Fordi honning består av mye sukkerstoffer – opptil 80% – har det lenge vært antatt at honning har samme helseødeleggende effekt som bordsukker. Men dette er feil. Omfattende studier utført ved University of Toronto viser at honning tvert imot bedrer verdier av blodsukker og kolesterol.

Forskningen involverte 1100 testpersoner som fikk 40 gram honning daglig over to uker. Resultatene var overraskende: honning » . . . lowered fasting blood glucose, total and LDL or ‘bad’ cholesterol, triglycerides, and a marker of fatty liver disease; it also increased HDL or ‘good’ cholesterol, and some markers of inflammation«.

Honning bør ikke spises uhemmet, men å erstatte bordsukker og annen sukkersirup med honning ser altså ut til å bidra til å redusere kardiovaskulær risiko. I Norge spiser vi ca 3-400 g honning pp i året, mens sukkerforbruket ligger på rundt 27 kg pp/år- så her har vi mye å hente.

Sukker er altså ´ikke bare sukker`. Sukker i form av honning inngår i en rekke fysiokjemiske sammenhenger som gir helsegevinster. De bioaktive prosessene her er så komplekse at mer forskning må til for å frariste honning dens hemmeligheter.

Forskningen ble støttet av the Canadian Institutes of Health Research, Canada Foundation for Innovation, the Ministry of Research and Innovation’s Ontario Research Fund, og Diabetes Canada.

Les mer

Thea Monteverde, Jun-brygger og kokk

Jun – kombuchaens champagne

Jun er en fermentert drikk basert på tre elementer: norsk honning, Jun scoby og smakspreget av vekster fra norsk natur. Jun er en syrlig og perlende drikk som egner seg i de fleste sammenhenger. Dens friskhet gjør at den topper ethvert måltid, perfekt som en kjølende tørstedrikk på solvarme dager, en velsmakende mageregulerende morgendrikk – Jun blir fort en følgesvenn gjennom dagen.

NORSK HONNING
For å få fermenteringsprosessen i gang bruker vi lokal honning, vår egen selvfølgelig. Er det mye sødme i smaksmediet som brukes, trengs mindre honning, fx vil rabarbra trenge mindre honning enn modne Filippaepler. Lokale smaksrike honninger finner du i ByBis nettbutikk.

Blomstenes nektar består hovedsaklig av karbohydrater og vann, samt en mindre mengde ulike næringsstoffer og aromakomponenter. Det er nektaren som biene beiter på som setter det kulinariske preget på honningen. Hver blomst byr på sitt eget aromakompleks, fx gir lindehonning en kjemisk mentolaktig duft, mens røsslynghonning smaker bittert og maskulint. Vi velger derfor en honning som kompletterer aromakarakteren i veksten, bærene eller frukten vi ønsker som base. Eksempelvis passer den aromatiske og eksotiske klokkelynghonningen med kjørvel og gurkemeie.

Biene tilfører nektaren levende bakterier og enzymer som gjør at nektaren gradvis modnes til honning. Honning er derfor levende så lenge enzym- og bakterieaktiviteten er virksom, som ved riktig lagring kan være flere måneder etter høsting.

JUN SCOBY
I likhet med kombucha, lages Jun med en starter, en såkalt scoby – Symbiotic Culture Of Bacteria and Yeast. Scobyen jobber med honningen i en fermenteringsprosess der bakterier og gjær omdanner næringsstoffer til enklere forbindelser og gjør drikken lettfordøyelig og gir den lang holdbarhet. De levende mikroorganismene i scobyen og honningen gjør Jun til en levende drikk – hele veien gjennom bryggeprosessen, i den ferdige flasken, og ned i magen, hvor drikken stimulerer til en sunn tarmflora.

SMAKEN AV NORSK NATUR
Jun kan smaksstyres med nesten hva en ønsker av fra naturen, bare det er spiselig. Thea bruker sisselrot fra skogen der hun bor, som gir drikken en eksotisk lakrissmak. Hun har en særegen solbær-basilikum Jun, og et delikat brygg på hylleblomst. Blandingen rabarbra-jordbær har en frisk aromatisk sursøt smak. Kvede er en favoritt, denne lille busken, Cydonia oblonga, med sine gule særdeles velduftende syrlige eplelignende frukter.

