Local Buzz Andelsbirøkterlag celebrates «Members Reunion»

Local Buzz cordially invites all Local Buzz members & contributors from 2021 to 2023 to a special «reunion» event at the Greenhouse Oslo rooftop in September. It’s a gathering to celebrate our community’s support for urban beekeeping, locally and ethically produced honey as well as the joy of learning from bees. There is no participation fee, thanks to the financial support we have received from Bydel Gamle Oslo. Hurra!

We will be serving drinks made from Local Buzz honey and snacks made with local produce as well as honey. The garden will be thriving with herbs and flowers, and filled with beautiful people like yourself. So head on over and fill in the link to register your participation in this event!

Community-supported beekeeping (Andelsbirøkterlag) is still in its infancy, and our members’ contributions have made it possible for Local Buzz to grow and evolve for three years. The idea was born during an urban agriculture conference organized by Nabolagshager in 2020 during a discussion between Idil and Nat. Since then, Local Buzz has been exploring the perfect balance between what a CSB can and should offer within its resources. Local Buzz has also been experimenting with new and creative ways to increase community engagement in beekeeping while adapting to the changing needs of our community members and the community beekeeper.

There is such a huge potential for other community beekeeping initiatives to emerge and thrive not only in Oslo but throughout Norway! Just imagine if other neighborhoods in Oslo had their own CSB program, and you could be part of the local honey production in your own neighborhood.

Well, there is nothing stopping us from taking the CSB scheme towards this vision! Let’s celebrate the wonderful evolution Local Buzz has experienced, and let us celebrate you: members from all 3 cohorts of Local Buzz, and our wonderful (non-member) supporters! Let’s come together to build up the energy to spread the word, and inspire others to create and join community-supported initiatives!

This invitation is only and only for Local Buzz members. You will receive an email from us about the date and the time of the event!

See you soon!

Idil

En hyllest til kystlyngheiene

Kystlyngfestivalen

Kystlynghei er et utryddingstruet landskap. De mest intakte kystlyngheiene som fremdeles finnes er her i Norge. Dessverre står det dårlig til med mange av disse lyngheiene, så det haster med engasjement. Norge har et spesielt ansvar og har gitt kystlyngheiene status som utvalgt naturtype etter Naturmangfoldsloven.

Kystlyngfestivalen 2023 er første av sitt slag – vi ønsker å mobilisere vidt og bredt til støtte for de vakre artsrike lyngheiene langs kysten vår . Kystlyngfestivalen avholdes fredag og lørdag 25-26. august og avsluttes med festmiddag på kvelden. Stedet er Lyngheisenteret på Lygra, en time kjøring nord fra Bergen. Hordaland birøkterlag har regien, i samarbeid med ByBi, Lyngheisenteret og Rogaland birøkterlag. Fana sparebank, hoved samarbeidspartner. KLP støttespiller.

PÅMELDING: Lyngheifestivalen 2023

Gratis buss tur/retur Bergen-Lygra settes opp på lørdag. Mulighet for overnatting. Info i påmeldingslinken.

KONTAKTPERSON: Festivalleder Vegard Helland, Hordaland birøkterlag, tlf 40307000, vegard@bi1.no

Vi må ut til havgapet for å finne kystlynghei. For rundt 5000 år siden begynte en egenartet naturtype å bygge seg opp, og det med menneskelig hjelp. Det er lett å forestille seg at de tidlige steinalderbøndene etablerte seg ved kysten hvor landskapet åpner seg mot et hav fullt av mat, og med et varmt frostfritt kystklima. Ideelt for bosetting. De ryddet urskog og kratt for å åpne for åkermark og helårsbeite. Etter rundt 3000 år hadde hele strekket langs den europeiske Atlanterhavskysten blitt bosatt, fra Portugal, Storbritannia og Irland, og nordover Norskekysten til Vesterålen. Årlig holdt folket tilvekst nede ved rydding og brenning. Og i deres fotspor etablerte kystlyngheiene seg.

Kystlynghei er av de eldste kulturlandskap i Vest-Europa. Landskapet er avhengig av menneskelig skjøtsel, ellers gror det til. Etter hvert endret mennesket levesett. Turisme og badegjester, hytter og hus rykket inn i de tiltrekkende kystområdene. Jordbruket skiftet gradvis målsetning mot volum og kostnadseffektivitet. Oppdyrking og gjødsling gjorde grunnen til det ulevelige for lyngheiartene. Bønder flyttet innover i landet og beitedyr flyttet innendørs. Kystlyngheiene grodde til langs hele Atlanterhavskysten.

