Fra: Nature’s Blueprint for Sugar Metabolism: translating bee and ant strategies into human diabetes therapies, publisert 7. juni 2025 i tidsskriftet Diabetology & Metabolic Syndrome . Original artikkel er kommentert i magasinet til EBA, European Beekeeping Association, 14.8.2025, s36, av Fabian Lindhe, Sverige, medlem av EBA. Oversatt og moderert av Ragna Ribe Jørgensen, august 2025.

Kan honning inneholde hemmeligheten til å bekjempe diabetes?

I juni 2025 ga en banebrytende studie med tittelen Nature’s Blueprint for Sugar Metabolism et uventet innblikk fra to av verdens minste sukkeravhengige skapninger: bier og maur. Raffinert sukker har lenge vært knyttet til kroniske tilstander som type 2-diabetes, betennelse og kognitiv svikt. Bier og maur konsumerer enorme mengder sukker i form av nektar, likevel unngår de de ødeleggende metabolske sykdommene som plager mennesker. Hvordan?

Flavonoider

Det er flavonoider som har fokus i artikkelen. Dette er naturlige plantebaserte forbindelser som finnes i en rekke frukt og grønt, og også i honning. Flavonoider er anerkjent av vitenskapen for å ha en rekke potensielle helsegevinster. Lindhe nevner: antioksidante, betennelsesdempende og antidiabetiske egenskaper, beskytter insulinproduserende β-celler og forbedrer insulinfølsomhet, de kan balansere sukkermetabolismen, beskytte nevroner mot glutamat-indusert skade, redusere oksidativt stress knyttet til aldring og diabetes, og beskytte hjernen mot sukkerrelatert oksidativt stress.

Flavonoider i honning

Noen av de dokumenterte flavonoidene i honning inkluderer:
• Quercetin – Regulerer blodsukker, reduserer betennelse
• Kaempferol – Forbedrer insulinfølsomhet
• Pinocembrin – Beskytter mot oksidativt stress
• Kaffeinsyre, gallussyre, ferulinsyre – Påvirker glukosemetabolismen, reduserer oksidativt stress
• Syringsyre, p-kumarsyre, luteolin – Antioksidant, betennelsesdempende, forbedrer insulinrespons

Dette reiser et enkelt spørsmål poengterer Lindhe: Hvorfor lærer vi ikke av biene? For likevel dominerer sukkeret fortsatt det globale matsystemet, ofte beskyttet av industrikrefter, og ignorert av folkehelsepolitikken, kommenterer han. Hvorfor honning ikke anerkjennes kan man spekulere på. Lindhe foreslår manglende bevissthet blant leger, preferanse for farmasøytiske modeller, eller ganske enkelt: bier sender ikke regning til forsikringsselskapene.

Konklusjon: Birøktere i hjertet av folkehelsen

Kanskje er det på tide at vi ser på birøktere ikke bare som produsenter av honning, skriver Lindhe – men som voktere av en potent, naturlig medisin. Honning er relevant for kroniske sykdommene i det 21. århundre. Med diabetes på fremmarsj og helsevesenet under press, er det kanskje på tide å tenke annerledes. Eller kanskje – å tenke mer som en birøkter, avslutter Lindhe.

Reisebrev fra Tyrkia sommeren 2025 
Tekst og foto: Ragna Ribe Jørgensen, faglig rådgiver i ByBi og honningsensoriker

Da ByBis faglige leder Idil Akdos inviterte oss med til sitt hjemland Tyrkia, åpnet det seg et eventyrlig møte med landskap, tradisjoner og mennesker. Etter noen intense og sanselige dager i Istanbul, fløy vi østover til Ardesen-distriktet ved Svartehavet, en grønn og fjellrik region nær grensen til Georgia. Under innflyvningen kunne vi se frodige daler, snødekte topper, og teplantasjer som klamret seg til de bratte åssidene. Jeg lurte på om teplukkerne brukte klatreutstyr – men nei, de står stødig i terøttene, ble jeg fortalt. Tyrkia er en av verdens største teprodusenter, og 90 % av teen dyrkes nettopp i disse fjellområdene. Biene nyter godt av dette mangfoldige landskapet, med blomstrende teplanter, løvtrær, fjellflora og ikke minst mange arter av rhododendron.

