Av Ragna R Jørgensen, faglig rådgiver i ByBi, honningsensoriker
Mai 2024
Billig juksehonning flommer verdensmarkedet. Svindelen er så lukrativ at honning faktisk er et av de mest forfalskede produkter som finnes. Juksemakerne finner stadig nye metoder, noe som gjør avsløring umulig.
Ulike former for juksehonning har presset prisene drastisk, regnestykket går ikke opp, røkterenes lommer tømmes og bigårder avsluttes. «. . . beekeepers are endangered species» står det i dokumentet Statement on fraud fra Apimondia (birøktens internasjonale organisasjon).
Svindelen har høy bevissthet blant forbrukere i mange land, noe som gjør at lokale honninger favoriseres. I norske butikkhyller er nesten to tredjedeler av honningene utenlandske. Om noen av disse er juks er nok dessverre svært mulig, siden avsløring er umulig.
Et av de viktigste verktøyene for å oppdage juks er sporbarhet. Altså at kontrollører kan ta kontakt med produsenten og gjennomføre de analyser som må til. Og her kommer den store nyheten: tidligere kunne det skrives på etikettene «fra land i og utenfor EU» – unøyaktig og ubrukelig. Nå må man kunne spore honningen helt frem til produsentlandet (evt alle produsentland om det er en blend). Les mer i Nationen.
Neste skritt er å kunne føre sporingen helt frem til bigården, et godt eksempel fra PWC-honningen på toppen av kontortaket i barcode i Bjørvika.