På midten av 1800-talet hadde vi 6 millionar dekar kystlynghei i Norge, fra Hvaler til Vesterålen. I dag er 90% borte, fordelt på små flekker her og der. Fremdeles er naturtypen truet av skogplanting og nydyrking, av nitrogennedfall og nedbygging, spredning av fremmede arter og opphør av skjøtsel. I Europa, inkl. Norge, er nå lyngheier vernet, og skjøtselprogrammer iverksatt.

Kystlyngheienes tre blomstrende lyngvekster

Vi i Norge er altså spesielt heldige med våre relativt store beskyttete kystlyngheier. Tre iøynefallende vekster dominerer i her. I tørre utformingene er størst og her er røsslyng mest utbredt. Purpurlyng vokser også i tørre felt, og finnes i uvanlig store mengder på Karmøy. Klokkelyng trives i de mer fuktige sonene med ulike myrtyper og sig. Alle tre finnes i livskraftige bestander i Norge, dog i ulike mengde. Røsslyng er det klart mest av, etterfulgt av klokkelyng, og til sist purpurlyng, bare finnes aller lengst vest i Sør-Norge og som som grenser mot Nær truet i rødlisten.

Alle tre har hedersplass her til lands: røsslyng er Norges nasjonalblomst (sammen med bergfrue), klokkelyng er Rogalands fylkesblomst, og purpurlyng er Karmøys kommuneblomst.

Bevaring krever skjøtsel, for kystlynghei er menneskeskapt. Dette er kompliserte tiltak som involverer kontrollert brenning, sauehold og fjerning av invasive arter.  Her må kunnskap til, og Lyngheisenteret har fagfolk som vil fortelle. Tilstede er også sauebønder og andre med skjøtsels-kompetanse.

Og ikke bare kunnskap er vesentlig, men også politisk vilje og satsing. Både Rogaland og Vestlandet er fylker som er vesentlige i denne satsingen og vil bidra i festivalen.

Opp mot 90% av vestlandsrøktere får sin inntekt fra røsslyngen. Men lyngen inneholder også andre kulinariske perler. Å høste honning fra klokkelyng er det økende interesse for. Og godt er det, for denne er særdeles velsmakende og eksklusiv – Karmøy er eneste sted denne produseres nå, men potensialet er større. Vestlandsrøktere er på plass på festivalen og gir viktige input til suksess med lyngbier. Ragna fra ByBi HonningHub vil ta deltakere med på en reise i lynghonningenes smaksrikdom.

Festivalprogram

Fredag 25. august
Denne ettermiddagen fokuserer vi på birøkt i lyngen

18:00 – 19:00 Guidet tur i lyngfeltet rundt Lyngheisenteret. Vi får en gjennomgang av de ulike typene lyng, gammel, ny, brent, skadet mm

19:00 – 19:45 Håkon Tjøstheim, birøkter på 75te året. Birøkt i lyngområder. Håkon gir oss oppskriften på hvordan produsere klokkelynghonning – en av verdens beste honninger, en aromatisk eksplosjon som holder seg flytende

19:45 – 20:00 Pause

20:00 – 20:45 Alf Helge Søyland, en nestor blant kystrøkterne, forteller om vandring med bikuber ut i lyngheiene – hvordan, hvilket utstyr, høsting mm

Lørdag 26. august

9:00 – 9:30 Registrering

9:30 – 9:45 FESTVALÅPNING
Fylkesordfører Jon Askeland åpner festivalen

9:45 – 10:30 LYNGHEISENTERET
Siri Vatsø Haugum, Fagansvarlig Lyngheisenteret

10:45 – 11:30 STATSFORVALTERE
Solveig Kalvø Roald i Vestland og Kristian Wilen i Rogaland
Fylke/kommuner: om forvaltning av lyngheier

11:30 – 12:15 VILLSAU
Hilde Buer, forfatter av Villsauboka

12:15 – 13:15 LUNSJ

13:15 – 14:00 BIRØKTEN I LYNGEN
Thor Håkon Føreland, styreleder Norges Birøkterlag, informerer om perspektiver rundt kystlynghei og birøkt

14:15 – 15:00 POLLINERING AV LYNGEN
Bjørn Arild Hatteland fra NIBIO snakker om pollinering i lyngen/ville pollinatorer

15:15 – 16:15 LYNGHEISENTERET
Kristine Birkeli, doktorgradsstipendiat på lyngprosjektet DURIN

1630 -1730 PANELDEBATT
Alle relevante fagområder representeres til å lufte muligheter rundt bevaring av de norske kystlyngheier

1745 – 1915: SMAKEN AV KYSTLYNGEN
Ragna Ribe Jørgensen, honningsensoriker, serverer de ulike norske lyngvariantene som finnes og veileder oss gjennom en sensorisk analyse

19:30 FESTIVALMIDDAG

.  