 

Birøkt i bjørneland
Yasar, slektning av Idil og stor tebonde, hentet oss på flyplassen i Rize. Med gode dekk og upåklagelige støtdempere kjørte vi oppover og oppover til familiens «hytte», 2000 meter over havet. Det ble mange stopp underveis, for her måtte det hilses, her kjenner alle hverandre, og gjestfriheten er stor.

Yasar er en erfaren hobbyrøkter med rundt 15 kuber. Men honningutbyttet er lavt, forteller Yasar, rundt 5 kg per kube, og brukes kun til eget bruk. Ikke fordi det mangler blomstring, men pga tøft klima med mye tåke og regn. Han er nysgjerrig på om den europeiske brunbia kunne gjort en bedre jobb.

Men biene er ikke de eneste som trives her oppe. Regionen er hjem for nær 4000 brunbjørner, en trussel som trigger birøkternes fantasi. For å beskytte biene sine har de utviklet kreative løsninger: kuber står på fire meter høye stålstenger smurt med fett og omgitt av piggtråd. Andre plasserer kubene på loft eller i fjellsprekker, og noen bruker jernbur eller elektriske gjerder. Myndighetene tilbyr støtteordninger, både for tap og sikringsutstyr.

Birøkten skjer hovedsakelig ved honninghøsting, der birøkterne plukkhøster kun de fulle tavlene. Selv om birøkten her er preget av bjørnetrussel og småskala-drift, står Tyrkia sterkt internasjonalt. Landet er verdens nest største honningprodusent etter Kina, og har rundt 75 000 profesjonelle røktere. Landet har en rik og variert flora, og honningsortene spenner fra deres nasjonale stolthet, den mørke og kraftige furudugghonningen med en dyp konsentrert sødme, til den friske lyse aromatiske fjellflorahonningen. Jeg fikk med meg et glass av Yasars kastanjehonning, kraftig, mørk, bitter og krydret, en honningsort Tyrkia høster i store mengder.

 
2025 fikk Tyrkia sin første PDO-registrerte honning: Bingöl Balı (Honey), fra provinsen Bingöl. PDO (Protected Designation of Origin) er en EU-sertifisering til produkter med unik regional smak og tradisjonell produksjonsmåte. Dette løfter honningens status og markedspotensial.

Mad honey – søt og farlig
Et spesielt innslag i tyrkisk birøkt er den beryktede mad honey – eller deli bal. Den lages når biene henter nektar fra Rhododendron luteum, som farger fjellsidene i gult i mai og juni. Den inneholder grayanotoksin, som i små mengder gir den en mild rus, i større doser kan den gi svimmelhet og blodtrykksfall. Honningen har vært brukt medisinsk i århundrer, og selges i små glass med store advarsler – og høy pris.

Fellesskap og kjærlighet til biene
Besøket i Ardesen ga et nært møte med tyrkisk natur, kultur og birøkt. Her oppe, blant bjørner og blomstrende fjellsider, handler birøkt fortsatt om det samme: kjærligheten til biene og gleden ved å dele håndverket med andre. Tusen takk til Idil, Yasar og alle vi møtte på reisen for deres gjestfrihet, for gode samtaler og minner vi tar med oss videre.

Norsk honning er av ypperste kvalitet. Norske birøktere setter sin ære i å frembringe et rent, ekte og ærlig produkt som fortjener stolt plassering i hyller og rundhåndet bruk på kjøkkenet. NM i honning er en feiring av norsk honning – bli med!

NM i honning arrangeres av HANEN i samarbeid med ByBi og Norges Birøkterlag. Informasjon og nyheter legges ut på HANENs side Honninglandet, meld deg på deres nyhetsbrev og bli oppdatert.