Italienske konnosører kaller den lynghonningenes Rolls-Royce. For dem en sjelden delikatesse, for oss en vanlig del av kjøkkenhyllene.

Røsslynghonning
Tekst: Av Ragna R Jørgensen, leder ByBi HonningHub. Birøkteren no 5 -2022.
Design: Synne Hemsen Berg, ByBi merkevareleder

Røsslyng er Norges nasjonalblomst! Den finner vi i skogs- og fjellområder, i tillegg til langs kysten. Vi har kun 10% av totale lyngheiarealer igjen. Kystlyngheien har siden 2015 fått status som Utvalgt naturtype i Naturmangfoldsloven, og er vernet. Norge har en spesiell status i Europa – her har vi hatt tradisjonen med drift i lyng helt opp til 1960-tallet. Vi besitter derfor en verdifull kunnskap, og har tatt på oss ansvaret å forvalte lyngheier som en felles europeisk kulturarv. 

BOTANIKK OG BIRØKT 

Lyngen vokser fra tørre vidder og skrinne jordsmonn, til våte myrer. Den liker seg på sure bergarter, foretrekker fuktig luft, og blomstrer derfor rikere ved kysten enn innlands. De rødfiolette blomstene åpner seg fra slutten av juli til godt uti september, når heiene endrer seg til høstens fargeprakt. Røsslyngen er lunefull og krevende. Den er sårbar for tørke og lav luftfuktighet. Den tåler ikke frost, og kan, uten snedyne om vinteren, få frostskader. Frosten kan hindre nektarflyt i flere påfølgende år, og lyngheiene ser da brunsvidde ut. 

Tross det dramatiske tapet av denne verdifulle vegetasjonstypen, er det såpass mye igjen at vi høster ut lynghonning i hele Skandinavia. Fordi røsslyng dominerer i større felt, er det mulig å høste den ut som monofloral honning, eller som vi sier, sortshonning. Lynghonning er tradisjonelt den eneste stabile sortshonningen i norske butikkhyller. 

Røsslynghonning er meget intens og karakteristisk og overdøver de fleste andre norske nektartyper. Den setter lett smak på mildere honninger. Om man ønsker å høste ut andre typer sortshonning, så må lyngtavler holdes adskilt og kun brukes på lyngen. Å slynge lynghonning bø på store problemer før Rolf Sjølie fant opp honningløsneren på 1960-tallet. I dag er Sjølis honningløsner et verdenskjent instrument for alle som høster ut tiksotropisk honning, og brukes også i New Zealand på den berømte Manukahonningen.

SÆREGEN OG INTENS

Den er velkjent for oss, men sydover i Europa er honningen lite kjent. Da jeg var på sensorikk-kurs med italienske honningeksperter fra Albomiele, var lynghonning ikke med i smakssortimentet. Den ble omtalt som Scotish heather honey, svært eksotisk for selv kursholderne, og høyt ettertraktet med sin komplekse intense smak og unike karakter. I et Europa hvor røsslyngen knapt finner mer, tilhører denne lynghonningen en svunnen tid, eldre honningentusiaster minnes den, men får ikke tak i den. 

Sørover i Europa finner vi også lynghonning i hyllene, men ikke våre typer. Når italienerne omtaler Erica-honning, refererer de til honning fra den vårblomstrende trelyngen, Erica Arborea. I litteratur finner vi også honning fra snelyng, Erica Carnea, som vokser i alpene og høstes i mai. 

RØSSLYNGHONNING HONNINGKORT 

KRYSTALLISERINGSTENDENS 

Den holder seg flytende med holdbarhet ca 3 uker, gjerne lenger, men usikkert – altså ferskvare som flytende. Den spontankrystalliserer i grove korn som gir en ubehagelig munnfølelse. Selges oftest som rørt. 

FARGE

En opak honning som flytende, kanel til kaffe med et rød-oransje skinn. Lysner som rørt mot oker og safran.

SENSORISK ANALYSE

Aroma: Intensitet: middels til sterk. Treaktig, skogsbunn. Brent karamell. Varm med røkte toner. Fruktig som plommekompott, med bittert preg. 

Smak: Intensitet: sterk. Smak og aroma er relativt like. Bitter kaffe, varm med røkte toner. Svak på sødme mot toffee og plomme. Middels syrlig.  Lang ettersmak, noe kjemisk.