Åpen yngelråte i Akershus

Om Åpen yngelråte – European foulbrood

Åpen yngelråte er en alvorlig bakteriesykdom på bienes yngel. Den er ikke farlig for mennesker. Om sykdommen får spre seg, kan det få alvorlige konsekvenser for næringen, blant annet redusert honningproduksjon og tap av betydelige mengder bifolk.

Skal hindre videre smitte

Det er satt i gang flere tiltak for hindre videre smitte. Bigården der sykdommen er påvist, er båndlagt, som betyr at det ikke kan tas bier eller utstyr inn eller ut av dyreholdet. Biene vil bli avlivet og utstyr og kuber må saneres, for å hindre at sykdommen sprer seg videre.

Mattilsynet foretar en omfattende smittesporing, og antall bigårder som kan være berørt, er dessverre økende. I tillegg vil alle bigårder i en radius på tre kilometer rundt smittet bigård bli prøvetatt for å utelukke eventuell smitte.

Det er Mattilsynet som tar direktekontakt med birøkterne i forbindelse med smittesporingen. Norges Birøkterlag tar deretter kontakt med birøkter (gjelder medlemmer) via telefon, etter klarsignal fra Mattilsynet. De gir i den samtalen sin støtte og forsøker å gi trygghet i at Mattilsynet har rutiner og gir veiledning for det som skal skje.

Hvis du kun er medlem av ByBi og ikke Norges Birøkterlag, mottar du ikke informasjon direkte fra Norges Birøkterlag, men gjennom oss. Husk også at oppdatert info om smittesituasjonen finnes på norbi.no.

Det er etter det vi vet ikke påvist tegn til sykdom, men det blir likevel foretatt avliving av bifolk og sanering av utstyr. Dette blir derfor en svært krevende situasjon for enkelte birøktere. Det kan også ramme viktig avsarbeid i vårt distrikt.

ByBis tiltak mot spredning

ByBi har stengt slyngerommet i uke 38 etter anbefaling fra Norges Birøkterlag og Mattilsynet, inntil vi har bedre oversikt over situasjonen med åpen yngelråte. Smitte kan overføres via voksrester og honning i honningløsneren og slyngen til neste bruker av samme utstyr. Derfor anbefaler vi alle å vente. Akkurat nå får kontaktbigårder beskjed om å levere prøver av voksnedfall, som analyseres raskt. Vi antar at situasjonen vil være tydeligere om et par uker, og vi vil da ta en ny vurdering. Om mulig vil vi forlenge bruksperioden for slyngerommet, slik at de som ønsker å vente, kan bestille rommet når situasjonen er avklart.

Siden åpningen av slyngerommet har det vært et krav at alle brukere leverer honningprøver til ByBi for arkivering i tilfelle sykdomsutbrudd. Vi er i kontinuerlig dialog med Norges Birøkterlag om oppdateringer og hvordan vi best håndterer våre tjenester for våre medlemmer. Les anbefalingene nedenfor for å begrense smittespredningen:

Smittevern er viktig

Smitte skjer via kontakt med andre bisamfunn, kontaminert honning og utstyr. Noen viktige smittevernråd er derfor:

• Ikke lån utstyr av andre.
• Skift klær og sko når du besøker andre bigårder.
• Rengjør utstyr nøye.
• Ha så få smittekontakter som mulig.
• Hyppig voksskifte.
• Ikke ta i bruk gammelt bimateriell som en ikke kjenner forhistorien til.
• Ikke la bier ha tilgang til innkjøpt honning – dette er menneskemat.

Hvis du ønsker å delta på NM i Honning, men ikke kan bruke slyngerommet og ikke har eget utstyr, anbefaler vi følgende:

Skjær ut honningtavler ifra flere rammer, sette dem i en eplepresse og grovsile til å fjerne store voksrester. Du kan også presse honning ved bruk av potetmoser, vanlig sil og osteduk. Det er greit at små vokspartikler finnes i honningen. Kast ikke resten av voks – sende det til oss for vokssmelting sammen med dine gamle og dårlige tavler.

Fortløpende oppdateringer:

14.oktober:

Nye svar fra Veterinærhøyskolens analyselab fredag ettermiddag viser ingen nye positive prøver blant nye kontaktbigårder. Sekretariatet kan opplyse om at Norges Birøkterlag ikke får opplysninger fra Mattilsynet om hvem og hvor kontaktbigårder/berørte birøktere er, vi får kun beskjed når analysen er utført. Vi kan desverre ikke svare ut spekulasjoner og rykter når det gjelder smittespredning, foreløpig er smitte som tidligere kun avdekket i Akershus og ett tilfelle i Innlandet.

10. oktober:

Det nærmer seg 200 kontakter, og mesteparten av disse vil i følge Mattilsynet bli prøvetatt nå i høst. Status i dag er at det er påvist smitte ved to nye driftsenheter, begge i Akershus. Driftsenhetene er kontaktbigårder som ligger under 3 km fra driftsenheter med påvist smitte.

Rundt 90 driftsenheter er prøvetatt, og av disse er det påvist smitte hos 9, alle i Akershus og Innlandet. 2 av disse 9 betegnes fra Mattilsynet som usikker positiv.

