ByBi er Oslos urbane birøkterlag, og jobber for at Oslo skal være en summende by med et rikt biologisk mangfold. Vi står på barrikadene for at fremtidsrettet og bærekraftig birøkt skal være en naturlig og attraktiv del av fremtidens by.

Vi er et lokallag organisert under Norges Birøkterlag. Vi er dermed en forening, og styres av medlemmene gjennom årsmøtet. Hvert år velger årsmøtet et styre, som i praksis gir mandat til organisasjonens daglige leder gjennom året. ByBi sitt styre består av én styreleder og 6 ordinære styremedlemmer.

ByBi søker styremedlemmer for 2023! Som styremedlem i ByBi får du spille en viktig rolle i en liten og slagkraftig miljøorganisasjon, og dele av dine evner og din kompetanse i et miljø der den kan gjøre stor forskjell! I tillegg lærer du mye om både bier, birøkt og honning, da ByBi både er norges største lokallag for birøktere og et sterkt kompetansemiljø innenfor honningsensorikk og -smaking. 

 

For å male et bilde av hvordan det er å være styremedlem i ByBi tok vi en prat med avtroppende styremedlem Gregory Gijni. Gregory er CMO i House of Control Group, og ble valgt inn i styret i ByBi på Årsmøtet 2020. Siden den gang har han hjulpet ByBi med blant annet digitale flater, søkemotoroptimalisering, nettbutikk, annonsering og kontoadministrasjon på nett.

 

Gregory er også aktiv birøkter, og har biene sine på Hauketo i Oslo.

Hvordan har det vært å sitte i styret i ByBi?

– Det har vært gøy. I starten var det koronapandemi og jeg hadde litt mere tid tilgjengelig til å dyrke interessene mine. Jeg tok grunnkurs i birøkt og fikk også muligheten til å bli med i styret i mitt eget lokallag. Det var stas. Jeg har ikke hatt like god tid til å bidra gjennom hele min styreperiode, men den type svingninger må man kanskje regne med. Uansett er jeg fornøyd med mine to år i vervet.

Hvordan har du fått brukt kompetansen din?

– Jeg jobber med digital markedsføring. Jeg har kunnet hjelpe ByBi med annonsering for kurs, digital infrastruktur på facebook og instagram, søkemotoroptimalisering og opplegg for nettbutikk og nettsalg. Alt dette er jo ting jeg lett kan gjøre, men som ByBis administrasjon ikke nødvendigvis har kompetanse eller anledning til å gjøre selv.

Hvorfor syns du det har vært riktig og viktig å bidra?

– Jeg er interessert i bier og birøkt på personlig plan, og ByBi er jo mitt lokallag i Norges Birøkterlag. Jeg har også hatt gleden av å introdusere mine døtre på 3 og 5 til birøkt. Dere kan følge vår reise på Instagram: finbi.no

– I tillegg gjør Bybi en fantastisk jobb med å heve interessen for pollinerende insekter. Det som gjør en by pollinatorvennlig er ofte det samme som gjør den menneskevennlig – grønne lunger, blomstrende trær og rene gater. Derfor har det vært fint å kunne bidra. Jeg kan anbefale på det sterkeste å involvere seg enten som styremedlem, eller som frivillig.

 

Bilder fra finbi.no på Instagram. Der kan dere følge Gregory og døtrenes birøkter-reise <3

 

ByBi søker styremedlemmer

Levevilkårene til pollinatorene er utfordrende. Arealendringer med tap av boplasser og mattilgang, gjengroing og bruk av plantevernmidler er hovedårsakene til at vi får færre bier i Norge. Pollinatorene gis omfattende støtte verden over, i nasjonale og internasjonale tiltak, politiske vedtak, bedrifter og privatpersoner.

Dette kan du gjøre for å hjelpe:

Losji: Gi pollinatorene et sted å bo. Mange solitærbier eller villbier som de også refereres til søker tilflukt i døde trær, inne i kvisthauger eller graver seg ned i sanden. Humlene våre flytter gjerne inn i forlatte musehull. La det gjerne være igjen litt rot i hagen eller sett opp et insektshotell.

ByBi har utviklet dette hotellet i samarbeid med ByBi v/Ane og Gordon og arkitekt Andreas Tjeldflaat. Bygging og tilpassing av Nikolai Kolstad. Nedlastbar fil for å lage selv kommer

Kost: Akkurat som oss mennesker liker insektene våre variert kost. Sørg for at det alltid er noe som blomstrer på terrassen din, eller i hagen. Unngå å slå plenen så ofte, slik at løvetann og kløver kan vokse.

I Blomstermenyen finner du tips til hvordan du kan lage en meny som blomstrer fra vår til senhøst.

