ByBi RøkterCrew er et team av birøktere som sammen tar seg av ByBi sine bigårder. I 2022 har ByBi hatt åtte bigårder i Oslo (Sentrum, Kampen og Bygdøy) med totalt 47 kuber. Hver bigård har en ansvarlig røkter, som også mottar sesonghonorar for jobben. ByBi RøkterCrew møtes 6-8 ganger i løpet av sesongen, digitalt om ikke fysisk treff er mulig. Her diskuteres utfordringer i bigårdene, tips deles og sammen blir vi bedre birøktere. Dette er møteplasser hvor vi treffer likesinnede, snakker fag, deler kunnskap og erfaring, lærer nytt, tenker innovativt og forteller skrøner.

Som birøkter i Røktercrew har du ansvar for:
– Installasjon og vedlikehold av bikuber, høsting av honning, sykdomsbekjempelse og middtelling.
– Å holde bifolkene sunne, sterke og produktive, og sikre deres velvære.
– Å administre bifolkene mens de vokser, ta avgjørelser om avleggere og alle andre avgjørelser om birøkt
– Holde detaljerte journaler over birøkterpraksis, bikubestatus, aktivitet, bifolkhelse.
– Koordinere med ByBi-teamet for høsting, logistikk, utstyr og andre oppgaver eller behov
– Samarbeide tett med frivillige
– Delta på månedlige møter

Hva forventer vi av deg som en birøkter?
– Sertifisering eller anbefaling/referanse
– 3+ års erfaring som birøkter
– Evne til å jobbe fleksible timer
– Evne til å arbeide uten tilsyn
– Evne til å arbeide utendørs i alle værforhold
– Vilje til å dele kunnskap, erfaring og diskutere praksis i lys av de endrede og uforutsigbare klimaforholdene
– Bidra til å beskytte og fremme pollinatorer

Du får:
– Muligheten til å utvikle deg faglig sammen med andre lidenskapelige og erfarne birøktere
– Muligheten til å dyrke birøkt som hobby/bijobb, uten å måtte organisere utstyrslagring, bikubeplassering osv.
– Attest ved avsluttet sesong (September)

Are you an English speaker but still interested in the job? That’s alright, we welcome you to the team! Send us an email about who you are, your experiences and why you are interested in joining the Røktercrew.

Bli med i ByBi Røktercrew ? Send noen ord om din erfaring og dine interesser til Idil: idil@bybi.no

Søknadsfristen er 15. januar.

ByBi er Oslos urbane birøkterlag, og jobber for at Oslo skal være en summende by med et rikt biologisk mangfold. Vi står på barrikadene for at fremtidsrettet og bærekraftig birøkt skal være en naturlig og attraktiv del av fremtidens by.

Vi er et lokallag organisert under Norges Birøkterlag. Vi er dermed en forening, og styres av medlemmene gjennom årsmøtet. Hvert år velger årsmøtet et styre, som i praksis gir mandat til organisasjonens daglige leder gjennom året. ByBi sitt styre består av én styreleder og 6 ordinære styremedlemmer.

ByBi søker styremedlemmer for 2023! Som styremedlem i ByBi får du spille en viktig rolle i en liten og slagkraftig miljøorganisasjon, og dele av dine evner og din kompetanse i et miljø der den kan gjøre stor forskjell! I tillegg lærer du mye om både bier, birøkt og honning, da ByBi både er norges største lokallag for birøktere og et sterkt kompetansemiljø innenfor honningsensorikk og -smaking. 

 

For å male et bilde av hvordan det er å være styremedlem i ByBi tok vi en prat med avtroppende styremedlem Gregory Gijni. Gregory er CMO i House of Control Group, og ble valgt inn i styret i ByBi på Årsmøtet 2020. Siden den gang har han hjulpet ByBi med blant annet digitale flater, søkemotoroptimalisering, nettbutikk, annonsering og kontoadministrasjon på nett.

 

Gregory er også aktiv birøkter, og har biene sine på Hauketo i Oslo.

Hvordan har det vært å sitte i styret i ByBi?

