Fra: Nature’s Blueprint for Sugar Metabolism: translating bee and ant strategies into human diabetes therapies, publisert 7. juni 2025 i tidsskriftet Diabetology & Metabolic Syndrome . Original artikkel er kommentert i magasinet til EBA, European Beekeeping Association, 14.8.2025, s36, av Fabian Lindhe, Sverige, medlem av EBA. Oversatt og moderert av Ragna Ribe Jørgensen, august 2025.
Kan honning inneholde hemmeligheten til å bekjempe diabetes?
I juni 2025 ga en banebrytende studie med tittelen Nature’s Blueprint for Sugar Metabolism et uventet innblikk fra to av verdens minste sukkeravhengige skapninger: bier og maur. Raffinert sukker har lenge vært knyttet til kroniske tilstander som type 2-diabetes, betennelse og kognitiv svikt. Bier og maur konsumerer enorme mengder sukker i form av nektar, likevel unngår de de ødeleggende metabolske sykdommene som plager mennesker. Hvordan?
Flavonoider
Det er flavonoider som har fokus i artikkelen. Dette er naturlige plantebaserte forbindelser som finnes i en rekke frukt og grønt, og også i honning. Flavonoider er anerkjent av vitenskapen for å ha en rekke potensielle helsegevinster. Lindhe nevner: antioksidante, betennelsesdempende og antidiabetiske egenskaper, beskytter insulinproduserende β-celler og forbedrer insulinfølsomhet, de kan balansere sukkermetabolismen, beskytte nevroner mot glutamat-indusert skade, redusere oksidativt stress knyttet til aldring og diabetes, og beskytte hjernen mot sukkerrelatert oksidativt stress.
Flavonoider i honning
Noen av de dokumenterte flavonoidene i honning inkluderer:
• Quercetin – Regulerer blodsukker, reduserer betennelse
• Kaempferol – Forbedrer insulinfølsomhet
• Pinocembrin – Beskytter mot oksidativt stress
• Kaffeinsyre, gallussyre, ferulinsyre – Påvirker glukosemetabolismen, reduserer oksidativt stress
• Syringsyre, p-kumarsyre, luteolin – Antioksidant, betennelsesdempende, forbedrer insulinrespons
Dette reiser et enkelt spørsmål poengterer Lindhe: Hvorfor lærer vi ikke av biene? For likevel dominerer sukkeret fortsatt det globale matsystemet, ofte beskyttet av industrikrefter, og ignorert av folkehelsepolitikken, kommenterer han. Hvorfor honning ikke anerkjennes kan man spekulere på. Lindhe foreslår manglende bevissthet blant leger, preferanse for farmasøytiske modeller, eller ganske enkelt: bier sender ikke regning til forsikringsselskapene.
Konklusjon: Birøktere i hjertet av folkehelsen
Kanskje er det på tide at vi ser på birøktere ikke bare som produsenter av honning, skriver Lindhe – men som voktere av en potent, naturlig medisin. Honning er relevant for kroniske sykdommene i det 21. århundre. Med diabetes på fremmarsj og helsevesenet under press, er det kanskje på tide å tenke annerledes. Eller kanskje – å tenke mer som en birøkter, avslutter Lindhe.