Den 24.januar ble NM i Honning avholdt med stor suksess, inkludert et inspirerende fagseminar og en spennende prisutdeling. Totalt ble 199 produkter innsendt og vurdert i 12 ulike kategorier. Noen kategorier var mer populære enn andre, og det var flere sjeldne og overraskende honninger som vakte oppmerksomhet.

Da NM først ble arrangert i 2017, var det kun to kategorier: flytende og rørt honning. Vi har kommet langt siden den gang! I år gikk 43 produkter videre til finalen, og nå er vinnerlisten endelig klar.

Hovedbedømmingen ble gjennomført av en uavhengig jury med ekspertise fra ulike deler av norsk mat- og drikkebransje. Dommerpanelet bestod blant annet av kjøkkensjef på Slottet, Nicolai Lundsgaard, Eivind Haalien, som er ansvarlig for lokalmat og spesialiteter i NorgesGruppen, samt fagutdannede honningsensorikere fra HonningHub.

Fagseminar: hvordan utvides kundebasen, hva er andre salgskanaler?
Fagseminaret var godt besøkt og hadde som mål å informere og skape dialog om hvordan vi kan øke verdien av norsk honning, utvide kundebasen gjennom varierte salgskanaler, og formidle riktig budskap til riktig målgruppe. Presentasjonene fra både birøktere og MatPrat var svært innsiktsfulle, og vi tror funnene vil være nyttige for alle birøktere.

Undersøkelsen tok blant annet for seg hvordan norske forbrukere oppfatter honning, hvor og hvordan de bruker den, og hva som motiverer dem til å velge norsk honning. Disse innsiktene er avgjørende for markedsføring og salg.

Hvordan diversifiserer ByBi egne salgskanalene?
Også i ByBi jobber vi med disse spørsmålene. Vår strategi er å diversifisere salgskanalene, og vi tilbyr honning i ulike formater – glass, bøtter, tavler eller som andelsbirøkt – for å møte ulike kundebehov. Vi samarbeider med hoteller, restauranter og kafeer og leverer fersk, lokal honning til dem. Våre nye etiketter og produktsider reflekterer denne innsatsen, da vi stadig finner nye måter å formidle verdien av vår lokalt produserte honning.

Dette er også oppnåelig for andre småskala birøktere. Det er stor mulighet for deg til å bli en lokal honningentreprenør med dine egne produkter. ByBi tilbyr Mattilsynet-godkjente felles slyngerom, hvor en lokal birøkter kan bli en lokal honningprodusent! I tillegg tilbyr Nofima en veldig god gratis tjeneste, der du får rådgivning om birøktbedriften din fra en kontaktperson i Kompetansenettverk for lokalmat. Verdt å prøve, synes du?

Et annet viktig poeng er å søke midler fra stiftelser og bydeler i Oslo som ønsker å støtte urban birøkt og øke deltakelse i naturaktiviteter, særlig for barn og unge.  I fjor, med økonomisk støtte fra Eckbos Legat, delte vi ut 50 kg honning gratis til 100 familier og snakket med dem om helsefordelene ved honning sammenlignet med hvitt sukker, samt ulike oppskrifter hvor honning kan brukes.

Vi oppfordrer alle birøktere til å vurdere lignende strategier og tilpasse dem til sin egen virksomhet. Ved å forstå forbrukernes preferanser og utforske flere tilnærminger kan vi sammen løfte verdien av norsk honning og styrke dens plass i markedet. There are multiple steps here, such as, to get as many local products on the market as possible, to educate public about the diversity of honey, and to elevate the culture around use of honey.

Hvordan lykkes med tilskuddene?
De fleste søknadsfristene for slike midler er i februar, så nå er tiden inne for å brette opp ermene og søke med deres birøkt-prosjekter.

1. Forstå tilskuddets mål: Sett deg godt inn i hvilke mål tilskuddsgiveren ønsker å oppnå.
2. Knytt det til din birøkt: Tenk gjennom hvordan din birøktpraksis kan bidra til disse målene.
3. Eksempler på relevante prosjekter:
Veiledning og kunnskapsformidling om pollinatorer
Fremme bedre kosthold gjennom honning
Sommerjobb for ungdommer innen birøkt…osv.

Mye av dette kan tilpasses det du allerede gjør! Skreddersy søknaden slik at den tydelig viser hvordan prosjektet ditt støtter tilskuddsgiverens mål.

Takk til arrangørene
NM i honning ble arrangert i samarbeid mellom HANEN, ByBi og Norges Birøkterlag.

Presentasjonene fra Det søte liv kan lastes ned her.

Konkurranse er ikke det viktigste. Det viktigste er å vise hele landet den store smaksrikdommen i norsk honning.

