Tekst: Ragna R Jørgensen, ByBi faglig rådgiver, honningsensoriker

En varm sommerdag i juli i år tok jeg turen gjennom vakre Østfold mot Trøgstad. Her finner jeg hjertet av Kjartans honning, godt kjent både i birøktermiljøet og blant nordmenn flest.

Det er her Kjartan og Marianne Dahl har sine møte- og produksjonslokaler. Jeg ser hvite skattekasser stablet innendørs foran alle vinduer, ikke fritt for en bie eller tre på vinduene. På møtebordet står flere honningglass, blant dem står Kjartans Helsehonning som jeg lenge har vært nysgjerrig på.

STUDIER PÅ HONNING OG HELSE

I 2009 leste jeg en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening om en laboratoriestudie der forskere sammenlignet en sterilisert terapeutisk honning, dvs Medihoney, basert på manukahonning, med norsk skogshonning. De fant at begge honningene hemmer bakterievekst, påvirker bakterienes biofilm og dreper flere antibiotikaresistente bakterier.
I 2014 viste en forskergruppe ved Lunds universitet at 13 melkesyrebakterier fra bienes honningmage hadde effekt mot antibiotikaresistente bakterier. «Antibiotiska läkemedel har oftast bara en aktiv substans, inriktad mot en viss grupp bakterier. Våra 13 mjölksyrabakterier har däremot förmågan att producera olika antibiotiska substanser beroende på vilka olika sjukdomsbakterier de möter», kommenterte Lund-forskeren Tobias Olofsson.
Disse to studiene regnes blant de viktigste nordiske bidragene på feltet. Resultatene fikk bred omtale i Norge gjennom radio, aviser og fagpressen, ikke minst i Birøkteren. Siden den gang har det vært relativt stille fra nordiske forskningsmiljøer, mens flere internasjonale grupper har ført forskningen videre. I dag er det særlig aktive miljøer i Storbritannia, Tyskland og Nederland som publiserer studier om honning, antibiotikaresistens og sårbehandling.

GAMMEL KUNNSKAP

Gjennom store deler av historien har honning vært viktig innen folkemedisin. Den ble brukt mot sår, infeksjoner og en rekke andre plager lenge før moderne legemidler fantes. Med fremveksten av antibiotika, og først og fremst penicillin, endret dette seg. Verden fikk en raskere, industrielt fremstilt behandling, dokumentert gjennom forskning og godkjent av helsemyndighetene. Tilliten til moderne medisin vokste, mens honning gradvis mistet sin plass.

Det er likevel udiskutabelt at honning inneholder en rekke stoffer og egenskaper som hver for seg er godt dokumentert å kunne ha helsefremmende virkninger:

• Honning er en overmettet sukkerløsning som, på grunn av sitt lave vanninnhold og høye sukkerkonsentrasjon, kan trekke vann ut av bakterier og sårvev gjennom osmose. Dette kan bidra til å hemme bakterievekst og kan støtte sårheling.
• En lav pH-verdi skaper et surt miljø der mange bakterier får dårligere vekstvilkår.
• Fenoliske forbindelser virker som antioksidanter og kan støtte kroppens naturlige sårheling.
• Biene tilfører enzymet glukoseoksidase til honningen. Når honningen fortynnes med væske, for eksempel sårvæske, omdanner enzymet glukose til glukonsyre samtidig som det dannes små mengder hydrogenperoksid. Hydrogenperoksid har antimikrobiell virkning og kan bidra til å hemme bakterievekst
• Metylglyoksal (MGO) er et antibakterielt stoff som særlig forbindes med manukahonning. Manukaplanten produserer nektar med høye nivåer av dihydroksyaceton (DHA), som gradvis omdannes til MGO under modning og lagring av honningen. Tilsvarende høye DHA-nivåer er ikke kjent fra de fleste andre vekster. Enkelte andre honningtyper, blant annet fra røsslyng, kan også inneholde målbare mengder MGO, men dannelsesmekanismen er ikke fullt ut avklart. (anneli)

Samlet gjør disse egenskapene honning et naturlig produkt med flere antimikrobielle virkningsmekanismer. Fordi den virker på flere måter samtidig, mener forskere at risikoen for resistensutvikling kan være lavere enn ved antibiotika alene.

HONNINGENS FORKJEMPERE

Honning kunne ikke konkurrere på de nye premissene i moderne medisin. Den hadde ingen farmasøytiske muskler, ingen store forskningsfond, intet markedsapparat. For at en medisinsk innovasjon skal anerkjennes i vår tid, holder det ikke om det viser seg at den virker. Den må dokumenteres, publiseres, standardiseres og ikke minst finansieres. Antibiotika hadde hele dette apparatet bak seg.

