Biomangfold trumfer biomengde

 

Tekst: Tora Fougner-Økland Foto: Oskar Hafstad

Verdens matproduksjon er i dag i stor grad basert på det vi kaller monokulturer: enorme områder der det kun dyrkes én type matplante, som raps, mais eller mandler. Dette gjør at balansen mellom de ville artene i området forandres. Mens skadedyr kan fryde seg over nesten ubegrensede mengder mat, vil svært få ville blomster overleve kampen mot sprøytemidler og landbruksvekster. Samtidig må pollinerende insekter lete etter mat andre steder når avlingene ikke blomstrer. Slik blir kulturlandskapet fattigere. Noen få arter blir gjerne dominerende, men mangfoldet , eller variasjonen av arter, forsvinner. Dermed får naturen et dårligere utgangspunkt for å levere økosystemtjenester, som fotosyntese, vannrensing og pollinering, som naturen vanligvis gjør helt gratis for oss. Samtidig ser det ut til at intensivering av jordbruk ikke lenger gir større avlinger – i hvertfall når det gjelder mais, ris og hvete. Hva hadde skjedd om vi spilte mer på lag med biomangfoldet?

Sammenliknet 1500 felt

Forskerne bak en ny artikkel i Science har sett på 81 forskjellige studier på 1475 forskjellige steder. De sammenliknet mengden pollinerende insekter og såkalte “skadedyrsbekjempende insekter”, eller insekter som lever av å spise for eksempel bladlus, gresshopper og larver. Men de så også på hvor mange forskjellige arter det var på hvert sted.

Så sammenliknet de hvor godt hvert område hadde blitt pollinert, hvor mye plantene ble skadet av skadedyr, og hvor mange skadedyr som hadde blitt spist av andre insekter. Dette er eksempler på økosystemtjenester som et sunt økosystem gir oss, helt gratis, uten at vi tenker så mye over det.

Mer monokultur – mindre økosystemtjenester

For det første så forskerene en helt klar sammenheng mellom biomangfold og monokulturer. Jo enklere landskapet var, med lite viltvoksende planter og mye ensidige vekster, jo færre arter levde der. Dette kunne man kanskje forventet på forhånd, men det spennende ved denne undersøkelsen var at forskerne også så at et enklere landskap hadde dårligere økosystemtjenester. Pollineringen og skadedyrbekjempelsen var rett og slett begrenset der landksapet var mer enfoldig.

Biomangfold over biomengde!

Tidligere har mange forskere ment at hvis et sted har mange insekter av én art, kan det kompensere for at man har færre arter totalt. For eksempel kunne det være viktigere å ha mange marihøner til å spise bladlus, enn forskjellige veps og biller som spiser litt av de andre skadedyrene også. Men resultatene fra denne studien peker i en helt annen retning. Biomangfoldet, altså antall arter, var viktigere enn hvor mange insekter det levde der.

En tredjedel av nedgangen i pollineringstjenester i de “enklere” landskapene, skyldtes tap av biomangfold, mens hele 50% av nedgangen i naturlig skadedyrbekjempelse skyldtes tap av biomangfold. Tallene viste også at de mindre, spesialiserte pollinatorene var viktige. Likevel ble de ofte erstattet av generalister som kunne dekke store områder.

Ikke nok med det. Alt dette førte også til en betydelig nedgang i matproduksjonen. Dermed er det tydelig at et komplekst og mangfoldig økosystem er viktig for bærekraftig  matproduksjon. I en verden der 40% av insektartene våre er truet, har vi ingen arter å miste. Jo flere arter vi har å støtte oss på, jo mer tåler disse økosystemtjenestene når klimaet endrer seg. Å flytte bikuber til mandelblomstringen i California eller å kjøpe marihøner eller andre rovdyr for å spise skadedyr kan dempe skaden, men veier ikke opp for alle artene som forsvinner fra kulturlandskapet

Vil du lese mer om hvordan det står til med insektene i verden? Sjekk ut denne artikkelen om insektkollaps !

Dainese, M., Martin, E. A., Aizen, M. A., Albrecht, M., Bartomeus, I., Bommarco, R., … Steffan-Dewenter, I. (2019). A global synthesis reveals biodiversity-mediated benefits for crop production. Science Advances, 5(10), eaax0121. https://doi.org/10.1126/sciadv.aax0121

Artikkelen er publisert i Science og kan leses her

Den søte summelyden

Tekst: Tora Fougner-Økland Foto: Christian Ziegler

Blomster hatt millioner av år på å utvikle de beste strategiene for å tiltrekke seg de livsviktige, men travle, pollinatorene sine. Fargepigmenter som lar kronbladene glimre mellom grønnfargene i gresset, for eksempel. Eller de deilige, men helt særegne duftene som lokker til seg sultne insekter langveisfra. Mange har også spesialkonstruerte landingsplatformer som skal gjøre innflygningsruten til en klumsete humle eller sliten villbie mest mulig treffsikker, slik at planten skal dra god nytte av pollineringen. Ultrafiolette striper på kronbladene er usynlige for oss mennesker, men blir som blinkende varsellamper for bier og humler. Hver blomst er resultatet av millioner av år med innovasjon og funksjonell finpussing. Nå ser det ut til at dette også gjelder de akustiske egenskapene til kronbladene.

