Den søte summelyden

10. desember 2019


Blomster og bier bruker lukt, smak og syn for å finne hverandre – men hva med bienes summing?

Tekst: Tora Fougner-Økland Foto: Christian Ziegler

Blomster hatt millioner av år på å utvikle de beste strategiene for å tiltrekke seg de livsviktige, men travle, pollinatorene sine. Fargepigmenter som lar kronbladene glimre mellom grønnfargene i gresset, for eksempel. Eller de deilige, men helt særegne duftene som lokker til seg sultne insekter langveisfra. Mange har også spesialkonstruerte landingsplatformer som skal gjøre innflygningsruten til en klumsete humle eller sliten villbie mest mulig treffsikker, slik at planten skal dra god nytte av pollineringen. Ultrafiolette striper på kronbladene er usynlige for oss mennesker, men blir som blinkende varsellamper for bier og humler. Hver blomst er resultatet av millioner av år med innovasjon og funksjonell finpussing. Nå ser det ut til at dette også gjelder de akustiske egenskapene til kronbladene.

Blomster som instrumenter

For noen blomster er akustikken deres viktigste salgsargument når de skal lokke til seg pollinatorer. Det er kanskje uvant å tenke på flaggermus som nektardrikkere, men over 500 plantearter krever faktisk flaggermus-pollinering. Blant dem finner du for eksempel mango og banansorter. Som kjent er ikke flaggermus kløppere på å bruke øynene. Til gjengjeld er det få dyr som er så gode på å bruke sonar, eller lydnavigering, som dem. Ved å lage en serie klikkelyder og lytte til ekkoet som omgivelsene sender tilbake, danner de et tredimensjonalt kart i hodet som lar dem finne mat i mørket.

Flaggermuspelsen fanger en god dose pollen fra hver blomst den besøker – litt som en honningbie. Foto: Bat Conservation International

Norske flaggermus bruker dette mest for å jakte insekter, men i mange deler av verden bor det flaggermus som lever av frukt eller nektar. For blomstene som pollineres av flaggermus er farger og god lukt mindre viktig enn lydegenskaper. Blomstene må være store og stikke godt ut fra resten av planten for at flaggermusene skal kunne være sikre på at de «hører» en blomst, og ikke bare et blad. I tillegg har blomstene ofte en trompetaktig struktur, som kan fungere som en slags høyttaler for flaggermusens klikkelyder (Sjekk ut denne siden for flere bilder av pollenglade flaggermus)

Blomstene som pollineres av flaggermus stikker gjerne godt ut fra planten og har ofte en trompet-aktig form. Foto: Bat Conservation International

Så hvorfor skulle ikke andre blomster også bruke lydbølger i reklamekampanjene sine?

Planter som lytter

Det viser seg at planter kan merke lydene – eller snarere vibrasjonene – som insektene rundt dem lager. Lyden av en bladtyggende kålorm er nok til å utløse alarmen til sennepsplanter, og plantene produserer mer giftstoffer. Tomatplanter slipper pollenkornene i en liten støvsky når humler vibrerer på blomstene deres – og aller best hvis de vibrerer rundt 400 ganger i sekundet, som for oss høres ut som en «A» på toneskalaen. Og er det en summende bie i nærheten, kan noen planter bestemme seg for å øke sukkerinnholdet i nektaren, for å gjøre seg enda litt mer attraktive.

Humlesus gir nektarbrus

Dette siste funnet har en gruppe israelske forskere kommet frem til det siste året. De har jobbet med en vill slektning av nattlys-familien (evening primrose), som pollineres av bier og nattsvermere. Ved bruk av opptak av biesumming, levende bier og andre lydopptak, viste de at blomstene fanget opp biesummingen og pøset ut mer sukker i nektaren sin. Bare tre minutter etter at blomstene fikk «høre» summingen, kunne forskerene påvise at nektaren hadde blitt søtere.

De kunne også se hvordan planten fanget opp summelyden. Kronbladene på blomstene vibrerte med samme frekvens, eller tone, som summingen. Og takket være blomstens struktur, vibrerte blomstene aller mest når lyden i nærheten av dem liknet biesumming og nattsvermervinger. Ble tonen for lys, ble ikke nektaren søtere, og ble tonen for dyp vibrerte blomstene mindre. Forskerene kaller dette et blomsterfilter: blomstens struktur lar planten kjenne igjen vibrasjonene fra pollinatorene, men vil ikke reagere like sterkt på for eksempel vind eller en mygg som flyr forbi.

Bedre ressursbruk

Men hvorfor skulle blomstene ta seg bryet med å bygge høreapparat? Det handler om å spare på ressursene sine. Bier og sommerfugler elsker sukker, og besøker helst planter med ekstra søt nektar. Dermed kan blomster med ekstra sukker i nektaren bli bedre pollinert. Men sukker er tettpakket med energi og er en dyrebar ressurs for planter. Det koster mye tid, vann og energi å produsere ekstra mye av det, og over lang tid kan det gå utover helsa deres. Ved å sette inn støtet når de vet at det er insekter i nærheten, slipper de å kaste bort ressurser på dager det er færre insekter ute på vift, for eksempel når det er dårlig vær.

Dette er et ganske nytt felt, og forskerne har fått mange nye spor å følge. Hvilke andre lyder kan planter merke og reagere på? Foretrekker bier faktisk blomster som har søtere nektar etter at de har hørt at det er bier i nærheten? Finnes denne responsen i andre planter? Du trenger i hvertfall ikke tenke at plantene i hagen ikke hører deg når du snakker til dem.

Sulten på mer bieforskning? Du kan lese om et annet finurlig samspill mellom blomst og bie her, eller se alle artiklene våre her.

Referanse:

Veits, M., Khait, I., Obolski, U., Zinger, E., Boonman, A., Goldshtein, A., Saban, K., Seltzer, R., Ben‐Dor, U., Estlein, P., Kabat, A., Peretz, D., Ratzersdorfer, I., Krylov, S., Chamovitz, D., Sapir, Y., Yovel, Y. and Hadany, L. (2019), Flowers respond to pollinator sound within minutes by increasing nectar sugar concentration. Ecol Lett, 22: 1483-1492. doi:10.1111/ele.13331

Artikkelen er publisert i Ecology Letters og kan leses her.