Tekst: Ragna Ribe Jørgensen

 

NM er et viktig verktøy

Anastasiya Dykyy fra HonningHub, honningsensoriker og hoveddommer i NM i Honning 2022, ser NM som et viktig verktøy for å øke både birøkteres og folk flests kunnskap om honning. Hun har erfaring fra Italia. Italienerne har jobbet med honning og sensorikk i flere tiår og kommunisert dette ut på markeder og i butikker. Resultatet er en høy kjennskap til hva en honning skal smake – alle vet at akasie er lys, mild og søt og minner om bakt pære og fersk voks, mens solsikke har lite sødme med et overraskende preg av tomatsaus. I Norge er det slik at selv lynghonning, som har vært i butikkhyllene i all tid, ofte ikke gjenkjennes blant nordmenn, tross dens meget særegne intenst krydrete, røkte og litt bitre smak. Anastasiya forteller at NM-komiteen frydes over alle de spennende honningene som sendes inn. Dommere vil vurdere dem, ja, men vel så viktig er kunnskapsspredning, understreker hun. Deltakerhonningene settes inn i vårt referansebibliotek og vi ønsker å gjøre dette tilgjengelig for birøktere og folk generelt.

Anastasiya får støtte av Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i næringsorganisasjonen Hanen og en viktig bidragsyter i oppsvinget av norsk ost og norsk sider det siste tiåret. Nasjonale mesterskap er uvurderlige verktøy på veien til suksess, sier han. Slik synliggjøres produkter ut mot publikum, og samtidig boostes produsentenes stolthet over sitt fabelaktige produkt. NM er et middel, ikke et mål, sier Bernt, og håper alle Norges birøktere sender honningen sin inn.

Vurderinger og kategorier

De fleste honningkonkurranser i verden dreier seg om kvaliteten på honning, dvs fravær av urenheter, overflate, vanninnhold, samt merkeregler mm. NM i Honning 2022 har en annen vektlegging. Anastasiya forteller at vi konsentrerer oss om det sensoriske, om karakteren av smak og aroma. «Norske birøktere er dyktige til å frembringe et rent og ærlig produkt. Norsk honning som vi får inn til NM er dermed i de aller fleste tilfeller korrekt presentert. Det som varierer, er smaksnyanser. Og det er det sensoriske ved honning, som ved alle matprodukter, som betyr mest for folk. Det er smaken som avgjør om man liker produktet og vil ha det i kjøkkenskapet», sier Anastasiya. 

 

Flerblomstret

Det mange kategorier man deltar i. Flerblomstret er en selvfølge. De aller fleste honninger i Norge, og verden for øvrig, er flerblomstret. Anastasiya berømmer norske flerblomstrete honninger for deres ofte komplekse og unike smaksrikdom. Å beskrive dem byr på en spennende utfordring fordi det ikke finnes én standard, her kan alle slags aromaer overraske, som ananas og aprikos, champignon og lær, bitterkaffe og chili.

Lyng- og bringebærhonning

Røsslyng, eller lynghonning, er også en selvfølge. Dette er jo den eneste stabile sortshonning i butikkene i Norge, lynghonningers Rolls-Royce kaller italienerne den. Kategorien bringebærhonning er komplisert, med en smak og aroma som er ukjent for de aller fleste. Dens sarte og florale og lett syrlige preg skjules raskt om biene høster inn fra annen flora. Vi tar den med fordi bringebær er en vekst vi i Norge kjenner svært godt til og som vi har mulighet til å høste ut mengder av.

Andre sortshonninger

Så satte vi opp andre sortshonninger. Anastasiya kommenterer denne kategorien ved å peke på at en viktig ambisjon med NM er læring og kompetanseheving. «Vi ønsker å motivere norske birøktere til å høste ut ulike sortshonninger. Ofte er man jo usikker på om sortshonningen er tilstrekkelig monofloral. Vi ønsker likevel at folk sender den inn til NM og noterer hvilken sort de tror det er. I NM i 2020 fikk vi inn mange andre sortshonninger, som skogsbær, geitrams, lind, klokkelyng og honningdugg. Flere av disse var nok feilmerket. Men vi ønsker at birøktere prøver seg likevel. Honninger som er feilmerket, diskvalifiseres ikke, men overføres til rett kategori.

Beste by- og landsdelhonning

Videre, fordi vi ønsker et NM som feirer norske birøktere og norsk honning, har vi også kategoriene beste byhonning, og beste landsdelhonning – nord-, midt- og sør-Norge. Det er også viktig å få med storprodusentene, de med over 500 kg av en og samme honning. De har sin egen kategori, beste storskalaprodusent.

 

Ønsker du å delta i NM i honning 2022? 

Meld deg på her

Fristene for innsending av honning(er) er 1.oktober for sommerhonning og 1.november for lynghonning.

Mer info om NM finner du her