Blomster som instrumenter

For noen blomster er akustikken deres viktigste salgsargument når de skal lokke til seg pollinatorer. Det er kanskje uvant å tenke på flaggermus som nektardrikkere, men over 500 plantearter krever faktisk flaggermus-pollinering. Blant dem finner du for eksempel mango og banansorter. Som kjent er ikke flaggermus kløppere på å bruke øynene. Til gjengjeld er det få dyr som er så gode på å bruke sonar, eller lydnavigering, som dem. Ved å lage en serie klikkelyder og lytte til ekkoet som omgivelsene sender tilbake, danner de et tredimensjonalt kart i hodet som lar dem finne mat i mørket.

Flaggermuspelsen fanger en god dose pollen fra hver blomst den besøker – litt som en honningbie. Foto: Bat Conservation International

Norske flaggermus bruker dette mest for å jakte insekter, men i mange deler av verden bor det flaggermus som lever av frukt eller nektar. For blomstene som pollineres av flaggermus er farger og god lukt mindre viktig enn lydegenskaper. Blomstene må være store og stikke godt ut fra resten av planten for at flaggermusene skal kunne være sikre på at de «hører» en blomst, og ikke bare et blad. I tillegg har blomstene ofte en trompetaktig struktur, som kan fungere som en slags høyttaler for flaggermusens klikkelyder (Sjekk ut denne siden for flere bilder av pollenglade flaggermus)

Blomstene som pollineres av flaggermus stikker gjerne godt ut fra planten og har ofte en trompet-aktig form. Foto: Bat Conservation International

Så hvorfor skulle ikke andre blomster også bruke lydbølger i reklamekampanjene sine?

Planter som lytter

Det viser seg at planter kan merke lydene – eller snarere vibrasjonene – som insektene rundt dem lager. Lyden av en bladtyggende kålorm er nok til å utløse alarmen til sennepsplanter, og plantene produserer mer giftstoffer. Tomatplanter slipper pollenkornene i en liten støvsky når humler vibrerer på blomstene deres – og aller best hvis de vibrerer rundt 400 ganger i sekundet, som for oss høres ut som en «A» på toneskalaen. Og er det en summende bie i nærheten, kan noen planter bestemme seg for å øke sukkerinnholdet i nektaren, for å gjøre seg enda litt mer attraktive.

Humlesus gir nektarbrus

Dette siste funnet har en gruppe israelske forskere kommet frem til det siste året. De har jobbet med en vill slektning av nattlys-familien (evening primrose), som pollineres av bier og nattsvermere. Ved bruk av opptak av biesumming, levende bier og andre lydopptak, viste de at blomstene fanget opp biesummingen og pøset ut mer sukker i nektaren sin. Bare tre minutter etter at blomstene fikk «høre» summingen, kunne forskerene påvise at nektaren hadde blitt søtere.

De kunne også se hvordan planten fanget opp summelyden. Kronbladene på blomstene vibrerte med samme frekvens, eller tone, som summingen. Og takket være blomstens struktur, vibrerte blomstene aller mest når lyden i nærheten av dem liknet biesumming og nattsvermervinger. Ble tonen for lys, ble ikke nektaren søtere, og ble tonen for dyp vibrerte blomstene mindre. Forskerene kaller dette et blomsterfilter: blomstens struktur lar planten kjenne igjen vibrasjonene fra pollinatorene, men vil ikke reagere like sterkt på for eksempel vind eller en mygg som flyr forbi.

Bedre ressursbruk

Men hvorfor skulle blomstene ta seg bryet med å bygge høreapparat? Det handler om å spare på ressursene sine. Bier og sommerfugler elsker sukker, og besøker helst planter med ekstra søt nektar. Dermed kan blomster med ekstra sukker i nektaren bli bedre pollinert. Men sukker er tettpakket med energi og er en dyrebar ressurs for planter. Det koster mye tid, vann og energi å produsere ekstra mye av det, og over lang tid kan det gå utover helsa deres. Ved å sette inn støtet når de vet at det er insekter i nærheten, slipper de å kaste bort ressurser på dager det er færre insekter ute på vift, for eksempel når det er dårlig vær.

Dette er et ganske nytt felt, og forskerne har fått mange nye spor å følge. Hvilke andre lyder kan planter merke og reagere på? Foretrekker bier faktisk blomster som har søtere nektar etter at de har hørt at det er bier i nærheten? Finnes denne responsen i andre planter? Du trenger i hvertfall ikke tenke at plantene i hagen ikke hører deg når du snakker til dem.

Sulten på mer bieforskning? Du kan lese om et annet finurlig samspill mellom blomst og bie her, eller se alle artiklene våre her.

Referanse:

Veits, M., Khait, I., Obolski, U., Zinger, E., Boonman, A., Goldshtein, A., Saban, K., Seltzer, R., Ben‐Dor, U., Estlein, P., Kabat, A., Peretz, D., Ratzersdorfer, I., Krylov, S., Chamovitz, D., Sapir, Y., Yovel, Y. and Hadany, L. (2019), Flowers respond to pollinator sound within minutes by increasing nectar sugar concentration. Ecol Lett, 22: 1483-1492. doi:10.1111/ele.13331

Artikkelen er publisert i Ecology Letters og kan leses her.