Om honning faktisk kan bidra til bedre helse, er ikke et spørsmål vi birøktere kan dokumentere. Slikt hører hjemme i forskningsmiljøene, hos akademia og de hvite frakkene. Og blant disse har honning en iherdig støttespiller, Patricia Merckoll, nå Campbell. Det var hun og hennes forskningsteam som sto bak den nevnte studien fra 2009. Den gang jobbet hun ved Mikrobiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hun er i dag overlege i mikrobiologi ved Akershus universitetssykehus. Campbell og forskergruppen hennes hadde arbeidet med honning og sårbehandling siden begynnelsen av 2000-tallet. Forskningen omfattet både laboratoriestudier, behandling av sår hos hester og kliniske studier på mennesker. Ambisjonen var å bygge videre på forskningen, men det lyktes aldri å skaffe nødvendig finansiering.

Det var på nettsiden til Kjartans honning jeg ble oppmerksom på studien. Under besøket vårt kom samtalen naturlig inn på Patricias arbeid. Kjartan forteller at Patricia hadde reist rundt i butikker og samlet inn et bredt utvalg honninger, både norske og utenlandske. Disse ble undersøkt over flere år. Blant helseplagene som sto i fokus, var sårbehandling, diabetesrelaterte utfordringer, underlivsplager og kjønnssykdommer, skyter Marianne inn.

Medihoney og Kjartans skogshonning skilte seg spesielt positivt ut. Disse ble tatt med videre inn i laboratoriet og testet for effekten mot bakterier som ofte forbindes med kroniske sår, hvorav flere er antibiotikaresistente. Konklusjonen i artikkelen var tydelig: «Both honeys were bactericidal against all the strains of bacteria».

KJARTAN`S HELSEHONNING

Kjartan og Mariannes nysgjerrighet rundt honning og helse ble vekket av Merckolls arbeid. For rundt tre år siden bestemte de seg for å ta dette videre. De sendte et titalls ulike honninger til omfattende analyser ved et laboratorium som Kjartan av konkurransehensyn ikke ønsker å oppgi. Resultatet var at flere av honningene viste antibakteriell virkning.

Analysene sier ikke hvilke enkeltstoffer som er ansvarlige, men virkningen kan skyldes en kombinasjon av flere av mekanismene beskrevet ovenfor. I følgebrevet til Kjartans Helsehonning trekkes blant annet fram hydrogenperoksid og andre antibakterielle forbindelser. Det vises også til mulige helsefordeler, fra hudpleie og sårheling til antioksidative og antiinflammatoriske egenskaper.

Marianne blir engasjert når hun forteller om de mange tilbakemeldingene de har mottatt fra kunder. Noen av historiene gjelder også alvorlige helseutfordringer, der de opplever at annen behandling ikke har ført frem.


Kjartan med en Manuka næringsrøkter på New Zealand

BODØGLIMT

De fleste av oss har fått med oss landslagskaptein Patrik Berg i aksjon denne sommeren. Berg er opptatt av kosthold og helse, og hadde allerede tro på honning som en del av et bevisst kosthold. Da han oppdaget Kjartans Helsehonning, ble han så fornøyd med produktet at interessen spredte seg videre til klubben. I dag har Bodøglimt og Kjartans Honning innledet et samarbeid.

Bodøglimt er jo gule og svarte, ler Marianne, før hun forteller at også flere norske toppidrettsutøvere bruker Helsehonning som en del av kostholdet. Da Patrik stilte opp i en video om produktet, «rullet ballen», som hun uttrykker det. Vi er egentlig amatører når det gjelder markedsføring, sier Kjartan, men én slik post i sosiale medier er jo gull verdt.

Helsehonningen selges, i tillegg til gjennom Kjartans egen nettbutikk, i helsekostbutikker. Prisen følger honningens TA-verdi, på samme måte som manuka-honning prises etter UMF- eller MGO-grad. Den høyeste kvaliteten, TA 18+, koster rundt 3 000 kroner per kilo. Prisstrategien er inspirert av manuka-honning. Det er markedet som bestemmer, sier Kjartan, som forteller at Helsehonningen selger godt.

Det er ingen tvil om at suksessen til den newzealandske manuka-honningen har vært en viktig inspirasjonskilde. Marianne og Kjartan ønsker å gjøre ting grundig, så i fjor reiste de til New Zealand for å la seg inspirere. De opplevde en honningnæring som er profesjonell og svært målrettet.

INSPIRERER!

Midt i denne utviklingen står mennesker som nekter å slå seg til ro med at honning «bare er honning». Kjartan og Marianne har gjennom mange år arbeidet målbevisst for å løfte norsk honning, satset på kvalitet og utfordret etablerte forestillinger. Enten man er enig i alle ambisjonene deres eller ikke, er det vanskelig å ikke beundre engasjementet, utholdenheten og viljen til å tenke nytt.

Derfor fortjener Kjartan og Marianne en varm applaus. De har gjort mer enn å produsere honning – de har bidratt til å løfte statusen til norsk honning, skapt nysgjerrighet rundt dens egenskaper og inspirert både birøktere, forskere og forbrukere til å se på honning med nye øyne. Det er en innsats norsk birøkt har all grunn til å være stolt av.