Tekst: Ragna R Jørgensen, ByBi, honningsensoriker

Manuka er honningen som tok verden med storm: Fra en hardfør busk i maorienes landskap til en global medisinsk superstjerne.

På årets Apimondia i København delte Maureen Conquer en fascinerende historie i sitt foredrag, en Global Honey Talk, “Honey authentication and quality – the NZ Manuka honey story, where science meets organoleptic sensory analysis”. Etter mange år i vinindustrien ble hun fanget av honningens magiske univers. I dag er hun regional president i Apimondia og en sterk forkjemper for å upscale honey, som hun sa.

Jeg var en ivrig lytter. Min egen fascinasjon for manukahonning startet da jeg leste boken Manuka, the biography of an extraordinary honey, Cliff Van Eaton, 2014. Historien om manukahonningen er inspirerende. Birøktere i New Zealand har gjort det mange av oss bare drømmer om. Sammen med vitenskapen, understreker Maureen, har de jobbet iherdig for å heve honningens status, bygget en sterk fortelling, skapt et globalt marked og skrevet sin egen suksesshistorie.

MANUKAPLANTEN – FRA RITUALER TIL BIG BUSINESS

Manukaplanten (Leptospermum scoparium) har vært en viktig del av maorienes kultur i århundrer, og er fortsatt sentral i deres liv. De bruker blader, bark og olje både i matlaging, i seremonier og som medisin – en del av tradisjonell helselære og naturmedisin. Planten tilhører myrtefamilien, en busk, men kan vokse seg til å bli et lite tre. Den trives best i lyngheilignende terreng med skrinn, næringsfattig og sur jord.

Manuka er stedegen i New Zealand (og Tasmania) og vokser i store områder på Nordøya. For å få frem en så sortsren honning som mulig, må birøkterne ut i avsidesliggende områder. Nordøya minner mye om norske fjellområder, med kupert terreng, flere fjell på opptil hele 3000 meter, vidder og høyfjellsplatåer. Ut hit kommer man kun med helikopter. Her snakker vi altså ikke om hobbyrøktere — dette er storrøktere, alle med flere tusen kuber hver.

Etter innhøsting outsources videre honningproduksjon. Honningen sendes til store slynge- og tappelokaler, en egen industri i seg selv. Maureen beskriver disse anleggene som enorme produksjonsområder, lik medisinske fasiliteter. Alle er sertifisert av offentlige myndigheter og følger strenge hygienekrav, forteller hun.

DEN VITENSKAPELIGE REISEN

Honningbier ble fraktet med europeiske misjonærer til New Zealand i 1893. Rundt hundre år senere, på 1980-tallet, begynte professor Peter Molan ved University of Waikato å teste honning. Han var nysgjerrig på om det var noe i maorienes tillitt til honningens medisinske egenskaper. Moland testet mange honningvarianster. Han var allerede oppmerksom på stoffet hydrogenperoksid som finnes bl a i honning og som på begynnelsen av 1900-tallet hadde vist antiseptiske egenskaper. Molan gikk grundig til verks og nøytraliserte dette stoffet. Og selv da viste det seg at manukahonning hadde, i motsetning til andre honninger han testet, antibakterielle egenskaper. Denne aktiviteten ble kalt Non-Peroxide Activity (NPA). Molan etablerte så, sammen med manukahonningindustrien, begrepet UMF, Unique Manuka Factor.

Men hva som forårsaket den antibakterielle var uviss. Frem til den tyske forskeren Thomas Henle i 2006 avslørte hemmeligheten . . . lang historie (les boken), men resultatet var molekylet metylglyoksal (MGO), en naturlig forbindelse som utvikles i honningen over tid. Standardiserte MGO-nivåer ble satt, og jo høyere tall, desto sterkere antibakteriell aktivitet.

Disse tallene kan forvirre, noe Maureen tok opp i foredraget sitt på Apimondia. Hun foretrekker UMF-merking framfor MGO. En UMF-verdi på 15 (tilsvarende ca. 500 MGO) regnes som honning av høy kvalitet, fortalte hun, høyere tall gir egentlig ingen markant økt helsegevinst – så vet vi det.

SUKSESS, JUKS OG REGULERINGER

Tidlig 1990-tallet startet en slagkraftig merkevarebygging og promotering, både UMF og MGO merkingen fikk stort fokus, eksporten økte og utover 2000-tallet eksploderte etterspørselen. Og med det også prisene, høyeste rapportert kilopriser på nett er 1 000 US dollar per kg. I Norge ligger prisene mellom 1500 til 5000 kr kg.