Økosystemtjenester

Lyngheisenteret beskriver kystlyngheienes mange økosystemtjenester:

Kystlyngheier er eit matproduserande landskap. Særleg villsaukjøt og lynghonning er ettertrakta kvalitetsprodukt, men også andre husdyrslag beitar i kystlynghei.

Kystlynghei er eit viktig habitat for ei rekkje raudlista artar. Mange av desse er knytt til kulturlandskapet og har få leveområde utanfor lyngheia.

Kystlynghei lagrar store mengder karbon i den fuktige og hummusrike jorda. Mange stadar ligg det lagra 20-25 kg karbon/m2, dette er meir enn dei fleste skogane våre!

Kystlynghei er eit levande, kulturhistorisk arkiv. Mange stadar blir lyngheiene skjøtta og mat produsert på tilnærma same vis som gjennom dei siste mange hundre år.

Kystlyngheiene er eit kinderegg for undervisning og læring om natur, kultur og berekraftig bruk av naturressursar.

Kystlynghei i god hevd har låg brannfare og er med på å redusere faren for villbrann i landskapet.

Mange oppsøker lyngheiene for rekreasjon. Menneske trivast i det opne landskapet.

Oksalsyrebehandling mot varroamidd

Oksalsyre kan kjøpes reseptfritt på apotek. For birøktere som ønsker å blande ut dosene selv ber vi dere lese denne informasjonen nøye.

 

Api-bioxal 62 mg/ml bikubeoppløsning til honningbier

Oksalsyredihydrat.

Ferdig løsning fra Apotek kan kjøpes i 0,5 liter flaske eller 5 liter beholder.

Anbefalt dosering fra produsent er 5 ml pr tavlegate. 

Norges birøkterlag anbefaler mindre dose, – 3,5 ml pr tavlegate med påsittende bier.

0,5 liter koster 312,-kr og vil rekke til minst 14 bikuber. 

Fordel med ferdig oppløsningen er at oxalsyren er løst opp i glyserol og kan oppbevares og brukes også neste år, i motsetning til den vi blander selv med krystaller hvor virkestoffet forringes relativt raskt.

 

Api-bioxal 886 mg/g pulver til bikubeoppløsning til honningbier

Oksalsyredihydrat.

Krystaller som skal blandes inn i en sukker/vannoppløsning.

OBS! bruk åndedrettsvern og beskyttelsesutstyr da krystaller tilsettes fukt blir en kraftig syre.

Anbefalt dosering fra produsent er høyere enn hva Norges birøkterlag anbefaler. 

 

Norges birøkterlag anbefaler å blande etter nedenstående anvisning.

Dosering, – 3,5 ml pr tavlegate med påsittende bier.

Finnes i 35 gr pose kr 226 

Posens innhold skal blandes med 420 gr sukker og 4,2 dl vann. Rekker til minst 12 bifolk.

Finnes i 175 gr pose kr 839

Posens innhold skal blandes med 2,1 kg sukker og 2,1 l vann. Rekker til minst 60 bifolk.

Finnes i 350 gr pose kr 1379

Posens innhold skal blandes med 4,2 kg sukker og 4,2 l vann. Rekker til minst 120 bifolk.

 

Oppløsning vi blander selv med sukker, vann og krystaller er ferskvare og har begrenset holdbarhet da virkestoffet gradvis forringes.

Dersom du ønsker å kjøpe ferdig blandede doser av ByBi bruker du DETTE SKJEMAET

Doseringssprøyte 50ml koster ca 40,- kr. 

Pipetteflasker 50ml koster ca 11 kr.

 

ByBi har tidligere tatt opp bestilling på «brukerdoser» på pipetteflaske med ferdig oppløsning klar til bruk.

«Brukerdosene» har blitt levert ut samlet på en angitt dato. Se info i nyhetsbrev datert 19.10.22.

Birøkteren klipper av pipettetoppen og spruter oppløsningen ned på biene som sitter i tavlegatene.

Det blir en relativ kostbar behandling hvis du har mange bifolk. Men tilsvarende enkelt og rimelig for få bifolk.

 

Tilbudet bør videreføres både som en service for ByBis medlemmer og for å bidra i bekjempelse av varroamidden.