Kystlynghei er et utryddingstruet landskap. De mest intakte kystlyngheiene som fremdeles finnes er her i Norge. Dessverre står det dårlig til med mange av disse lyngheiene, så det haster med engasjement. Norge har et spesielt ansvar og har gitt kystlyngheiene status som utvalgt naturtype etter Naturmangfoldsloven.
Kystlyngfestivalen 2023 er første av sitt slag – vi ønsker å mobilisere vidt og bredt til støtte for de vakre artsrike lyngheiene våre. Kystlyngfestivalen avholdes lørdag 26. august og avsluttes med festmiddag på kvelden. Stedet er Lyngheisenteret på Lyngra, en time kjøring nord fra Bergen. Hordaland birøkterlag har regien, i samarbeid med ByBi, Lyngheisenteret og Rogaland birøkterlag.
Vi må ut til havgapet for å finne kystlynghei. For rundt 5000 år siden begynte en egenartet naturtype å bygge seg opp, og det med menneskelig hjelp. Det er lett å forestille seg at de tidlige steinalderbøndene etablerte seg ved kysten hvor landskapet åpner seg mot et hav fullt av mat, og med et varmt frostfritt kystklima. Ideelt for bosetting. De ryddet urskog og kratt for å åpne for åkermark og helårsbeite. Etter rundt 3000 år hadde hele strekket langs den europeiske Atlanterhavskysten blitt bosatt, fra Portugal, Storbritannia og Irland, og nordover Norskekysten til Vesterålen. Årlig holdt folket tilvekst nede ved rydding og brenning. Og i deres fotspor etablerte kystlyngheiene seg.
Kystlynghei er av de eldste kulturlandskap i Vest-Europa. Landskapet er avhengig av menneskelig skjøtsel, ellers gror det til. Etter hvert endret mennesket levesett. Turisme og badegjester, hytter og hus rykket inn i de tiltrekkende kystområdene. Jordbruket skiftet gradvis målsetning mot volum og kostnadseffektivitet. Oppdyrking og gjødsling gjorde grunnen til det ulevelige for lyngheiartene. Bønder flyttet innover i landet og beitedyr flyttet innendørs. Kystlyngheiene grodde til langs hele Atlanterhavskysten.
På midten av 1800-talet hadde vi 6 millionar dekar kystlynghei i Noreg, frå Hvaler til Vesterålen. I dag er 90% borte, fordelt på små flekker her og der. Fremdeles er naturtypen truet av skogplanting og nydyrking, av nitrogennedfall og nedbygging, spredning av fremmede arter og opphør av skjøtsel. I Europa, inkl. Norge, er nå lyngheier vernet, og skjøtselprogrammer iverksatt.
Kystlyngheienes tre blomstrende lyngvekster
Vi i Norge er altså spesielt heldige med våre relativt store beskyttete kystlyngheier. Tre iøynefallende vekster dominerer i her. I tørre utformingene er størst og her er røsslyng mest utbredt. Purpurlyng vokser også i tørre felt, og finnes i uvanlig store mengder på Karmøy. Klokkelyng trives i de mer fuktige sonene med ulike myrtyper og sig. Alle tre finnes i livskraftige bestander i Norge, dog i ulike mengde. Røsslyng er det klart mest av, etterfulgt av klokkelyng, og til sist purpurlyng, bare finnes aller lengst vest i Sør-Norge og som som grenser mot Nær truet i rødlisten.
Alle tre har hedersplass her til lands: røsslyng er Norges nasjonalblomst (sammen med bergfrue), klokkelyng er Rogalands fylkesblomst, og purpurlyng er Karmøys kommuneblomst.
Bevaring krever skjøtsel, for kystlynghei er menneskeskapt. Dette er kompliserte tiltak som involverer kontrollert brenning, sauehold og fjerning av invasive arter. Her må kunnskap til, og Lyngheisenteret har fagfolk som vil fortelle. Tilstede er også sauebønder og andre med skjøtsels-kompetanse.
Og ikke bare kunnskap er vesentlig, men også politisk vilje og satsing. Både Rogaland og Vestlandet er fylker som er vesentlige i denne satsingen og vil bidra i festivalen.
Opp mot 90% av vestlandsrøktere får sin inntekt fra røsslyngen. Men lyngen inneholder også andre kulinariske perler. Å høste honning fra klokkelyng er det økende interesse for. Og godt er det, for denne er særdeles velsmakende og eksklusiv – Karmøy er eneste sted denne produseres nå, men potensialet er større. Vestlandsrøktere er på plass på festivalen og gir viktige input til suksess med lyngbier. Ragna fra ByBi HonningHub vil ta deltakere med på en reise i lynghonningenes smaksrikdom.
Kontaktperson: Vegard Helland, Hordaland birøkterlag (Bergen og omegn birøkterlag) vegard@bi1.no Program er under utarbeidelse, følg med på Hordland facebook og bybi.no
. 
Økosystemtjenester
Lyngheisenteret beskriver kystlyngheienes mange økosystemtjenester:
Kystlyngheier er eit matproduserande landskap. Særleg villsaukjøt og lynghonning er ettertrakta kvalitetsprodukt, men også andre husdyrslag beitar i kystlynghei.
Kystlynghei er eit viktig habitat for ei rekkje raudlista artar. Mange av desse er knytt til kulturlandskapet og har få leveområde utanfor lyngheia.
Kystlynghei lagrar store mengder karbon i den fuktige og hummusrike jorda. Mange stadar ligg det lagra 20-25 kg karbon/m2, dette er meir enn dei fleste skogane våre!
Kystlynghei er eit levande, kulturhistorisk arkiv. Mange stadar blir lyngheiene skjøtta og mat produsert på tilnærma same vis som gjennom dei siste mange hundre år.
Kystlyngheiene er eit kinderegg for undervisning og læring om natur, kultur og berekraftig bruk av naturressursar.
Kystlynghei i god hevd har låg brannfare og er med på å redusere faren for villbrann i landskapet.
Mange oppsøker lyngheiene for rekreasjon. Menneske trivast i det opne landskapet.