Rundt 2013–2016 eksploderte prisene, et gold rush kalte Maureen det, med store konsekvenser: konflikter, hærverk, tyveri av kuber og utbredt feilmerking. Antallet kuber på Nordøya ble mangedoblet og presset på beiteområdene ble uholdbart, fortalte Maureen.

Kaoset tvang myndighetene til å gripe inn. Bransjeorganisasjonen UMFHA (UMF Honey Assiciation), som Maureen var med å etablere for 25 år siden, ble offentlig anerkjent som forvalter av varemerket UMF™. Bak dette ligger strenge krav til kvalitet og sporbarhet. Hver batch analyseres i godkjente laboratorier. Kun honning som består tester for fem markører – fire kjemiske og én DNA-test – får bruke UMF™-merket.

TIL INSPIRASJON

På bare noen tiår har New Zealands birøktere gjort manuka til et av verdens mest ettertraktede naturprodukter — en fascinerende miks av myte, vitenskap, markedsføring og godt røkterhåndverk. Suksessen er et skoleeksempel på hvordan én plante, én historie og én visjon kan løfte en hel næring. Maureen minner oss i salen om at alle honninger har sitt eget potensiale – enten det er i smak, lokal forankring eller helseeffekt. Hun ønsker å inspirere oss til å ta reisen. Kanskje er det på tide at vi her i Norge ser nærmere på hva våre egne honninger kan fortelle?

Gratis medlemsmøte for ByBi-medlemmer

Vi inviterer til medlemsmøte/workshop hvor vi sammen diskuterer dagens bekjempelsesmetode og det foreslåtte alternativet for åpen yngelråte.

I forkant får medlemmene tilsendt en infopakke som oppsummerer hva åpen yngelråte er, sykdomstegn, dagens metode og det alternative forslaget, samt temaer som økonomi, praktisk gjennomføring, kompetanse og sameksistens. Slik kan alle møte forberedt til en god diskusjon.

Møtedetaljer
12. mars 2026
kl. 17:30–19:00
Det Norske Teatret / Spegelbaren

Dette er demokrati i praksis i birøktmiljøet, en mulighet til å dele erfaringer og meninger om noe som vil påvirke oss alle.

Saken skal behandles på Norges Birøkterlags årsmøte i april 2026, og det er viktig for ByBi å kunne representere medlemmenes synspunkter.

Vi gleder oss til å se dere!

 

Ressurser

Paneldebatt om åpen yngelråte

Det er ulike meninger om hva som er riktig bekjempelse av den smittsomme bakteriesykdommen åpen yngelråte. Saken skal opp på årsmøtet i april 2026, og det er viktig at flest mulig har gjort seg opp en mening. Derfor inviterte Norges Birøkterlag yrkesbirøkterne Nikolas Pithan, Hedmark, og Jens Martin Nybøle, Østfold, til paneldebatt den 28.januar.

Praten ble styret av Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norges Birøkterlag, og har seniorrådgiver Bjørn Dahle med som moderator.

Webinar om alternativ til dagens bekjempelse

I dette webinaret går Bjørn Dahle og Katrine Røed Meberg gjennom de to alternativene for bekjempelse som står igjen etter at Mattilsynet kommet med sine svar etter diskusjonene i 2025.

Webinaret anbefales for å sette seg inn i saken, og paneldebatten for å gå dypere inn i saken.

 

Beklager, dette møtet er nå fullt! Men fortvil ikke, vi gir beskjed om det blir ledige plasser.

Tekst av Ragna R Jørgensen, honningsensoriker, faglig rådgiver io ByBi

Hilde Solli er barsjef på La Sirène, en liten dunkel hule med noen få høye loungestoler rundt en bardisk. La Sirène ligger dypt inne i Happy Ending, ” . . . et sted å dra spontant tidlig eller sent når magen romler . . . fylt med vin, drinker, og syndig mat”, forteller de. Happy Endings innehaver er birøkter Veslemøy Hvidsten, som i tillegg er sommelier og restaurantør, også innehaver av Nektar vinbar ikke langt unna.

Jeg hadde fått tak i noen kilo av en eksklusive skatt fra Veierland: flytende lindehonning. På Veierland froter biene i urgamle lindetrær, Tilia cordata, og resultatet er alt annet enn hverdagslig. Honningen er gyllen transparent med et grønnlig skjær og en overraskende smak av kamfer, eukalyptus og mynte.

