og kremet honning. Den flytende er slynget rett ut av tavlene og tappet på glass, den kremete har vi forsiktig rørt i noen minutter i tre-fire dager for å styre honningens naturlige krystalliseringstendens til ønsket myk konsistens. Honningene er hverken varmebehandlet eller tilsatt fremmedstoffer. I den flytende honningen vil krystallisering oppstå over tid. Dette er en naturlig prosess og forringer ikke honningen. Noen honninger krystalliserer imidlertid ujevnt og grovkornet og gir en ubehagelig munnfølelse. Om du oppdager uønsket konsistens i din honning kan du sette honningglasset i vannbad på under 40◦ til krystallene smelter, og honningen blir flytende igjen. Oppvarming under dette nivået endrer ikke vesentlig honningens karakter og sammensetning.

Oppbevaring: honning er et levende råstoff som påvirkes av omgivelsenes lukt, fuktighet og temperatur. Å bevare honningens egenskaper gjør du best ved lagring mørkt og kjølig, rundt 18 grader. I ByBi bruker vi glass og ikke plast-produkter som kan gi uønsket smak til honningen.

Aromakart over årets honninger er utarbeidet av vår honningsommelier Veslemøy Hvidsten Aromakart 2019

Her kan du kjøpe honningen vår.
Bli med på ByBi smakslab

ByBi er KSL-godkjent (Kvalitetssikring i landbruket) og alle våre birøktere er sertifiserte. Vår Oslo-honning er testet for byrelaterte giftstoffer og viser ikke detektbare nivåer.

 

Tekst: Tora Fougner-Økland Foto: Oskar Hafstad

Det er i dag liten tvil om at honning virker antimikrobielt. Det høye innholdet av sukker, syrer og andre bakteriedrepende stoffer gjør at honning har blitt brukt som medisin i århundrer, og medisinsk honning brukes i dag gjerne til sårbehandling ved antibiotikaresistente infeksjoner i både mennesker og dyr.

Honning er ikke bare honning

I tillegg er det noen honninger som inneholder stoffer som gir dem ekstra kraftige antimikrobielle egenskaper, som den berømte manukahonningen du finner på helsekostbutikken. Tidligere har man funnet svært høye nivå av mange av de samme stoffene i røsslynghonning, men har ikke fått samme eksklusive status som manukahonning. Disse bakteriehemmende stoffene er selvfølgelig ikke bare til fordel for oss mennesker. Tvert imot kan de ha enda større betydning for helsen til insektene som lever av nektar. Sunne bier trenger tilgang på mange forskjellige trekkplanter, og man har vist at noen honninger kan minke skaden fra parasitter som nosemamidden. Men til nå har man ikke klart å sette fingeren på hvilke mekanismer som gjør noen honninger bedre enn andre for biene. Det har forskere ved Royal Botanical Gardens i Kew gjort noe med.

Smaksmeny for parasitter

I håp om å finne en konkret funksjon jobbet forskerne med den encellede parasitten Crithidia bombi. Den kan leve i tynntarmene i mange forskjellige humlearter, og slekningene dens utgjør en stor gruppe insektparasitter. Denne parasitten svekker hele humlenes samfunn; dronningenes eggleggingsevne svekkes, arbeiderne samler mindre pollen, og det fødes færre og mindre motstandsdyktige larver. Parasitten er så vanlig at den finnes i opp til 80% av alle humler, og blir mer skadelig når humler opplever annet stress, som matmangel eller annen sykdom.

Denne parasitten fikk svømme rundt i uttrekk fra forskjellige honninger, slik at forskerne kunne se hvor raskt den formerte seg. I tillegg til røsslynghonning brukte forskerne 12 forskjellige sortshonninger fra blant annet klokkelyng, kløver, lind, raps og løvetann. I de fleste honningene oppførte parasitten seg normalt, og honningen så ikke ut til å ha noen spesiell effekt. Men i honning fra røsslyng skjedde det noe spesielt: parasitten kunne ikke formere seg i det hele tatt.

Et nytt stoff

Forskerne fant ut at et stoff i lynghonningen gjorde at parasitten ikke kunne utvikle en flagell, eller hale. Uten halen kan ikke parasitten feste seg i humletarmen som vanlig, og kan heller ikke formere seg. Stoffet fikk navnet callulen, etter det latinske navnet for røsslyng, Calluna vulgaris. Humler som fikk spise ren callulen ble sjeldnere smittet og hadde mildere symptomer enn vanlig. Dermed er forskerene sikre på at det er særlig dette ene stoffet som gjør lynghonningen spesielt gunstig for humlene.
En studie med så tydelige resultat kan fortelle oss mye. For det første er det svært mulig at callulene og andre stoffer i honning kan ha liknende effekt på parasitter og sykdommer som rammer andre dyr, inkludert mennesker. I tillegg finnes callulene sannsynligvis i mange forskjellige planter, og kan dermed spille en viktig rolle i helsen til andre pollinerende insekter. Ved tap av naturmangfold kan pollinatorene miste viktige våpen i kampen mot parasitter, sykdommer og landskapsendringer. Vi kan bare håpe at lyngheiene våre består i lang tid fremover!

Sulten på mer bieforskning? Du kan lese mer om hvordan bier selvmedisinerer her, eller se alle artiklene våre her.

Koch, H., Woodward, J., Langat, M. K., Brown, M. J., & Stevenson, P. C. (2019). Flagellum removal by a nectar metabolite inhibits infectivity of a bumblebee parasite. Current Biology.

Artikkelen er publisert i Current Biology og kan leses her.