– Det har vært gøy. I starten var det koronapandemi og jeg hadde litt mere tid tilgjengelig til å dyrke interessene mine. Jeg tok grunnkurs i birøkt og fikk også muligheten til å bli med i styret i mitt eget lokallag. Det var stas. Jeg har ikke hatt like god tid til å bidra gjennom hele min styreperiode, men den type svingninger må man kanskje regne med. Uansett er jeg fornøyd med mine to år i vervet.

Hvordan har du fått brukt kompetansen din?

– Jeg jobber med digital markedsføring. Jeg har kunnet hjelpe ByBi med annonsering for kurs, digital infrastruktur på facebook og instagram, søkemotoroptimalisering og opplegg for nettbutikk og nettsalg. Alt dette er jo ting jeg lett kan gjøre, men som ByBis administrasjon ikke nødvendigvis har kompetanse eller anledning til å gjøre selv.

Hvorfor syns du det har vært riktig og viktig å bidra?

– Jeg er interessert i bier og birøkt på personlig plan, og ByBi er jo mitt lokallag i Norges Birøkterlag. Jeg har også hatt gleden av å introdusere mine døtre på 3 og 5 til birøkt. Dere kan følge vår reise på Instagram: finbi.no

– I tillegg gjør Bybi en fantastisk jobb med å heve interessen for pollinerende insekter. Det som gjør en by pollinatorvennlig er ofte det samme som gjør den menneskevennlig – grønne lunger, blomstrende trær og rene gater. Derfor har det vært fint å kunne bidra. Jeg kan anbefale på det sterkeste å involvere seg enten som styremedlem, eller som frivillig.

 

Bilder fra finbi.no på Instagram. Der kan dere følge Gregory og døtrenes birøkter-reise <3

 

ByBi søker styremedlemmer

 

Tekst: Av Ragna R Jørgensen, honningsensoriker, leder ByBi Honning. Birøkteren no 1-2022.
Design: Synne Hemsen Berg, ByBi merkevareleder

BÆRLYNGSKOGEN

En birøkter må kjenne sitt landskap, slik den franske vinbonden kjenner sitt terroir, for vurdere nektarflyt og planlegge høsting av honningtype. I denne artikkelen er bærlyngskogen i fokus. Bærlyng, Vaccinium, er en slekt i lyngfamilien, Ericales. Denne består av rundt 450 arter og er vanlig på hele den nordlige halvkule. Den inkluderer våre fire ville arter: blåbær, tyttebær, blokkebær og tranebær. Alle fire blomstrer tidlig i sesongen, mai-juni (landsvariasjoner), for så å sette bær rundt to måneder senere. Bærlyng er surjordsplanter og vokser fra kyst til fjell, og i både bar- og løvskog. Blokkebær og tranebær finnes i så små mengder at vi ikke regner dem som vesentlige i skogsbærhonning.

Blåbær- og tyttebærblomster er klokkeformete og trenger en vibrasjon for å slippe pollenet. Humler er eksperter på slik buzz-pollinering. Honningbier kan ikke buzze, så de tar tak med antenner og bein og rister løs.  Blomstene er lukket, som betyr at man antar biene ikke får så mye pollen på seg under beite, dvs at blåbær er såkalt underrepresentert.

Blåbær (Vaccinium myrtillus), som de fleste lyngarter, lever i symbiose med et rikt lyngmykorrhiza. Disse skogens druer er elsket av oss alle. Det sursøte bæret med sin kraftfarge minner om barndom, blå tenner og pannekaker. Blåbær vokser best skyggefullt og fuktig, gjerne i skog der gran dominerer, men finnes også i bjørk- og furuskog. Blomstringen starter allerede i mai (Østlandet). Blåbær gir mye av både nektar og pollen, men skal blåbærnektar bli til honning, må solen varme godt.

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaéa) er også vanlig og velkjent her til lands. Voksne nyter det til viltkjøttet, mens barna fråtser i trollkremen. Vekstene liker mer åpent terreng enn blåbær, gjerne rundt knauser i den myke underskogen til furutrærne, vi finner dem til fjells og i hogstfelt. De liker mer tørr mark og blomstrer noe senere enn blåbær, gjerne til godt uti juni. Tyttebær gir mye nektar, litt mindre pollen.