Jordbærbakterier mot yngelråte

Tekst: Tora Fougner-Økland

Bakterier har gjerne et dårlig rykte. De “snille” bakteriene som lever i tarmene våre og holder fordøyelsen i form, får ofte mindre oppmerksomhet enn for eksempel  E. coli eller Salmonella-slekten. Men de siste årene har bakterienes omdømme fått et løft: vi har begynt å forstå hvor mange funksjoner de har, og hvor integrerte de er i hele vår verden. Sammensetningen av mikrobene som lever i kroppen vår kalles av og til et “glemt organ” og knyttes til sannsynligheten vår for å utvikle blant annet astma, allergier eller tarmkreft.

Også i bienes verden spiller bakterier en viktig rolle. Bier har det største mangfoldet melkesyrebakterier som noen gang er funnet i et insekt, som tyder på at symbiosen deres går langt tilbake i tid. Disse bakteriene er for eksempel viktige når biene skal gjøre pollen om til biebrød. Ved å blande pollen med litt nektar med melkesyrebakterier fra magen, fermenterer de det til en sunn proteinkake som holder i lang tid. Det samme gjør de med honning. I fersk honning lever det til og med melkesyrebakterier som produserer stoffer som kan motvirke selv antibiotikaresistente sykdomsbakterier.

Selv planter har komplekse samarbeid med bakterier som har utviklet seg over tid. Det er bakterier som har fått spesiell tillatelse til å flytte inn i røttene på enkelte planter som gjør det mulig for planten å ta nitrogen fra luften. Dette kan planten bruke til å lage ekstra proteinrike frø – eller bønner, som vi kaller dem.

Samarbeid med antibiotikaprodusent

Noen bakterier har et triks for å konkurrere mot andre typer bakterier: de produserer stoff som hindrer veksten av bakterier eller sopp. En type antibiotika, med andre ord. Vi vet at slike bakterier lever i jorda og i symbiose med planter, men stort mer vet vi ikke – hvilke typer bakterier, hvor de vokser, eller hvordan de spres.

I et drivhus i Korea har en gruppe forskere dyrket jordbær i mange år, og har kartlagt hvilke bakterier som til enhver tid vokser i og med planten. De la merke til at forekomsten av en gråskimmel-sopp var mye høyere når forekomsten av en bestemt bakteriegruppe var lav i jordbærplantene. De så også at honningbier i drivhuset kunne ta med seg denne blomster-bakterien når de bærer pollen, og dermed kunne «smitte» nye blomster. Hva slags betydning hadde dette for plantenes helse? Var disse små bakteriedosene nok til å bekjempe en råte?

Hemmet gråskimmel: Når gråskimmel ble dyrket alene (venstre) spredte den seg over hele skålen, mens når bakteriene (her merket SF7B6 og SP6C4) ble dyrket i samme skål, holdt soppen seg i midten (høyre). Bilde: Kim et al., 2019

 

Biebesøk halverte soppangrep

For å få svar, infiserte de noen jordbærplanter med denne sopphemmende bakterien. De bakteriebehandlede plantene ble satt i et drivhus sammen med mange andre, ubehandlede planter. I drivhus uten honningbier holdt bakterien seg på de infiserte plantene, men der det var honningbier, spredte bakterien seg raskt. Resultatene for plantenes helse var tydelig. I drivhus uten honningbier fikk 42% av blomstene gråskimmel, men i drivhus med honningbier fikk bare 12% av plantene symptomer.

I tillegg kunne de følge bakterien og se at den spredte seg gjennom planten. Fra jorda, inn i røttene og stilken, og til slutt inn i pollenet. Men prosessen gikk også motsatt vei: bakterier fra blomstene bevegde seg gjennom planten og ned til røttene. Mange bakterier kan forårsake råte dersom de kommer seg inn i plantens røtter. Derfor har mange planter strenge grensekontroller for hvem som får slippe inn. Når en bakterie får bevege seg fra jorda og inn i en sukkerfylt, levende plante, er det altså et privilegium ytterst få bakterier får oppleve. Det skjer som regel fordi det tjener planten, eller fordi bakterien har lurt planten trill rundt.

Motvirker yngelråte

Honningbien var ikke en simpel budbringer i dette samspillet. Biene beholdt nemlig noen av bakteriene for seg selv, i tarmen. For å se om biene hadde noe å vinne på dette, blandet forskerne pollen med bakterien som forårsaker lukket yngelråte. Dette er en dramatisk bisykdom som heldigvis er sjelden i Norge, men kan lett ta knekken på et bifolk. Mens 78% av biene som fikk dette pollenet døde, døde bare 40% av biene som fikk blomsterbakterien i tillegg. På samme måte som at en bie får litt nektar av blomsten som takk for å pollinere blomsten, gjorde bakterien en tjeneste for pollensprederene.

Denne studien fokuserer på en veldig spesifikk sammenheng. Forskerene har konsentrert seg om én type bakterie, ett insekt, én blomst og en sykdom for hver av dem. De har også gjort det i relativt sterile omgivelser. Bakterien de jobbet med var naturlig tilstede i drivhuset, men en åker eller eng har høyere bakteriemangfold. Når et så komplekst samspill kan påvises i et drivhus, hva sier det om den virkelige verdenen? Hvordan forandrer kunstgjødsel og sprøytemidler bakteriene som er tilgjengelige i jorda? Hva gjør det med insektene som ellers drar nytte av et slikt samspill?

