Tekst: Ragna R Jørgensen, ByBi, honningsensoriker
Manuka er honningen som tok verden med storm: Fra en hardfør busk i maorienes landskap til en global medisinsk superstjerne.
På årets Apimondia i København delte Maureen Conquer en fascinerende historie i sitt foredrag, en Global Honey Talk, “Honey authentication and quality – the NZ Manuka honey story, where science meets organoleptic sensory analysis”. Etter mange år i vinindustrien ble hun fanget av honningens magiske univers. I dag er hun regional president i Apimondia og en sterk forkjemper for å upscale honey, som hun sa.
Jeg var en ivrig lytter. Min egen fascinasjon for manukahonning startet da jeg leste boken Manuka, the biography of an extraordinary honey, Cliff Van Eaton, 2014. Historien om manukahonningen er inspirerende. Birøktere i New Zealand har gjort det mange av oss bare drømmer om. Sammen med vitenskapen, understreker Maureen, har de jobbet iherdig for å heve honningens status, bygget en sterk fortelling, skapt et globalt marked og skrevet sin egen suksesshistorie.
MANUKAPLANTEN – FRA RITUALER TIL BIG BUSINESS
Manukaplanten (Leptospermum scoparium) har vært en viktig del av maorienes kultur i århundrer, og er fortsatt sentral i deres liv. De bruker blader, bark og olje både i matlaging, i seremonier og som medisin – en del av tradisjonell helselære og naturmedisin. Planten tilhører myrtefamilien, en busk, men kan vokse seg til å bli et lite tre. Den trives best i lyngheilignende terreng med skrinn, næringsfattig og sur jord.
Manuka er stedegen i New Zealand (og Tasmania) og vokser i store områder på Nordøya. For å få frem en så sortsren honning som mulig, må birøkterne ut i avsidesliggende områder. Nordøya minner mye om norske fjellområder, med kupert terreng, flere fjell på opptil hele 3000 meter, vidder og høyfjellsplatåer. Ut hit kommer man kun med helikopter. Her snakker vi altså ikke om hobbyrøktere — dette er storrøktere, alle med flere tusen kuber hver.
Etter innhøsting outsources videre honningproduksjon. Honningen sendes til store slynge- og tappelokaler, en egen industri i seg selv. Maureen beskriver disse anleggene som enorme produksjonsområder, lik medisinske fasiliteter. Alle er sertifisert av offentlige myndigheter og følger strenge hygienekrav, forteller hun.
DEN VITENSKAPELIGE REISEN
Honningbier ble fraktet med europeiske misjonærer til New Zealand i 1893. Rundt hundre år senere, på 1980-tallet, begynte professor Peter Molan ved University of Waikato å teste honning. Han var nysgjerrig på om det var noe i maorienes tillitt til honningens medisinske egenskaper. Moland testet mange honningvarianster. Han var allerede oppmerksom på stoffet hydrogenperoksid som finnes bl a i honning og som på begynnelsen av 1900-tallet hadde vist antiseptiske egenskaper. Molan gikk grundig til verks og nøytraliserte dette stoffet. Og selv da viste det seg at manukahonning hadde, i motsetning til andre honninger han testet, antibakterielle egenskaper. Denne aktiviteten ble kalt Non-Peroxide Activity (NPA). Molan etablerte så, sammen med manukahonningindustrien, begrepet UMF, Unique Manuka Factor.
Men hva som forårsaket den antibakterielle var uviss. Frem til den tyske forskeren Thomas Henle i 2006 avslørte hemmeligheten . . . lang historie (les boken), men resultatet var molekylet metylglyoksal (MGO), en naturlig forbindelse som utvikles i honningen over tid. Standardiserte MGO-nivåer ble satt, og jo høyere tall, desto sterkere antibakteriell aktivitet.
Disse tallene kan forvirre, noe Maureen tok opp i foredraget sitt på Apimondia. Hun foretrekker UMF-merking framfor MGO. En UMF-verdi på 15 (tilsvarende ca. 500 MGO) regnes som honning av høy kvalitet, fortalte hun, høyere tall gir egentlig ingen markant økt helsegevinst – så vet vi det.
SUKSESS, JUKS OG REGULERINGER
Tidlig 1990-tallet startet en slagkraftig merkevarebygging og promotering, både UMF og MGO merkingen fikk stort fokus, eksporten økte og utover 2000-tallet eksploderte etterspørselen. Og med det også prisene, høyeste rapportert kilopriser på nett er 1 000 US dollar per kg. I Norge ligger prisene mellom 1500 til 5000 kr kg.
Rundt 2013–2016 eksploderte prisene, et gold rush kalte Maureen det, med store konsekvenser: konflikter, hærverk, tyveri av kuber og utbredt feilmerking. Antallet kuber på Nordøya ble mangedoblet og presset på beiteområdene ble uholdbart, fortalte Maureen.
Kaoset tvang myndighetene til å gripe inn. Bransjeorganisasjonen UMFHA (UMF Honey Assiciation), som Maureen var med å etablere for 25 år siden, ble offentlig anerkjent som forvalter av varemerket UMF™. Bak dette ligger strenge krav til kvalitet og sporbarhet. Hver batch analyseres i godkjente laboratorier. Kun honning som består tester for fem markører – fire kjemiske og én DNA-test – får bruke UMF™-merket.
TIL INSPIRASJON
På bare noen tiår har New Zealands birøktere gjort manuka til et av verdens mest ettertraktede naturprodukter — en fascinerende miks av myte, vitenskap, markedsføring og godt røkterhåndverk. Suksessen er et skoleeksempel på hvordan én plante, én historie og én visjon kan løfte en hel næring. Maureen minner oss i salen om at alle honninger har sitt eget potensiale – enten det er i smak, lokal forankring eller helseeffekt. Hun ønsker å inspirere oss til å ta reisen. Kanskje er det på tide at vi her i Norge ser nærmere på hva våre egne honninger kan fortelle?