Vi kan ofte gjenkjenne hva biene trekker på ved å observere fargen på pollenet de tar med seg til kuben sin. Fargen stammer fra et kitt som vekstene skiller ut, slik at pollenkornene (som er bitte må) klumper seg sammen på støvbærerne. Vi må imidlertid være klar over at fargen kan variere, både på selve vekten og i gjengivelsen vi gjør på papir. Men en indikator får vi. Blåbærpollen er sølvgrå, og tyttebær sennepsgul.

BESKRIVELSE AV SKOGSBÆRHONNING

En av ambisjonene til IHC, International Honey Commission, er å utarbeide standard Honningkort (Honey Card) for ulike sortshonninger. Alle er pr dd (2022) monoflorale.  Skogsbærhonning er en av de få flerblomstrete honninger som er det utvikles et honningkort for. Ulike skogsbærhonninger vil variere noe både i farge og aroma avhengig av landskap og biotop. Grunnpreget i deres aromaprofil er likevel så stabil fra år til år, og mellom ulike geografiske områder, at vi mener et slikt arbeid gir mening – dvs skogsbærhonning er en sortshonning. Honningen er i tillegg særdeles delikat, og fortjener å bli tilbudt som et særegent produkt. Den holder seg dessuten flytende i lengre tid, og er viktig i et marked som etterspør flytende honning.

Blåbær, tyttebær og villbringebær vil alle tre være til stede i honningen i ulik mengde. Bienes tidligste trekk på forsommeren går til å bygge opp bistyrke etter en lang vinter. For å kunne høste ut vårhonning kreves god overvintring, rask vårutvikling og sterke bifolk. Det kreves også varmt vær på forsommeren. Under gunstige forhold vil det være mulig å høste ut endel skogsbærhonning.

KRYSTALLISERINGSTENDENS

Krystallisering vil skje, så skogsbærhonning må beskrives som ferskvare – vår erfaring er fra fire mnd. til flere år. Honningen krystalliserer ulikt avhengig av trekkplanter. Noter «smeltes opp i vannbad» på etiketten, maks varme er 40 grader. Bruk glassbeholder, for plast vil både gi smak og bli misformet under oppvarming.

AROMAPROFIL

Farge: Fra safran til Cognac med et blårødt skjær

Aroma: Middels intensitet. Karakteristisk og underfundig, kompleks og elegant. Barknoter, treaktig med dyp vanilje og kanel, noe kvae med svak bitterhet. En marsipanaktig sødme, fra en syrligsøt lett friskhet i lysere honninger til et tyngre melassepreg med svak bitterhet i mørkere. Toner av honningmelon og sukat og ferske urter (sitronmelisse). Middels lengde.

Smak: Som aroma

PROTOTYPEN

ByBi Honninghub har vurdert ti honninger som bakgrunn for å utarbeide et honningkort for Skogsbærhonning. Den vi bruker som en prototype er gullvinner fra NM 2020 av birøkter Svanhild Fosser. Vi mottok honningen flytende rett etter slynging og oppbevarer den i kjølig romtemperatur (17/18 grader). I uåpnete glass er den fremdeles flytende (jan 2023, i åpnete glass startet krystalliseringen etter ni måneder.

Pollenanalysen til prototypen viser 49% Rosaceae (rosefamilien), 31% Ericales (lyngfamilien), samt en ubetydelig mengde andre arter (Vicia, Salix, Trifolium mm). Mange vekster i familiene Rosaceae og Ericales lar seg ikke spesifisere ytterligere gjennom pollenkorn. Birøkterens observasjon av vegetasjon, samt alminnelig kjennskap til landskapet og honningbiers beiteadferd, gir god basis for ytterligere spesifisering: Rosaceae er her sannsynligvis villbringebær, og Ericales tyttebær og noe blåbær.

Bigården til Svanhild ligger i Degernes, Østfold, i en typisk barskog med gran og furu. Det er tatt ut mye trær i de siste årene, så skogen har åpne hogstfelt. Svanhild mener tyttebærene har gitt størst preg til honningen. Hun har observert tepper av hvite tyttebærblomster, og plukket spann på spann. Blåbærblomstene derimot frøs i maikulden, forteller hun. Tyttebær blomstrer til godt uti juni, så hun høstet sent, 23 juni.