Sulten på mer bieforskning? Du kan lese om et annet finurlig samspill mellom blomst og bie her, eller se alle artiklene våre her.

Kim, D., Cho, G., Jeon, C. et al. A mutualistic interaction between Streptomyces bacteria, strawberry plants and pollinating bees. Nat Commun 10, 4802 (2019) doi:10.1038/s41467-019-12785-3

Artikkelen kan leses her.

Nytt om insektdød: Forskere krever paradigmeskifte

Tekst: Tora Fougner-Økland Bilde: Entomologischer Verein Krefeld

Den som har fulgt med i nyhetsbildet det siste året, vet at det ikke står bra til med verdens insekter. I fjor publiserte et tysk initiativ tall som så ut til å vise at mengden insekter i luften i nasjonalparker i Tyskland hadde sunket med 75% på 30 år. I Februar i år kom den første globale gjennomgangen av slike studier gjort over hele verden, og den slo fast at 40% av alle insektarter er truet. Landskapsendringer, som omgjøring av blomstereng og skog til monokulturer av hvete og raps, får mye av skylden.

Til tross for disse dramatiske tallene, har forskningsmiljøet vært tilbakeholdne med dommedagsprofetier. Studien fra Tyskland ble gjort av frivillige engasjerte, ikke etter alle vitenskapens regler, og mange andre studier bruker dagens bestander og utvikler modeller som sier noe om fremtiden – litt som en værmelding. Men nå har de fått noe helt konkret å slå i bordet med: en helt fersk, svært systematisk og robust studie, som ikke bare måler mengden insekter, men også ser på hvilke arter som er tilstede. Konklusjonen er nesten ikke til å fatte.

En tredjedel av artene borte

I prosjektet ble det samlet insekter fra 2008 til 2017. Ikke bare har forskerene studert områder over hele Tyskland, de har også, for første gang, systematisk sammenliknet forskjellige typer landskap. Ved å ta prøver i kulturlandskap og i skog kan de se hvordan landskapsendringer påvirker insektbestandene over tid.

Forskjellene er dramatiske. I skogen var det en liten, nesten ubetydelig nedgang i antall individer, men en nedgang på 41% i biomasse, eller vekten av alle insektene som ble fanget i fellene som ble satt ut. På åpne landbruksområder forsvant 67% av biomassen på ti år, mens antall individer stupte med 78%, og virkningen var sterkere på stedene med mer dyrket mark.

Ikke bare ble det færre insekter, det ble også betydelig færre arter, både i skog og i landbruksområder. På ti år forsvant over en tredjedel av artene, og det var særlig de mest sårbare og sjeldne artene som ble borte. I skogen ble fremmede arter og skadedyr mer dominerende.

Dramatiske konsekvenser

Mange har lenge vært bekymret for nedgangen i pollinerende insekter, og hvordan det vil påvirke matproduksjonen vår. Det anslås at naturens bidrag til verdens matproduksjon gjennom pollinering tilsvarer en verdi på rundt 153 milliarder dollar (rundt 1.4 billioner kroner) i året. Dette er dramatisk nok, men insekter har mange flere roller i økosystemet. Mange av dem er rovdyr som holder skadedyrbestander i sjakk, og begrenser dermed store økonomiske tap. I tillegg er de en avgjørende del av naturens næringskjede. De hjelper til med å bryte ned døde planter og insekter, og for svært mange dyr er de en viktig næringskilde. Mange fugler, amfibier og pattedyr spiser ikke annet.

Derfor er det ikke bare farlig at arter forsvinner – når det blir færre insekter, blir det mindre mat for alle, og veldig mange andre arter kan forsvinne i dragsuget. Klarer vi ikke å legge til rette for insekter der vi dyrker mat, vil det koste oss dyrt.

Ber om paradigmeskifte

Men studien viser også håp. Nedgangen i arter var mindre i skog med mange døde trær, og i kulturlandskap med litt mer blomstereng og litt mindre dyrket mark holdt bestanden seg bedre oppe. Samtidig mener forskerene at de nye tiltakene som har blitt innført de siste årene, som forbud mot sprøytemidler og støtte til blomsterkanter langs åkre, ikke har hjulpet betraktelig. Derfor krever de intet mindre enn et paradigmeskifte i landskapsforvaltning på nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi må rett og slett tenke helt annerledes om hvordan vi former landskapene våre. Vi må tilrettelegge for insekter på en mye mer integrert måte. Det haster.

Sulten på mer bieforskning? Du kan lese en mer oppløftende historie om hvordan honningbier henter medisin fra planter her, eller se alle artiklene våre her.

Seibold, S., Gossner, M.M., Simons, N.K. et al. Arthropod decline in grasslands and forests is associated with landscape-level drivers. Nature 574, 671–674 (2019) doi:10.1038/s41586-019-1684-3

Artikkelen er publisert i Nature og kan leses her.

 

Kravstore bier lager vidundermedisin

 

Tekst: Tora Fougner-Økland

Bier lager propolis av harpiks – en klissete masse som mange planter, og særlig trær, produserer for å beskytte seg mot sopp, bakterier og insekter. Planter bruker denne seige plantesaften som en slags desinfiserende salve for å beskytte sine mest sårbare punkter mot inntrengere. Vi vet ikke nøyaktig hva harpiks består av, og det vil dessuten variere fra plante til plante. Men det inneholder alltid en kompleks blanding av mange forskjellige bakterie- og sopphemmende stoffer. Blant dem er for eksempel stoffene som gir den karakteristiske furulukta.