Visste du at…

• Bier er pelsdyr og pollenkornene fester seg på kroppen deres nesten som en borrelås.
• Solitære bier bor alene og legger mellom 5 og 15 egg i løpet av livet.
• Noen av dem er avhengig av mat hver 250 meter, og derfor er det viktig at vi har en blomstrende by.

 

Fylkesmannen i Oslo og Viken har i samarbeid med NINA og NMBU utviklet brosjyrer og plakater som forteller Norges 35 humlearter og 170 solitærbiearter.

Hefter:
Humlebrosjyre
Solitærbie brosjyre

Plakater:
Humleplakat
Solitærbier plakat

 

 

Tekst: Tora Fougner-Økland Foto: Oskar Hafstad

Verdens matproduksjon er i dag i stor grad basert på det vi kaller monokulturer: enorme områder der det kun dyrkes én type matplante, som raps, mais eller mandler. Dette gjør at balansen mellom de ville artene i området forandres. Mens skadedyr kan fryde seg over nesten ubegrensede mengder mat, vil svært få ville blomster overleve kampen mot sprøytemidler og landbruksvekster. Samtidig må pollinerende insekter lete etter mat andre steder når avlingene ikke blomstrer. Slik blir kulturlandskapet fattigere. Noen få arter blir gjerne dominerende, men mangfoldet , eller variasjonen av arter, forsvinner. Dermed får naturen et dårligere utgangspunkt for å levere økosystemtjenester, som fotosyntese, vannrensing og pollinering, som naturen vanligvis gjør helt gratis for oss. Samtidig ser det ut til at intensivering av jordbruk ikke lenger gir større avlinger – i hvertfall når det gjelder mais, ris og hvete. Hva hadde skjedd om vi spilte mer på lag med biomangfoldet?

Sammenliknet 1500 felt

Forskerne bak en ny artikkel i Science har sett på 81 forskjellige studier på 1475 forskjellige steder. De sammenliknet mengden pollinerende insekter og såkalte «skadedyrsbekjempende insekter», eller insekter som lever av å spise for eksempel bladlus, gresshopper og larver. Men de så også på hvor mange forskjellige arter det var på hvert sted.

Så sammenliknet de hvor godt hvert område hadde blitt pollinert, hvor mye plantene ble skadet av skadedyr, og hvor mange skadedyr som hadde blitt spist av andre insekter. Dette er eksempler på økosystemtjenester som et sunt økosystem gir oss, helt gratis, uten at vi tenker så mye over det.

Mer monokultur – mindre økosystemtjenester

For det første så forskerene en helt klar sammenheng mellom biomangfold og monokulturer. Jo enklere landskapet var, med lite viltvoksende planter og mye ensidige vekster, jo færre arter levde der. Dette kunne man kanskje forventet på forhånd, men det spennende ved denne undersøkelsen var at forskerne også så at et enklere landskap hadde dårligere økosystemtjenester. Pollineringen og skadedyrbekjempelsen var rett og slett begrenset der landksapet var mer enfoldig.

Biomangfold over biomengde!

Tidligere har mange forskere ment at hvis et sted har mange insekter av én art, kan det kompensere for at man har færre arter totalt. For eksempel kunne det være viktigere å ha mange marihøner til å spise bladlus, enn forskjellige veps og biller som spiser litt av de andre skadedyrene også. Men resultatene fra denne studien peker i en helt annen retning. Biomangfoldet, altså antall arter, var viktigere enn hvor mange insekter det levde der.

En tredjedel av nedgangen i pollineringstjenester i de «enklere» landskapene, skyldtes tap av biomangfold, mens hele 50% av nedgangen i naturlig skadedyrbekjempelse skyldtes tap av biomangfold. Tallene viste også at de mindre, spesialiserte pollinatorene var viktige. Likevel ble de ofte erstattet av generalister som kunne dekke store områder.

Ikke nok med det. Alt dette førte også til en betydelig nedgang i matproduksjonen. Dermed er det tydelig at et komplekst og mangfoldig økosystem er viktig for bærekraftig  matproduksjon. I en verden der 40% av insektartene våre er truet, har vi ingen arter å miste. Jo flere arter vi har å støtte oss på, jo mer tåler disse økosystemtjenestene når klimaet endrer seg. Å flytte bikuber til mandelblomstringen i California eller å kjøpe marihøner eller andre rovdyr for å spise skadedyr kan dempe skaden, men veier ikke opp for alle artene som forsvinner fra kulturlandskapet

Vil du lese mer om hvordan det står til med insektene i verden? Sjekk ut denne artikkelen om insektkollaps !