Overvekt av tyttebær og bringebær i prototypen gir en lysere og friskere Skogsbærhonning, enn en med mye blåbærnektar. Bringebærhonning har en mild aroma, noe som gjør at selv med en overvekt av bringebærnektar, så slår skogsbærhonningens aroma tydelig gjennom. At krystallisering lar vente på seg i lang tid, tross mye av den rasktkrystalliserende bringebær, er svært uventet.

I NM i Honning 2022 ble skogsbærhonningen til Ann-Mari Bjering Strand kåret til gull. Hennes bier flyr ikke langt fra Svanhilds bigårder. Østfold har altså en spennende nektar å by på. Forøvrig er Agder kjent for å ha mulighet til å høste ut store og stabile mengder av skogsbærhonning. Denne er noe mørkere, og med en lavere syrlighet enn Svanhilds og Ann-Maris. Vi antar grunnen er en overvekt av blåbær.

Svanhild Fosser

SKOGSBÆRHONNING OG BIRØKT 

Bienes tidligste trekk på forsommeren går til å bygge opp bistyrke etter en lang vinter. For å kunne høste ut vårhonning kreves god overvintring, rask vårutvikling og sterke bifolk. Det kreves også varmt vær på forsommeren. Under gunstige forhold vil det være mulig å høste mindre menger. Jon Olav Mehus har fått en egen artikkel her i Birøkteren (Ragna: jegg inn Roars artikkel i sensorikkheftet – lagret under «skogsbær»), for han er muligens Norges mest erfarne birøkter på skogsbærhonning. Les også om han i Roar Ree Kirkevolds bok Birøkterteknikker del 2, s 380.

For å få litt volum på produksjonen, må drivfôring utføres her til lands. Sukker må ikke komme i honningen, så her drivfôrer vi med utvannet honning. Best er å bruke fjorårets skogsbærhonning fra samme bigård. Alternativt en mild honning fra samme bigård. Bringebærhonning er mild, men krystalliserer raskt. Om du balanserer fôrmengde slik at biene spiser det meste av fôret selv, vil dette gå bra. Jon Olav anbefaler todronning-drift, noe som gir raskt biutvikling på våren, og god mulighet for litt mengde. Les også om Arud-metoden i Roar Ree Kirkevolds bok Birøktteknikker del 1, s 19.

Vær forsiktig med honningrester i skattekasse-tavlene, intense honninger som røsslyng og løvetann vil kunne ødelegge for den fine aromaen i skogsbær. Evt kan du la biene spise de slyngete tavlene tomme ved å sette dem tilbake på kuben en dag eller to etter slynging (året før selvfølgelig). Eller du gi biene byggevoks i skattekassene. Skogsbærhonning blir det nok uansett ikke store mengder av, men dette er en limited edition, hvor hver dråpe av denne luksushonningen er verdifull.

BLÅBÆREDYRKING

Hageblåbær er av de siste plantene vi mennesker tok i kultur. Dyrking startet I USA tidlig på 1900-tallet ved å krysse ville arter (vår røsslyng er ikke med her). Utviklingen gikk raskt, og i løpet av et par tiår var hageblåbær et globalt produkt som ble dyrket på fem kontinenter. Man ryddet skog og landskap for stubber og stein, og etter noen år var hele arealet dekket av bær. Vekstene ble satt i rekker som muliggjorde maskinell høsting. Feltene blir også luket, frostbeskyttet, sprøytet med insektsmidler og kunstig gjødning.

Flere krysningsarter dyrkes i dag, hvorav to dominerer. Vaccinium corymbosum highbush, er den vi her kaller amerikanske blåbær, hvite til blekgrønne inni, og mye større enn de blåbær her til lands. Planten kan bli opptil fire meter høy, og er den som er mest industrielt dyrkete av alle arter. Den andre er Vaccinium Angustifolium lowbush (VA), kalles også Wild Blueberries. Maine, delstaten langt nord-øst i USA, fortjener omtale her. Maine er verdensledende i dyrking av VA – Maja Lundes karakter George i hennes bok Bienes Historie er blåbærbonde her. VA er lave lik våre, og ville (dog endel manipulering gjøres), og høstes i en to-års produksjonssyklus. Det er rundt 500 blåbærbønder i Maine. I mai hvert år flyttes rundt 65000 kolonier fra over hele USA til Maine på pollineringsoppdrag. Dette er det nest største pollineringeventet etter mandeltrekket i California i februar. Mainbærene høstes maskinelt, og de sprøytes med pesticider, dog kun på kantvekstene. Etter høsting i august brennes eller kuttes plantene for å revitaliseres. Villbærene i Maine er så berømte at de har sitt eget virtuelle museum, med ei lita bie på pekepilen. Wild Blueberry Heritage Center