Bruker plantenes beskyttelse til kubens beste

Det er disse bakteriedrepende egenskapene biene nyttiggjør seg når de lager propolis: de bruker plantenes triks mot sine egne parasitter. Honningbier fyller de små pollenkurvene på bena med harpiks. Hjemme i kuben blandes det med bivoks før det brukes som en luftfrisker, eller for å tette sprekker. Honningbier som lever i hulrom i trær dekker gjerne hele veggen for å danne en beskyttende vegg mellom seg selv og det råtnende treverket.

Det er ingen tvil om at innsatsen biene legger ned i å lage propolis lønner seg. Hos bifolk med mye propolis bruker biene mindre ressurser på å holde seg friske. De er omgitt av færre mikrober, og det ser til og med ut til at de tåler varroamidd bedre – i hvertfall har kuber uten propolis høyere forekomst av deformert vingevirus (DWV). Dette viruset er et tydelig symptom på at bifolket er svekket av midden. I tillegg hemmer propolis veksten av bakterien som står bak åpen yngelråte og soppen som forårsaker kalkyngel.

Men propolisens presise egenskaper er avhengige av egenskapene til harpiksen den er laget av, og noen planter investerer mye mer krefter i forsvaret sitt enn andre. Forskere mener at hvis bier foretrekker harpiks fra noen planter, kan det være et tegn på at de “selvmedisinerer”. Det vil si at de henter hjem harpiks, pollen eller honning med egenskaper som er ekstra gunstige for bikubens helse, i stedet for de som er lettest tilgjengelig. Og ved å blande sammen harpiks fra mange forskjellige planter, kan de lage en slags bredspektret antibiotika – ganske lurt hvis man er 60 000 individer stuet sammen i en liten kasse.

Kvalitet over nærhet

For å se om bier foretrekker noen planter over andre når de lager propolis, tittet forskerne først inn i bikubene for å se hvor mange bier som kom inn med harpiks av forskjellige farger. Så tok de prøver av harpiksen fra hver av disse harpikssamlerene, og så på hva slags stoffer hver farge inneholdt. De sjekket også hvilke stoffer som fantes i harpiksen fra trærne i området, sånn at de kunne se hvilke planter biene hadde hentet harpiksen sin fra. I tillegg tok de prøver av propolis fra inne i kuben og sjekket hva som hadde blitt brukt i propolisen.

Og det ser ut til at biene var kresne på harpiksen sin: Forskerne så at biene samlet mest av de harpiksene med mye beskyttende stoffer, og de fløy gjerne langt for å finne trær å hente harpiks fra, i stedet for å hente fra trærne nærmest bikuben. Ikke nok med det; selv når trær som stod nærme hverandre var nært beslektet, som ved forskjellige poppel-arter, ville biene konsekvent hente fra ett av trærne. Forskerne var særlig begeistret for å se det var mye benzosyre i harpiksen biene samlet mye av. Dette brukes som konserveringsmiddel i mat for oss mennesker, og det finnes mye av det i honning, men propolis inneholdt mye mindre benzosyre enn harpiksen biene tok med hjem. Det kan altså hende at biene bruker noe av den benzosyren som finnes i harpiksen i honningen i stedet for i propolisen.

Et nytt nivå av samspill?

I tillegg kan det hende at bier lurer plantene til å gi dem ekstra kraftig beskyttelse. Mange av stoffene som biene viste interesse for, produserer planten mer av når den er under angrep. Forskerne lurer nå på om biene stimulerer produksjonen av noen av disse stoffene for å få mer effektiv propolis hjemme i kuben. I så fall har ikke bier bare innflytelse på plantenes reproduksjon gjennom pollinering, men også på helsen deres ved å stimulere produksjon av disse beskyttende stoffene. Dette får vi forhåpentligvis høre mer om i løpet av de neste årene.

Bienes preferanser når de samler harpiks viser nok en gang at variasjon i landskapene våre er viktig for bienes helse. I tillegg til å kunne samle forskjellige typer nektar og pollen gjennom hele sesongen, bør de ha tilgang på mange forskjellige typer trær. Dette lar dem velge ut den harpiksen med best egenskaper, og ved å blande harpiks fra forskjellige trær kan de lage en mer bredspektret antibiotika for å holde kuben frisk.

Drescher, N., Klein, A. M., Schmitt, T., & Leonhardt, S. D. (2019). A clue on bee glue: New insight into the sources and factors driving resin intake in honeybees (Apis mellifera). PloS one, 14(2), e0210594. doi:10.1371/journal.pone.0210594

Artikkelen kan leses her

Lyngheier sikrer humlehelsa

 

Tekst: Tora Fougner-Økland Foto: Oskar Hafstad

Det er i dag liten tvil om at honning virker antimikrobielt. Det høye innholdet av sukker, syrer og andre bakteriedrepende stoffer gjør at honning har blitt brukt som medisin i århundrer, og medisinsk honning brukes i dag gjerne til sårbehandling ved antibiotikaresistente infeksjoner i både mennesker og dyr.