Mattilsynet har behandlet Norges Birøkterlags anmodning i møte 1. oktober om å sette avlivingsvedtak på vent, og også gi forbud mot all omsetning av bier og brukt birøkterutstyr i samme tidsrom som avlivingsvedtak settes på vent. Mattilsynet har avslått denne anmodningen. Her er utdrag av Mattilsynets svar til Norges Birøkterlag

9.oktober.2024:

«Vi mottar nå stort sett daglig prøvesvar, og ser at antall positive fortsatt er nokså begrenset. Det kan tyde på at vi har kommet tidlig inn i utbruddet, og at det er realistisk å kunne slå det ned med et tross alt begrenset antall saneringer. Dette betyr at vi ikke setter alle avlivinger og saneringer på vent nå, men at vi velger det i tilfeller der grunnlaget ikke er godt nok. Det samme vil gjelde dersom det ikke er mulig å gjennomføre avlivning og sanering på grunn av vær/klimaforhold sent på høsten.»

Videre sier Mattilsynet:
«To av de usikre positive har vi allerede valgt å avvente beslutning om avlivning og sanering til vi kan få bedre prøvemateriale og sikker diagnose til våren.»

1. oktober 2024:

I tre bigårder med påvist smitte, der vi ved gjennomgang av kubene fant «gjennomsiktig» yngel med synlige trakeer og begynnende mørk misfarging er det i dag bekreftet; larvene hadde åpen yngelråte. Veterinærhøyskolens analyselaboratorium bekrefter at vi har klinisk syke bifolk.

27.september:

I dag er det totalt 7 birøktere som har fått påvist smitte i sin bigård, og nye tilfeller er nord i Akershus og i Hedmark. Mattilsynet vet i dag ikke noe om hvor smitten opprinnelig kommer fra, og det foregår en kjempeutfordrende sporingsjobb, tallet på kontaktbigårder er nå oppe i nær 200.

Norges Birøkterlag oppfordrer birøktere til å ikke kjøpe eller selge brukt birøkterutstyr eller bifolk før situasjonen er avklart.

20.september 2024:

Det er desverre påvist smitte i tre andre bigårder på Nesodden. De berørte birøkterne er kontaktet, og Mattilsynet jobber videre med smittesporing omkring disse.

12.september 2024:

Alle bifolkene der bakterien ble oppdaget er nå avlivet, og de avlivede bifolka og kubemateriell er satt i tett kontainer og innleveres i dag til godkjent avfallshåndtering.

Mattilsynet har avdekket ca 100 kontaktbigårder til den smittede bigården på Nesodden. Nær alle er kontaktet. En telefonsamtale med Mattilsynet skal etterfølges av et brev i posten der videre prosedyre i forbindelse med innlevering av prøvemateriell beskrives.

6.september 2024:

Bifolkene med Åpen yngelråte i Akershus viste ikke tegn til klinisk/synlig sykdom, og var således umulig å observere for birøkter. Bakterien ble avdekket via en rutinekontroll.

Mattilsynet er igang med sporing av kontaktbigårder, det vil si bigårder innenfor en radius på 3 kilometer fra den berørte bigården, og alle som birøkter har kjøpt, solgt eller flyttet bier eller utstyr til eller fra de siste to år. Birøkter har vandret på lyngtrekk i Innlandet. Birøktere med status kontaktbigård vil bli kontaktet av Mattilsynet, vi vet at det er igang. Norges Birøkterlag kan imidlertid opplyse om at smittefaren fra denne bigården er minimal idet biene ikke viste sykdomstegn.

Intill kontakter og evnt spredebilde er avklart oppfordrer vi birøktere på Østlandet til å

-ikke kjøpe, selge eller flytte bikubemateriell, bifolk eller utstyr

-ikke besøke andre bigårder, om helt nødvendig kun iført smittevernutstyr.

Mattilsynet har ansvaret for sykdommen, og har startet arbeidet med å bekjempe sykdommen og hindre smittespredning. Norges Birøkterlag minner om viktigheten av å oppdatere sine bigårdsplasser på Mattilsynets hjemmesider, det er avgjørende for at Mattilsynet skal kunne gjøre denne jobben effektivt!

Skal hindre videre smitte

Det er satt i gang flere tiltak for hindre videre smitte. Bigården der sykdommen er påvist, er båndlagt, som betyr at det ikke kan tas bier eller utstyr inn eller ut av dyreholdet. Biene vil bli avlivet og utstyr og kuber må saneres, for å hindre at sykdommen sprer seg videre. Mattilsynet jobber nå med å kartlegge alle smittekontakter gården kan ha hatt de siste to årene. I tillegg vil alle bigårder i en radius på tre kilometer rundt smittet bigård bli prøvetatt for å utelukke eventuell smitte.