Produksjon av hageblåbær er økende i Europa, og relativt nytt I Norge (2007), og fremdeles liten skala. «Er det mykje blomstrande vegetasjon i nærleiken, kan ein risikera at biene vrakar blåbæra og flyg på desse i standen. Syt difor at det ikkje er for mykje løvetann, kvitkløver o.l. under buskane som kan konkurrera med blåbæra om biene. Å sprøyta buskane med honning utblanda i varmt vatn, er ein måte å få bier og humler til å velje blåbæra på», står det i Lars Ketil Fleslands Dyrking av hageblåbær fra 2009. 

Highbush og lowbush/wild smaker svært ulikt. Highbush er industriellt produsert og har en mindre kompleks og mer tam smak. Lowbush har høy sødme, fruktig sitrusnoter, floralt preg av fiol og jasmin og en smøraktig konsistens. 

 

 

Spennende arbeid med urbant landbruk og næringsliv

Arbeidsgiver

ByBi

Stillingstittel

Næringslivsansvarlig ByBi

Frist

Snarest

Ansettelsesform

Prosjekt

Næringslivsansvarlig ByBi

Arbeidsoppgaver:

Utvide ByBis næringslivsnettverk gjennom å etablere nye bedriftspartnere

Ønskede kvalifikasjoner og egenskaper:

Du har et miljøengasjement

Du har erfaring og gode resultater fra salg og/eller sponsorarbeid

Du er god på relasjons- og nettverksbygging

Du er positiv og utadvendt og har gode kommunikasjonsevner

Du trives med oppsøkende virksomhet, holde presentasjoner og drive salgsprosesser

Du trives med å jobbe selvstendig

Vi tilbyr:

En spennende og viktig jobb

Opplæring i ByBis arbeid og kommunikasjon

Et engasjerende og positivt arbeidsmiljø

Provisjonslønn etter nærmere avtale (ved etablering av bedriftspartnere)

Et engasjement ut 2021, med mulighet for forlengelse, evt. fast stilling.

Foto: Roar Ree Kirkevold

Ragna har lagt ned tusenvis av frivillige timer på å bygge opp ByBi til det er i dag. – Oslos urbane birøkterlag, samt en miljøorganisasjon som har en tydelig stemme i byutviklingen.

Om Oslo miljøpris:
Oslo kommune deler hvert år ut Oslo miljøpris. Prisen skal stimulere til og belønne nytenking og innsats i miljøarbeidet. Den kan gis til kommunens innbyggere, virksomheter, organisasjoner og næringsliv. I tillegg til selve prisen kan foreslåtte kandidater gis hederlig omtale.

Med seminaret ønsket vi å skape en plattform for kunnskapsformidling og –utveksling hvor beslutningstakere skal bli motivert til å investere i tiltak som skaper gode leveområder for pollinatorer i offentlig og privat byrom. Her finner du presentasjonene. ByBis prosjektleder var biolog Daniela Fucks.

Program

1-Anders Nielsen
Forsker ved UiO/CEES. Introduksjon til temaet pollinering og pollinerende insekter og hva som truer dem og deres leveområder.

2-Markus Sydenham-Sydenham
Forsker ved NMBU. Mangfold av pollinatorer og deres krav til leveområdene. Hvordan kan man i praksis legge til rette for pollinatorer i byområder?

3-Kristina Bjureke
Kristina Bjureke, universitetslektor ved Naturhistorisk museum. Hvordan etablerer man slåttemark og hvilke pollinatorvennlige engplanter anbefales det brukt i blomsterenger? Oppsummering av framgang og problemer i produksjon av stedegne (Oslo-egne) planter og frøblandinger.