Honning er ikke bare honning

I tillegg er det noen honninger som inneholder stoffer som gir dem ekstra kraftige antimikrobielle egenskaper, som den berømte manukahonningen du finner på helsekostbutikken. Tidligere har man funnet svært høye nivå av mange av de samme stoffene i røsslynghonning, men har ikke fått samme eksklusive status som manukahonning. Disse bakteriehemmende stoffene er selvfølgelig ikke bare til fordel for oss mennesker. Tvert imot kan de ha enda større betydning for helsen til insektene som lever av nektar. Sunne bier trenger tilgang på mange forskjellige trekkplanter, og man har vist at noen honninger kan minke skaden fra parasitter som nosemamidden. Men til nå har man ikke klart å sette fingeren på hvilke mekanismer som gjør noen honninger bedre enn andre for biene. Det har forskere ved Royal Botanical Gardens i Kew gjort noe med.

Smaksmeny for parasitter

I håp om å finne en konkret funksjon jobbet forskerne med den encellede parasitten Crithidia bombi. Den kan leve i tynntarmene i mange forskjellige humlearter, og slekningene dens utgjør en stor gruppe insektparasitter. Denne parasitten svekker hele humlenes samfunn; dronningenes eggleggingsevne svekkes, arbeiderne samler mindre pollen, og det fødes færre og mindre motstandsdyktige larver. Parasitten er så vanlig at den finnes i opp til 80% av alle humler, og blir mer skadelig når humler opplever annet stress, som matmangel eller annen sykdom.

Denne parasitten fikk svømme rundt i uttrekk fra forskjellige honninger, slik at forskerne kunne se hvor raskt den formerte seg. I tillegg til røsslynghonning brukte forskerne 12 forskjellige sortshonninger fra blant annet klokkelyng, kløver, lind, raps og løvetann. I de fleste honningene oppførte parasitten seg normalt, og honningen så ikke ut til å ha noen spesiell effekt. Men i honning fra røsslyng skjedde det noe spesielt: parasitten kunne ikke formere seg i det hele tatt.

Et nytt stoff

Forskerne fant ut at et stoff i lynghonningen gjorde at parasitten ikke kunne utvikle en flagell, eller hale. Uten halen kan ikke parasitten feste seg i humletarmen som vanlig, og kan heller ikke formere seg. Stoffet fikk navnet callulen, etter det latinske navnet for røsslyng, Calluna vulgaris. Humler som fikk spise ren callulen ble sjeldnere smittet og hadde mildere symptomer enn vanlig. Dermed er forskerene sikre på at det er særlig dette ene stoffet som gjør lynghonningen spesielt gunstig for humlene.
En studie med så tydelige resultat kan fortelle oss mye. For det første er det svært mulig at callulene og andre stoffer i honning kan ha liknende effekt på parasitter og sykdommer som rammer andre dyr, inkludert mennesker. I tillegg finnes callulene sannsynligvis i mange forskjellige planter, og kan dermed spille en viktig rolle i helsen til andre pollinerende insekter. Ved tap av naturmangfold kan pollinatorene miste viktige våpen i kampen mot parasitter, sykdommer og landskapsendringer. Vi kan bare håpe at lyngheiene våre består i lang tid fremover!

Sulten på mer bieforskning? Du kan lese mer om hvordan bier selvmedisinerer her, eller se alle artiklene våre her.

Koch, H., Woodward, J., Langat, M. K., Brown, M. J., & Stevenson, P. C. (2019). Flagellum removal by a nectar metabolite inhibits infectivity of a bumblebee parasite. Current Biology.

Artikkelen er publisert i Current Biology og kan leses her.

The Pollinator Passage

ByBi wanted with The Pollinator Passage to set urban biological diversity on the agenda. We wanted to mobilise the grasroot of Oslo to built good living spaces for the urban pollinators – from extensive flowering farming areas to small statements like daicies in a balcony pot. The project was financially supported by the Environmental Directory of Norway.

From the launce in 2015 until today the Passage has expanded throughout the city of Oslo, creating flowering steping stones where pollinators find food and shelter all over the city. ByBi has initiated various scientific programs to monitor and measure the results, eg Salsa Ergo Sum where the foraging behavoiur of the honeybees are decodes from their dance language. Since 2015 Norway has formed a National Pollinator Strategy, designed an Urban Agriculture Program of Oslo where pollinators are an important part, Oslo has establisted several urban agriculture sentres and also a strategi for greening of roofs and facades. ByBi is proud to be the motivator for the citys cementries, being responsible for huge green spaces, to establish pollinator friendly management. Likewise in the three royal gardens of Oslo.

Today we have created an important and longed for service in our program ByBi Bistår where we help public and privat companies and organisations to do professional and long term choices for the best of our smallest citicens, the pollinators.

Lær om ville bier

Foto: ByBi/ Ragna R Jørgensen

    Pollinatorene gis omfattende støtte verden over, i nasjonale og internasjonale tiltak. I Norge ble Nasjonal pollinatorstrategi lansert i mars 2018, med formål å bedre pollinatorenes levevilkår i landet vårt. Strategien ledes av Miljødirektoratet og Landbruks- og matdepartementet, og støttes av store aktører som Norsk Hageselskap, Universitetene, kommuner og fylkeskommuner, Statens Vegvesen, Forsvarsbygg, Avinor, Norges Birøkterlag, Mattilsynet  mfl.