Barsjef Hilde Solli ble fristet og komponerte en drink: Witch Hunt. Stikk innom La Sirène en kveld, eller prøv deg som drinkmikser selv – om du får tak i lindehonning. Hilde deler sin oppskrift:

3 cl Blended Scotch Whisky (Glasshouse Blended Scotch)
2 cl Liquore Strega
1 cl Amaro Nonino
3 cl Sitronjuice, ferskpresset
1,5 cl Honningsirup, laget med norsk lindehonning
0,25 cl/1 barskje Quaglia Rosa liquore
en klype ferskrevet ingefær

Fremgangsmåte:

Ha alle ingrediensene i en cocktailshaker og fyll shakeren helt opp med isbiter. Rist drinken så hardt du kan i omtrent 5-8 sekunder, eller se og kjenn etter når shakeren er nedkjølt og frostet. Sil av drinken umiddelbart gjennom en finmasket sil i et nedkjølt cocktailglass. Lag gjerne to drinker i samme shaker ved å doble oppskriften. Nyt!

Honningsirup: (oppskrift per gram)

1 del lindehonning
1/2 del sukker
1/2 del varmt vann

Ha alle ingredienser i en blender og miks på medium til høy fart til sukkeret er løst opp. Sirupen er klar til bruk.

Veslemøy Hvidsten

Birøkteren på Veierland er biolog Kristina Mørk Jakobsen. Veierland har store mengder av den vernete naturtypen kalklindeskog. Kristina setter kubene sine i en lindetrelund når biene startet sin beiting der. Hun plukker så lindeblomster, knuse dem lett i hånden for å få ut aromastoffene, og legger rikelig av dem i flyåpningen på bikubene. Biene tar en sniff på vei ut om morgenen og finner da lett frem til lindeblomstringen. Når biene var ferdig med beitet etter et par uker, høster Kristina skattekassene. Kristinas honning fikk bronse i NM i honning 2025.

HONEY TALKS #2

I etterkant av Apimondia i Kjøbenhavn september 2025 har Svenskabin produsert honningspodden Honey Talks. Disse tar utgangspunkt i foredragene Global Honey Talks (GHT) hvor markante personer fra hele verden gir innblikk i deres jobb med honning – lærerike og inspirerende. I podcasten samtaler svensken Hanne Udding, dansken Ole Kilpinen og norsken Ragna R Jørgensen. Det er syv Honey Talks totalt.

Denne andre episoden av Honey Talks handler om problemet med juks av honning på verdensmarkedet. Honning er faktisk av de mest forfalskede produkter der ute, sammen med olivenolje og sjømat. Ole Kilpinen har i lengre tid jobbet med temaet, og er en av 39 eksperter som deltar i en nylig etablert EU-plattform etablert for å søke løsninger. Og det trengs, for utfordringen er massiv – det rapporteres om drastisk prisfall, en røkternæring i nedgang, stor tillitskrise, med påfølgende risiko for matsikkerhet og landbruk.

Hvordan kan nye analysemetoder som NMR, HRMS og DNA-analyser bidra til å avdekke forfalskninger? Hvilke fallgruver finnes? Kan juks stoppes? Løsninger?

HONEY TALKS #1

I etterkant av Apimondia i Kjøbenhavn september 2025 har Svenskabin produsert honningspodden Honey Talks. Disse tar utgangspunkt i foredragene Global Honey Talks (GHT) hvor markante personer fra hele verden gir innblikk i deres jobb med honning – lærerike og inspirerende. I podcasten samtaler svensken Hanne Udding, dansken Ole Kilpinen og norsken Ragna R Jørgensen. Det er syv Honey Talks totalt.

Dette er første Honey Talk pod, fra skotske Gino Jabbar sin GHT om  de store honningkonkurransene i Europa, likheter og ulikheter. Og han vet hva han prater om, utdannet som han er gjennom Italias sensorikkutdannelse og med dommerroller i de fleste store Europeiske konkurranser.

Gino har doktorgrad i fysikk, før han gikk over til å fokusere på honning, birøkt og sensorisk analyse av honning. Han er styremedlem i The Scottish Beekeepers’ Association. Han jobber for å heve honningens status til den plassen den fortjener, blant kaviar, champagne og sjokolade, forteller han.