4-Magnus G Nielsen
Magnus Gommerud Nielsen, gartner ved Vestre Gravlund. Tilrettelegging for pollinatorer på Vestre gravlund.

5-Rune Skeie og Gry Ellen Ringstad
Rune Skeie og Gry Ellen Ringstad, landskapsarkitekter i Asplan Viak. Taket til Vega Scene, kino- og kulturbygget i Hauskvartalet, er et framvisningsobjekt når det gjelder innovative miljøløsninger – et innblikk i konseptet og prosessen bak.

6-Bengt Tovslid
Bengt Tovslid, salgssjef i Bergknapp AS. Hvilke utfordringer møter produsenter av vegetasjonsmatter på når de skal levere et produkt med krav til høy biologisk mangfold?

7-Bård Bredesen
Spesialkonsulent Bymiljletaten Oslo Kommune. Eksempler på etablerte blomsterenger i Oslo og de økologiske og økonomiske konsekvensene av at svartelistede planter sprer seg.

8-Jonathan Coleman
Daglig leder i NaturRestaurering. Kan miljøsertifiseringer som Breeam-Nor motivere eiendomsutviklere til å legge til rette for økt biologisk mangfold?

Camilla Brox, prosjektleder i ByBi. OmByBi Bistår
Grønn er ikke lik grønn – hvordan bedrifter kan bruke satsning på helhetlig økologiske løsninger i sin markedsføringsstrategi.

ByKubenpresentasjon

Tekst: ByBis faglige leder Ragna R Jørgensen
Foto: Bernt Skottun, ByBi

ByBis engasjement er en reaksjon på de store utfordringene med et eskalerende tap av biologisk mangfold som kloden vår står ovenfor. Den 6. utryddelse kalles det. Og mennesket er skyldig. Vi endrer landskapet for å tilfredsstille våre behov, en grådighet som gjør landskapet mer og mer ulevelig for våre medboere. Vår adferd er grunnen til at annet liv har redusert livskvalitet, det være seg flora eller fauna.
 
Tapet av biologisk mangfold er en situasjon som alle nasjoner må forholde seg til nå. Og det gjøres! FN etablerte IPBES i 2012, The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, og de fleste nasjoner i verden signerte. IPBES første prosjekt ble presentert i februar 2016. Fokus var på bevaring av verdens pollinatorer og deres vesentlige rolle for jordas biologiske mangfold. Alle nasjoner lager deres egne programmer. I Norge administreres arbeidet av Miljødirektoratet, som i 2018 presenterte Nasjonal Pollinatorstrategi.

Vi i ByBi gjør hva vi kan for å bidra i denne globale dugnaden.

ByBis STRATEGI
 
ByBis mål er altså å bedre livsmiljøet til insekter. Og siden vi holder til i Oslo er det urbane insekter som får vårt hovedfokus. Vi er birøktere, og derfor er honningbiene vårt utgangspunkt. Dette er vår strategi:
 
– Mobilisere til engasjement rundt pollinatorer. Vi retter oss mot ulike samfunnsgrupper; særlig barn og ungdom, men også næringsliv og byutviklere, bybønder, hageeiere og andre grunneiere, akademia og forskere, forvaltere og det offentlige
– Tilrettelegge for menneskers møter med naturen gjennom jevnlige bigårdsbesøk, rekruttering og utdanning av birøktere, befaringer av pollinatorvennlige landsskap etc
– Grønn blomstrende byutvikling gjennom vår tjeneste ByBi BISTÅR : øke det næringsrike beitet for insekter, øke biologisk mangfold av stedegne blomstrende planter og begrense/stoppe bruk av giftstoffer, samt øke pollineringsfremmende skjøtsel av plener, parker, veikanter, frukttrær etc
– Bidra til økt kunnskap om smittefaren ved den økende transporten av levende materiale over landegrenser globalt
– Øke boområder for ville innsekter, bygge humlebol og insekthoteller
– Øke kunnskap om artsbalanse og oppfordre til nennsomhet i sårbare områder
– Bidra til å fremme norsk birøkt og norsk honningproduksjon – norske bier er av de friskeste i verden grunnet god oversikt gjennom Norges Birøkterlag, klok birøkt og godt dyrehold uten bruk av giftstoffer. Dette har skapt en pool av erfaring og en norsk bi-populasjon som er verdifull i verdenssammenheng – et slags Noahs ark