Jun er lett å lage selv. Du trenger en Jun scoby, norsk honning og det råstoffet du ønsker. En Jun scoby kan du lage selv (sjekk nettet), eller kjøpe på fx Finn.no. Fermenteringsprosessen vil gradvis omdanne sødmen og gjøre drikken mer og mer syrlig. Du kan stoppe prosessen når du er fornøyd med syrligheten. Thea liker den tørr som en frisk Riesling. Hun elsker vin, men ønsker innimellom alkoholfritt – da er en syrlig Jun helt perfekt. Med litt etterfermentering, på naturvins vis, så blir drikken perlende og leskende.

Fra Honey Authenticity Network

Tekst: Ragna Ribe Jørgensen, ByBi HonningHub
1. juli 2023

Jeg lærte under min utdannelse i honningsensorikk i Bologna at det i fire land kreves merking av opprinnelsesland på honningetiketter: Italia, Kroatia, Hellas og Kypros. Nå meldes det om lik lovregulering i Norge også.

Slik sporbarhet er en viktig nøkkel til en suksessfull røkternæring. Det mener Apimondia, verdens autoritet innen birøkt, som forteller om en dramatisk utvikling hvor billig juksehonning flommer over verdensmarkedet og presser ærlig honning på pris – så mye at deres omfattende dokument Statement on fraud fra 2019, uttaler at birøktere er en «. . . endangered species».

Jeg ble oppringt av Nationen tidligere i år. De tok utgangspunkt i The Guardian som i mars skrev om en EU-undersøkelse som viste at 46% av importhonninger i EU er forfalsket. Artikkelen ble raskt spredt viralt. Slike presseoppslag har en viktig virkning i å opplyse publikum om den alvorlige situasjonen.

I artikkelen refererte jeg til Apimondia-uttalelsen og til en av verdens fremste eksperter på honningforfalskning, landbrukstekniker Etienne Bruneau. Bruneau er del av både Apimondia og EUs Copa-cogeca. Han forteller at det er så store gevinster å tjene på juksehonning, at ikke bare er honning et av de mest forfalskede produkter i verden, men det antas at hele tredjedelen som selges som honning globalt er forfalsket.

Det finnes flere analysemetoder. Fx er en sukkersirup-innblanding nå lett å avsløre. Det er imidlertid et kappløp mellom svindlere og analysemetoder forteller Gudrun Beckh, koordinator for IHC, International Honey Comission (Apimondia) og en CEO i QSI laboratoriene i Bremen, hvor hun har analysert honning i mange år. Juks nå innebærer slikt som kjemisk fremstilt designerhonning uten bier, og høsting av nektar med ettertørking i store industrilokaler. Og Bruneau følger opp med å hevde at å avsløre juks i praksis er umulig. Om importhonning til Norge klarer å unngå forfalskede partier, slipper vi å undre oss over når lovendringen realiseres.

Apimondia understreker viktigheten av å bygge opp kunnskap blant birøktere, forselgere og forbrukere. Parallelt er det avgjørende, understreker Bruneau, at merking av alle opprinnelsesland må bli påkrevet. Neste steg … sporbarhet til birøkteren.

Jeg ble gjort oppmerksom på lovendringen i Honningcentralens annonse i siste Birøkteren (5-2023). HC applauderer endringen, og det betyr mye for norsk birøkts fremtid. Jeg har forsøkt å få tak i Mattilsynet for å få detaljer, uten hell foreløpig. Dette er en skikkelig gla`melding å ha med seg inn i sommerferien.

Mer lesing:
Apimondia Statement On Fraud
Tar vi honningforfalskning på alvor?
Netflix: Rotten-serie, om honningforfalskning
Honeygate

FOTO: Walter Haefeker, President. European Professional. Beekeepers Association. Fra kinesisk honningindustri, hvor umoden honning (dvs fremdeles nektar) høstes og ettertørkes i store ståltanker. Pollen og sukker tilsettes for å etterligne ekte honning.

Fra Ron Phipps: Honey Authenticity