Tar vi honning-forfalskning på alvor?

Tekst: Av Ragna R Jørgensen, prosjektleder for ByBi HonningHub, 2021
Design: Synne Hemsen Berg, ByBi merkevareleder

Billig juksehonning flommer verdensmarkedet. Så lukrativ er svindelen at honning faktisk er et av de mest forfalskede produkter som finnes. Skyhøye tredjedelen som selges er forfalsket. Og det er umulig å avsløre! Vi må dermed forvente at også 1:3 av importhonning i norske hyller er falsk.

Ulike former for juksehonning har presset prisene drastisk i Europa, snitt utpris er 1,24 euro/kg (2019). Med produksjonskostnader på snitt 3,90 euro/kg, går regnestykket ikke opp, røkternes lommer tømmes og bigårder avsluttes. «. . . beekeepers are endangered species» står det I dokumentet Statement on fraud fra Apimondia.

I Norge er prisene fremdeles gode – svært gode! Snitt importhonning er 200,-/kg, norsk 250,-/kg. Men vi lever ikke isolert, og det antas at priser også her vil falle. Dette angår oss alle, også oss hobbyrøktere. Næringsrøktere forstår alvoret, og det er de som holder liv i røkteryrket. Forsvinner de, vil offentlig støtte som fx produksjonstilskudd og sukkeravgiftrefusjon bli borte, næringsgrunnlaget til utstyrsforselgere forsvinner, avl av bifolk og dronninger reduseres, birøktere forsvinner, bier forsvinner, og dermed tap av pollinering og matsikkerhet, av biomangfold og en frodig natur.

Jeg hørte landbruksingeniør Etienne Bruneau på webinar i Danmarks Biavlerforening i mars 2021. Her forteller Bruneau om europeiske birøktere som taper i konkurransen mot de lave juksehonning-prisene. Røkternes inntekter stuper. Det fryktes en reduksjon i Europa på over 40% bifolk i årene fremover, fra 16,5 til under 10 mill., forteller han. Bruneau er President of Technology and Quality Commission i Apimondia. Han jobber med honningkvalitet og forfalskning for EUs landbruksmyndigheter Copa-Cogeca, samt i BeeLife. Bruneau er som vi forstår en av de fremste eksperter på honningforfalskning.

«. . . beekeepers are endangered species», Statement on fraud, Apimondia

JUKS, ANALYSER OG AVSLØRING

De vanligste former for honningforfalskning er feilmerking, tilførsel av sukkersirup, og høsting av umoden honning (altså nektar som ettertørkes og «modnes» i store fabrikklokaler med high tec utstyr). Svindlernes juksemetoder blir stadig mer avansert, og utvikles i et kappløp med avslørings-programmer. Nå er sirupen laboratorieutviklet, skreddersydd til ulike honningers sukkertyper. Likeså med pollen.

Analyseprogrammer blir også stadig mer avanserte, med LC-HRMS som sist ut. Selv om denne er meget sensitiv og kan avdekke en rekke aspekter ved forfalsket honning, butter avsløringen i en stor utfordring. Nemlig at resultater må sjekkes opp mot en fasit, dvs en databank over alle verdens honninger. En slik bank er påbegynt. Å komme i mål er, om ikke umulig, så langt frem i tid. Å avsløre svindlerne er i praksis umulig, hevder Bruneau.

SPORBARHET

Forfalskningen har stort fokus verden over og det jobbes iherdig med å finne løsninger. Analyseprogrammer er viktig. Arbeidet med å bygge opp en database over honninger må fortsette. Det er viktig ar denne honningen er produsert av birøktere som følger god praksis for sukkerfôring og oppvarming av honning – her må vi norske birøktere også bli mye mer nøye. Bruneau påpeker også viktigheten av å bruke mer konvensjonelle metoder som pollenanalyse og sensorisk beskrivelse. Apimondia understreker å bygge opp kunnskap blant birøktere, forselgere og forbrukere. Parallelt er det avgjørende, understreker Bruneau, å etablere retningslinjer for sporbarhet. Merking av alle opprinnelsesland må bli påkrevet.

TID FOR NORSK HONNING

Forbrukeren kan ha tillitt til norsk honning. Vi norske birøktere setter vår ære i å frembringe et rent, ekte og ærlig produkt. Vi er forsiktig med sukkerfôring i trekkfattige perioder, vi sjekker for riktig vanninnhold og i vår røkt hegner vi om bienes velferd og helse. I bienes beiteområder er det lite giftstoffer. Honningcentralen, den største (ene)-leverandør av honning på det norske marked, tester rutinemessig for plantevernmidler. Svært få funn gjøres og plantevernmidler sees ikke som et problem i honning. Også i byer beiter biene i ren natur. Kommunale grøntsoneforvaltere anbefaler miljøvennlig bekjempelse av ugress og i Oslo anvendes ikke plantevernmidler i offentlige parker. ByBi har testet Oslo-honning for byrelaterte giftstoffer som PAB og tungmetaller og funnet, selv ved Alnasenteret, ikke-detektbare nivåer. Vi kan derfor konstatere at norsk honning er topp kvalitet.

Siden ærlig importhonning er umulig å garantere, er tiden moden for å fokusere lokalt. Moden til å sette krefter inn på å hjelpe norsk honning å vinne terreng i norske hyller. Under halvparten av all honningen som selges i Norge er faktisk produsert her, et sørgelig faktum. I Norge er tilliten til norsk honning høy, her er kjøpekraften stor, priser romslige, og engasjement for lokalt øker. Dessuten bruker nordmenn knappe 300 gram i året, i Sverige brukes nesten fire ganger så mye. Potensialet er altså stort.

Strategi: Merkeregler må endres til å inkludere alle opprinnelsesland, og informasjon må  spres om at honning og røkternæringen trues. Vi birøktere må bli nøye med god røkterpraksis og klok sukkerfôring. Vi må bli flinke til riktig og presis merking, unngå de tillitsødeleggende fy-ordene (rå, ren, ekte, naturlig, organisk), sette Fra Norge stort på glasset, og gjerne litt historikk om bigården, deg selv, blomstene og biene. Heia norsk honning!