HONNINGBIEN SOM AMBASSADØR
 
ByBi er et medlemsbasert birøkterlag fundert på frivillig arbeid. ByBis primærfokus er honningbier, men vi jobber for å bedre forholdene også for solitærbier, humler og andre pollinerende insekter. Å bedre pollinatorenes liv handler om å bidra til å øke biologisk mangfold. Tapet av biologisk mangfold fører til mangelfull ernæring for pollinatorene, både kvantitativt med reduserte grøntarealer, og kvalitativt fordi det ofte brukes store mengder giftstoffer i naturforvaltningen. Og ville insekters boområder blir innskrenket.
 
Fasinasjonen som honningbiene skaper, og oppmerksom-heten de får, er ikke alle pollinatorer forunt. Honningbiene fungerer som ambassadører for alle pollinatorer. For det er noe spesielt som fasinerer med honningbiene. I bikuben møter mennesket et lite stykke vill natur på nært hold. Biene lar seg ikke temme. Røkteren kan varsomt forsøke å påvirke bienes adferd, men i bikuben er det biene som bestemmer. Biene krever respekt, ikke minst med sitt lille sverd, og gjennom røktingen oppøver vi vår evne til respekt og ydmykhet for naturen. Vi lærer å møte våre medboere som likeverdige.  

ByBi tror kompaniskapet mellom røktere og honningbier som likeverdige partnere er en av hovedgrunnene til at biene fasinerer. Og fasinasjonen er enorm. Honningbier er derfor et kraftfullt verktøy for å kommunisere naturvern.

ByBi SOM AMBASSADØR
 
Siden ByBis oppstart i 2013 har vi fått bigårdsbesøk av mange barnehager og skoleklasser. En av barnehagene har selv startet med birøkt. Vi samarbeider med mennesker som har falt utenfor arbeidsmarkedet og trenger arbeidstrening; Lønnebakken skole, Nordpolen industrier, U34/Velferdsetaten, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Og vi veiledet fengselsvakter i Oslo Kretsfengsel som selv har startet med bier. Vi har hatt besøk av offentlige landbruksmyndigheter; tidligere landbruksminister Sylvi Listhaug, landbruksdirektør ved Fylkesmannen Morten Ingvaldsen, Oslo kommunes landbrukssjef Knut Samseth (alle tre i oktober 2014), av Odd Einar Dørum (juni 2014) som påvirket byråd Olav Elvestuen til å foreslå for bystyret å støtte pollinerende insekter. Dette ble vedtatt i bystyret i september 2014, og videreført av byråd Guri Melby med utforming av Urban landbruksmelding for Oslo – ByBi har bidratt til, og er integrert del av, det urbane landbruket i Oslo. Og i mai 2015 besøkte statsminister Erna Solberg oss og ordfører Marianne Borgen åpnet en ByBi-kube i 2018. ByBi har gitt innspill til Nasjonal Pollinatorstrategi. Vi er partner i Næring for klima og i Oslo Miljøhovedstad 2019 . Vi samarbeider tett med ULS Gartneriet Bygdø Kongsgård, hvor vårt kontor og hovedbigård er, og bidrar i arbeid og strategier rundt grønn byutvikling.
 
RINGVIRKNINGER
 
Et engasjement for honningbier og birøkt trigger en interesse for blomstrings-kvaliteten i parker og plener, i veikanter og åkerlandskap. Sigmund, fersk birøkter: ”Du vet du er birøkter når du rusler på en kløvereng og tenker ´mat´ ”.

Tekst og foto: Roar Ree Kirkevold. Først publisert i Birøktern

Engla Eriksen bor på Slattum i Nittedal og er medlem i ByBi i Oslo. Pappa og jeg elsker honning. Så fant vi ut at vi ville begynne som birøktere. Pappa Bo Eriksen er veterinær og ivrig golfspiller. Det er bra å ha en slik far-datterinteresse. Vi har snakket om ulike smaker i hele sommer, forteller han. Nå er vi svært opptatt av biene, sier Engla. Bestefaren hennes var også birøkter.