Smittevern er viktig

Smitte skjer via kontakt med andre bisamfunn, kontaminert honning og utstyr. Noen viktige smittevernråd er derfor:

• Ikke lån utstyr av andre.
• Skift klær og sko når du besøker andre bigårder.
• Rengjør utstyr nøye.
• Ha så få smittekontakter som mulig.
• Hyppig voksskifte.
• Ikke ta i bruk gammelt bimateriell som en ikke kjenner forhistorien til.
• Ikke la bier ha tilgang til innkjøpt honning – dette er menneskemat.

Mistanker skal meldes til Mattilsynet

Åpen yngelråte er en sykdom på nasjonal liste 2. Mistanke om sykdommen skal umiddelbart meldes til Mattilsynet. Sykdommen forårsakes av bakterien Melisococcus platonius. Bakterien kan overleve lenge i veggene i vokstavlene i bikubene. Sykdommen fører til at yngelen dør, og dersom smitten får spre seg vil bisamfunnet bli svekket og til slutt dø ut.

Om åpen yngelråte

Åpen yngelråte er en svært smittsom tarmsykdom hos bienes yngel. Den forårsakes av bakterien Melissococcus plutonius. Sykdommen kan forårsake alvorlige tap av yngel og bisamfunn. Bakterien er motstandsdyktig og kan overleve i flere år på veggene i vokstavlene i bikubene.

Åpen yngelråte er en sykdom på nasjonal liste 2. Hvis du har mistanke om sykdommen, eller den er påvist, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart.

Sykdommen bekjempes vanligvis i Norge ved å gi påbud om avlivning og destruksjon av bisamfunnene og sanering av bigårdsplassen, materiell og utstyr.

Både arbeider-, dronning- og dronelarver er mottakelige for M. pluton. Larver som er yngre enn 48 timer er mest mottakelige. Larvene smittes når de får i seg kontaminert fôr. Bakterien oppformerer seg i larvens midttarm hvor den konkurrerer med larven om fôret. Bakterien forblir i tarmen og invaderer ikke larvens vev. Larver som dør av åpen yngelråte gjør det fordi de sulter i hjel.

Infiserte larver kan vise sykdomstegn allerede etter halvannet til to døgn og dør vanligvis før cellene forsegles. De døde larvene kan ligge i forvridde stillinger. Små larver blir delvis gjennomsiktige og har ofte synlige luftrør. Store larver blir slappe og synker sammen på undersiden av cellene. De blir fløtefargede og lukter syrlig. De døde larvene tørker raskt inn til skorper som biene fjerner relativt lett. Hvis en stor andel av larvene er affisert, vil yngel-leiet få et «lappete» utseende ettersom de voksne biene fjerner syk/død yngel og dronningen legger nye egg i de cellene som blir ledige. Bienes evne til å oppdage og fjerne syk yngel er en viktig resistensmekanisme mot åpen yngelråte.

Enkelte larver dør først etter at cellene er forseglet. Mens cellelokkene over frisk yngel er konvekse, vil cellelokkene over syk yngel være konkave og av og til gjennombitte. Død yngel i forseglede celler er som regel slapp, slimete og sortbrun. Den slimete larvemassen er noe trådtrekkende, men likevel ikke i så utpreget grad som ved lukket yngelråte, og har en ubehagelig sur lukt. Etter hvert tørker larvemassen inn til skorper, som med litt vanskelighet, fjernes av biene. Symptomene i forseglede celler kan forveksles med lukket yngelråte.

Utviklingen av sykdommen er kompleks, og ennå ikke klarlagt fullt ut. sykdommen kan utvikle seg over måneder eller år, der den svekker men ikke dreper bisamfunnet. Symptomene kan bli mer eller mindre alvorlige eller forsvinne helt. Ofte ses sesongmessige variasjoner. Symptomene er ofte tydeligst på våren og forsommeren. En mulig årsak til dette er at det på denne tiden av året som regel er mye yngel i forhold til ammebier i bisamfunnet. Dermed mottar larvene mindre fôr og sannsynligheten for infiserte larver sulter i hjel øker. Andre ganger kan larver som er infisert, men som mottar rikelig med fôr, utvikle seg til friske voksne bier. Når larvene forpupper seg, tømmer de tarmen og kontaminerer cellene med millioner av infektive bakterier. Smittepresset i kuben vil etter hvert kunne bli så høyt at en stor andel av yngelen blir infisert. Bisamfunnet vil dermed bli svekket og tilslutt dø ut.

Utbrudd i Norge

Et større klinisk utbrudd av sykdommen ble påvist i 2010 med episenter i Aust-Agder, og med utløpere til Vest-Agder og Hedmark. Langvarig fravær av klinisk sykdom i forkant av dette utbruddet medførte at næringen, fagmiljøet ved referanselaboratoriet for bisykdommer ved Veterinærhøgskolen og Mattilsynet ble enige om å forsøke å bekjempe sykdommen med mål om å utrydde bakteriens forekomst i norsk birøkt.
Mattilsynet har et overvåkningsprogram for sykdommen som bekjempes med full sanering av driftsenheter hvor det påvises DNA fra bakterien. Fra og med 2011 er dette gjort ved hjelp av sensitiv real-time PCR diagnostikk. I 2010 og 2011 ble et stort antall driftsenheter sanert, og det er etter 2011 ikke påvist kliniske symptomer på sykdommen.