    I byene trenger bier, humler, sommerfugler og alle andre pollinatorer både mat og bolig hele året. Har du sett den flotte Humleplakaten om viser Norges 35 arter? Link nedenfor – bestill en plakat, og inviter nabolaget til en lokal humlevandring. Alt om humler finner du hos La humla suse, blant annet invitasjon til populære humlevandringer og kriterier til gode humlebol. Humler er i familien bier/apidae, det er også våre 172 arter av solitærbier. Naturmøteplassen har god beskrivelse om hvordan du bygger hoteller for disse.

    Planter du bievennelig mat, gjør du en viktig jobb for byens minste innbyggere. I prosjektet pollinatorpassasjen knytter vi sammen alle byens initiativer, fra kommunens blomsterenger til din egen verandakasse. I Blomstermenyen finner du tips til velsmakende vekster som vil invitere massevis av pollinatorer til ditt nærmiljø.

    I et samarbeid mellom ByBi og Mester Grønn har vi utviklet pollinatorinformasjon rettet mot barn. Dette består av et informativt hefte og en flott plakat.

    Fylkesmannen i Oslo og Viken har i samarbeid med NINA og NMBU utviklet brosjyrer og plakater som forteller Norges 35 humlearter og 170 solitærbiearter.
    Humlebrosjyre
    Solitærbie brosjyre
    Humleplakat
    Solitærbier plakat

    Frode Ødegaard er en av Norges mest informerte eksperter på ville pollinatorer. Han er vitenskapelig rådgiver ved NINA, Norsk Institutt for Naturforskning. Jobber i Trondheim.
    Kunnskapsstatus for pollinerende insekter i Norge

Det store pollinatorseminaret 16.11.2018

Med seminaret ønsket vi å skape en plattform for kunnskapsformidling og –utveksling hvor beslutningstakere skal bli motivert til å investere i tiltak som skaper gode leveområder for pollinatorer i offentlig og privat byrom. Her finner du presentasjonene.

  • Program
  • 1-Anders Nielsen
    Forsker ved UiO/CEES. Introduksjon til temaet pollinering og pollinerende insekter og hva som truer dem og deres leveområder.

  • 2-Markus Sydenham-Sydenham
    Forsker ved NMBU. Mangfold av pollinatorer og deres krav til leveområdene. Hvordan kan man i praksis legge til rette for pollinatorer i byområder?

  • 3-Kristina Bjureke
    Kristina Bjureke, universitetslektor ved Naturhistorisk museum. Hvordan etablerer man slåttemark og hvilke pollinatorvennlige engplanter anbefales det brukt i blomsterenger? Oppsummering av framgang og problemer i produksjon av stedegne (Oslo-egne) planter og frøblandinger.

  • 4-Magnus G Nielsen
    Magnus Gommerud Nielsen, gartner ved Vestre Gravlund. Tilrettelegging for pollinatorer på Vestre gravlund.

  • 5-Rune Skeie og Gry Ellen Ringstad
    Rune Skeie og Gry Ellen Ringstad, landskapsarkitekter i Asplan Viak. Taket til Vega Scene, kino- og kulturbygget i Hauskvartalet, er et framvisningsobjekt når det gjelder innovative miljøløsninger – et innblikk i konseptet og prosessen bak.

  • 6-Bengt Tovslid
    Bengt Tovslid, salgssjef i Bergknapp AS. Hvilke utfordringer møter produsenter av vegetasjonsmatter på når de skal levere et produkt med krav til høy biologisk mangfold?

  • 7-Bård Bredesen
    Spesialkonsulent Bymiljletaten Oslo Kommune. Eksempler på etablerte blomsterenger i Oslo og de økologiske og økonomiske konsekvensene av at svartelistede planter sprer seg.

  • 8-Jonathan Coleman
    Daglig leder i NaturRestaurering. Kan miljøsertifiseringer som Breeam-Nor motivere eiendomsutviklere til å legge til rette for økt biologisk mangfold?

  • Camilla Brox, prosjektleder i ByBi. OmByBi Bistår
    Grønn er ikke lik grønn – hvordan bedrifter kan bruke satsning på helhetlig økologiske løsninger i sin markedsføringsstrategi.

  • ByKubenpresentasjon
  • ByBi på barrikadene

    Tekst: ByBis faglige leder Ragna R Jørgensen
    Foto: Bernt Skottun, ByBi

    ByBis engasjement er en reaksjon på de store utfordringene med et eskalerende tap av biologisk mangfold som kloden vår står ovenfor. Den 6. utryddelse kalles det. Og mennesket er skyldig. Vi endrer landskapet for å tilfredsstille våre behov, en grådighet som gjør landskapet mer og mer ulevelig for våre medboere. Vår adferd er grunnen til at annet liv har redusert livskvalitet, det være seg flora eller fauna.
     
    Tapet av biologisk mangfold er en situasjon som alle nasjoner må forholde seg til nå. Og det gjøres! FN etablerte IPBES i 2012, The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, og de fleste nasjoner i verden signerte. IPBES første prosjekt ble presentert i februar 2016. Fokus var på bevaring av verdens pollinatorer og deres vesentlige rolle for jordas biologiske mangfold. Alle nasjoner lager deres egne programmer. I Norge administreres arbeidet av Miljødirektoratet, som i 2018 presenterte Nasjonal Pollinatorstrategi.