De fikk åtte kilo honning i år. Den var flytende, men de ville ha den kremet. Derfor flyttet de ut alt fra kjøleskapet for å få plass til å gi honningen riktig temperatur. Så gjorde de som birøktlærer Svein hadde sagt; røre tre til fem minutter hver dag i fem dager. Først brukte jeg en tresleiv, forteller hun, men det ble tyngre og tyngre. Rart hvor lenge fem minutter egentlig er? Pappa Bo tok over og så en dag var de fornøyde med konsistensen. Honningen ble tappet på fine glass og Englas egen etikett ble montert. Hun deltok i Bybis store honningsmakekonkurranse hvor juryen arbeidet mens gjestene holdt høsttakkefest. Offentliggjøringen var høydepunktet og siste post på programmet. Eglas honning gruset de andre, sier sommelier og Maaemogründer Pontus Dahlström som satt i juryen. Stor applaus, men Engla hadde reist hjem. Det var skoledag neste dag. Vi ble så glade, pappa og jeg, forteller hun. Vi forsøkte å gjøre vårt beste med honningen i hele prosessen så seieren var super. Nå har vi klistret på nye etiketter hvor det også står at dette er verdens beste Bybihonning.

Vi burde bli mer oppmerksomme på smakene i honning, sier birøkter og Fine Winedirektør hos Moestue, Veslemøy Hvidsten som også satt i juryen. Vindruene tar til seg smak etter jordsmonn og klima. Det er jeg sikker på at honningen også gjør. Dessuten tar den opp både duft og smak etter høsting også. I konkurransen smakte vi honning som kun smakte sukker og en som duftet klart røyk. I vår bransje vet vi at det aldri kommer topp vin fra en vinkjeller som ikke er ren. Som birøkter må vi også tenke over detaljene. Vi har mulighet for å løfte honning til noe som folk virkelig nyter, ikke bare som ingrediens. Tenk på hvilken verdi den norske lynghonningen har. Smaken er ulik fra salte vestlandsøyer til dyp skog i Østerdalen. Dyrk det sære, oppfordrer Pontus Dahlstöm. Det er det som bringer oss videre. I restaurantbransjen er vi konstant på leting etter det unike. For oss er markjordbær en eksklusiv vare. Vi får ikke kjøpt dem og sesongen er så kort.

Juryens begrunnelse:

«Årets vinner i Oslo har på en god måte greid å kombinere utvikling av urbant landbruk og bevisstgjøring av pollinerende insekters betydning for landbruket. Med sin høye kompetanse og engasjement leverer vinneren et sunt og smakfullt produkt, og bidrar til økt norsk produksjon. Gjennom å involvere både private og offentlige aktører utnytter de byens ressurser og markedsnærhet og bidrar til en hovedstad med et rikt biologisk mangfold. Vinneren har også bidratt til å vitalisere en næring som har vært i tilbakegang og synligjør et større postensiale.» Om prisen

Fakta om Bedriftsutviklingsprisen i landbruket

• Innovasjon Norge deler hvert år ut bedriftsutviklingsprisen i landbruket på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet.
• Det er en bedrifts- og næringsutviklingspris for de som har etablert en vellykket bedrift eller næring med basis i bygdenes og landbrukets ressurser.
• Det kåres en vinner i hvert fylke som får 50 000 kroner.
• De fylkesvise vinnerne deltar så i den nasjonale konkurransen om 250 000 kroner.
• Den nasjonale prisen vil bli delt ut under Internationale Grüne Woche i Berlin i januar 2019.

Juryen har bestått av

• Direktør for Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold Per Annar Lilleng (juryens leder)
• Akershus og Oslo Bondelag v/leder Sigurd Enger
• Fylkesmannens Landbruksavdeling v/Ellen Marie Forsberg
• Oslo kommune v/Lise Jørstad

 

 

ByBi har hvert år stand, med eventer for barn, og salg av vår deilige og varierte Oslohonning. Godt over hundre tusen matinteresserte publikummere besøker årlig Matstreif, der de kan «smake seg gjennom hele Norge», møte, snakke og kjøpe mat fra rundt 200 lokale matprodusenter og utstillere fra hele landet, samt handle med seg nye spennende regionale matprodukter hjem. Lokalmatkonkurranser avholdes, blant annet kåring av Norges beste honninger.