Dainese, M., Martin, E. A., Aizen, M. A., Albrecht, M., Bartomeus, I., Bommarco, R., … Steffan-Dewenter, I. (2019). A global synthesis reveals biodiversity-mediated benefits for crop production. Science Advances, 5(10), eaax0121. https://doi.org/10.1126/sciadv.aax0121

Artikkelen er publisert i Science og kan leses her

Foto: Sondre Dahle, NINA og Arnstein Staverløkk, NINA

Hver plante har sine egne pollenkorn med ulik farge, form og – sett fra bienes synspunkt – næringsinnhold. Vi i ByBi ble fyr og flamme da David Barton fra NINA foreslo å invitere Oslorøktere til å samle inn pollen fra biene deres. Pollen ble samlet inn fra 17 bigårder, sendt til Bergen hvor de ble DNA-analysert, og nå har vi fått resultatene. Se her

Pollenkorn er spennende greier. Vi har en artikkel skrevet av Norges Birøkterlags husjournalist Roar Ree Kirkevold. Hovedpersonen er naturentusiast Helge Høeg. Han har mikroskop. Og denne bruker han flittig. «Høeg borer i myrer og i småvann og tar ut prøver etter et passende mønster. Han vasker sentrifugerer og skyller de små prøvene i mange omganger og med ulike kjemiske stoffer. Til slutt sitter han igjen med en prøve med fargelagte pollenkorn. Mellom to glassplater og forstørret 300 ganger, forteller de om hvilke planter som befant seg i området da myrens overflate var der prøven ble tatt. En myr vokser omtrent én millimeter i året (varierer mye), så to meter ned, finner vi pollenet som fikk Jesus til å nyse (hvis han hadde oppholdt seg i Norge og hadde hatt høysnue, da», skriver Roar i Birøktern 1-2018.

Roar fortsetter, inspirert av Helge: «Når istiden først slipper taket, går det fort. Landet løfter seg fordi tyngden av isen har forsvunnet. Men vannet fyller opp havet enda fortere. Verdenshavene var 120 meter lavere enn dagens nivå under siste istid. Rett etter at vi hadde blitt isfritt, sto havet 221 meter over der vi bader i dag (varierende etter hvor i landet vi er). Mjøsa var en del av skjærgården og store deler av dagens lavland var under vann.

Tenk deg Norge etter siste istid. Grus og leire, intet annet. Så kom trærne og plantene. Myren viser hele historikken. Først dvergbjerk, tindved og vier (salix). Når temperaturen steg, kom bjerken. Så ble det kaldere igjen og bjerken forsvant. Varmere: bjerken kommer tilbake, smiler Høeg. Nå med ospen (11.500 år siden). Furu og hassel kom for 10.400 år siden og alm og eik dukket så smått opp her og der. Or kom diltende etter for 9.200 år siden. Da var det på det varmeste og fire grader C over dagens nivå.

Isen hadde smeltet veldig fort, både fra kantene og fra overflaten. Nå føyde bevegelsene seg mer etter terrenget. Skurte seg ned daler. Alltid i retning av sjøen. På det meste steg middeltemperaturen 4 grader C på 100 år (10 grader i Antarktis). Dette helt uten menneskets påvirkning. Lind kom til Vestfold for 7.650 år siden. Gran og bøk er unge trær. De kom «i går» for 1.200 år siden. Bøken i Borre kom fra de danske øyene og bøken i Bergen fra Syd-England. Begge kom ved hjelp av mennesker.

Planter og jordbruk
Samtidig kom alle plantene. De mest hardføre først og de mer varmekjære etter hvert. De kom og gikk etter hvert som tidsperiodene var varme eller kalde. Høeg følger endringene i myrprøvene sine. Han har en standard å måle mot. Vi birøktere vet at de artene som pollineres ved hjelp av vind, må investere i store mengder lette pollenkort som kan bringe dine gener over store avstander. Planter som pollineres av insekter, kan ha betydelig færre pollenkorn hvis de egner seg til å feste seg på pels eller annen overflate. En ti år gammel furugren kan produsere 400 millioner (MILLIONER!) pollenkorn årlig. En syreplante 300 millioner. De insektpollinerende artene ligger kanskje på 100.000 pollenkorn per plante. Lin, for eksempel, bare noen få hundre pollenkorn.

Så hvis jeg finner ett eneste pollenkorn av lin, vet jeg at det var mennesker som dyrket lin (drev jordbruk) i nærheten, sier han. Finner jeg ett pollenkorn av eføy (vanvittig god biplante), så vet jeg at gjennomsnittstemperaturen i årets kaldeste måneder ikke var under 1,5 grader C. Ett korn kristorn: Maks 0,5 kuldegrad. Ett korn av misteltein: Sommertemperatur i hvert fall opp mot 20 grader C. Slik bygger han sitt puslespill. Korn for korn, for å si det slik.»