    Vi i ByBi gjør hva vi kan for å bidra i denne globale dugnaden.

    ByBis STRATEGI
     
    ByBis mål er altså å bedre livsmiljøet til insekter. Og siden vi holder til i Oslo er det urbane insekter som får vårt hovedfokus. Vi er birøktere, og derfor er honningbiene vårt utgangspunkt. Dette er vår strategi:
     
    – Mobilisere til engasjement rundt pollinatorer. Vi retter oss mot ulike samfunnsgrupper; særlig barn og ungdom, men også næringsliv og byutviklere, bybønder, hageeiere og andre grunneiere, akademia og forskere, forvaltere og det offentlige
    – Tilrettelegge for menneskers møter med naturen gjennom jevnlige bigårdsbesøk, rekruttering og utdanning av birøktere, befaringer av pollinatorvennlige landsskap etc
    – Grønn blomstrende byutvikling gjennom vår tjeneste ByBi BISTÅR : øke det næringsrike beitet for insekter, øke biologisk mangfold av stedegne blomstrende planter og begrense/stoppe bruk av giftstoffer, samt øke pollineringsfremmende skjøtsel av plener, parker, veikanter, frukttrær etc
    – Bidra til økt kunnskap om smittefaren ved den økende transporten av levende materiale over landegrenser globalt
    – Øke boområder for ville innsekter, bygge humlebol og insekthoteller
    – Øke kunnskap om artsbalanse og oppfordre til nennsomhet i sårbare områder
    – Bidra til å fremme norsk birøkt og norsk honningproduksjon – norske bier er av de friskeste i verden grunnet god oversikt gjennom Norges Birøkterlag, klok birøkt og godt dyrehold uten bruk av giftstoffer. Dette har skapt en pool av erfaring og en norsk bi-populasjon som er verdifull i verdenssammenheng – et slags Noahs ark

    HONNINGBIEN SOM AMBASSADØR
     
    ByBi er et medlemsbasert birøkterlag fundert på frivillig arbeid. ByBis primærfokus er honningbier, men vi jobber for å bedre forholdene også for solitærbier, humler og andre pollinerende insekter. Å bedre pollinatorenes liv handler om å bidra til å øke biologisk mangfold. Tapet av biologisk mangfold fører til mangelfull ernæring for pollinatorene, både kvantitativt med reduserte grøntarealer, og kvalitativt fordi det ofte brukes store mengder giftstoffer i naturforvaltningen. Og ville insekters boområder blir innskrenket.
     
    Fasinasjonen som honningbiene skaper, og oppmerksom-heten de får, er ikke alle pollinatorer forunt. Honningbiene fungerer som ambassadører for alle pollinatorer. For det er noe spesielt som fasinerer med honningbiene. I bikuben møter mennesket et lite stykke vill natur på nært hold. Biene lar seg ikke temme. Røkteren kan varsomt forsøke å påvirke bienes adferd, men i bikuben er det biene som bestemmer. Biene krever respekt, ikke minst med sitt lille sverd, og gjennom røktingen oppøver vi vår evne til respekt og ydmykhet for naturen. Vi lærer å møte våre medboere som likeverdige.  

    ByBi tror kompaniskapet mellom røktere og honningbier som likeverdige partnere er en av hovedgrunnene til at biene fasinerer. Og fasinasjonen er enorm. Honningbier er derfor et kraftfullt verktøy for å kommunisere naturvern.

    ByBi SOM AMBASSADØR
     
    Siden ByBis oppstart i 2013 har vi fått bigårdsbesøk av mange barnehager og skoleklasser. En av barnehagene har selv startet med birøkt. Vi samarbeider med mennesker som har falt utenfor arbeidsmarkedet og trenger arbeidstrening; Lønnebakken skole, Nordpolen industrier, U34/Velferdsetaten, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Og vi veiledet fengselsvakter i Oslo Kretsfengsel som selv har startet med bier. Vi har hatt besøk av offentlige landbruksmyndigheter; tidligere landbruksminister Sylvi Listhaug, landbruksdirektør ved Fylkesmannen Morten Ingvaldsen, Oslo kommunes landbrukssjef Knut Samseth (alle tre i oktober 2014), av Odd Einar Dørum (juni 2014) som påvirket byråd Olav Elvestuen til å foreslå for bystyret å støtte pollinerende insekter. Dette ble vedtatt i bystyret i september 2014, og videreført av byråd Guri Melby med utforming av Urban landbruksmelding for Oslo – ByBi har bidratt til, og er integrert del av, det urbane landbruket i Oslo. Og i mai 2015 besøkte statsminister Erna Solberg oss og ordfører Marianne Borgen åpnet en ByBi-kube i 2018. ByBi har gitt innspill til Nasjonal Pollinatorstrategi. Vi er partner i Næring for klima og i Oslo Miljøhovedstad 2019 . Vi samarbeider tett med ULS Gartneriet Bygdø Kongsgård, hvor vårt kontor og hovedbigård er, og bidrar i arbeid og strategier rundt grønn byutvikling.
     
    RINGVIRKNINGER
     
    Et engasjement for honningbier og birøkt trigger en interesse for blomstrings-kvaliteten i parker og plener, i veikanter og åkerlandskap. Sigmund, fersk birøkter: ”Du vet du er birøkter når du rusler på en kløvereng og tenker ´mat´ ”.