Bringebærhonning

Tekst: Av Ragna R Jørgensen, leder ByBi HonningHub
DesignSynne Hemsen Berg, ByBi merkevareleder

Den ryktes som bare «søt og kjedelig». Der tar vi feil – den er frisk, delikat og kompleks!

Men mild er den, bringebærhonningen. Bringebærhonning er faktisk så mild at det er sjelden noen av oss har smakt den. For bringebær blomstrer i juni og juli, når biene har en rik blomstermeny – fort gjort for dem å besøke blomster om raskt skjuler bringebærenes sarte nektar.

Dyrket bringebær gir nektar, men det er særlig villbringebær som byr på de store mengder. Villbringebær har en egenskap som er til hjelp for oss birøktere – det er en pionerplante. Dvs at den skyter villig sine skudd på mark hvor vegetasjon er blitt fjernet, som i hogstfelt og på branntomter.

SENSORISK BESKRIVELSE

En av ambisjonene til IHC, International Honey Commission, er å utarbeide standard Honningkort (Honey Card) for ulike sortshonninger. Det er 15 honninger som pr dd (feb 2023) er blitt beskrevet med et Honningkort. Bringebærhonning honningen er ikke beskrevet og er ukjent i profesjonelle miljøer i Europa. Her har vi en deilig og særegen honning som har potensialer til et stort marked.

KRYSTALLISERINGSTENDENS

Bringebærhonning krystalliserer meget raskt og finkornet. Den selges mest som rørt og får en deilig silkemyk konsistens.

FARGE

Fra lys strå farge som flytende, til nesten hvit som rørt.

AROMAPROFIL

Duft: Middels intensitet. Tydelig hylleblomst: honningens markør. Flott balanse søtt/syrlig, kompleks og ren. Friskt syrlig preg av gress, ferskt høy, syriner, grønt eple og sitronskall. Sødmen er lett og rund. Treaktig mot høy og løvskog.

Smak/aroma: Ligner aroma. En sødme mot melis og bruspulver, ising.

PROTOTYPER

Bringebærhonningene vi i HonningHub bruker som prototyper  for sensorisk beskrivelse er to eksempler:  bergenseren Vegard Helland sin gullhonning fra NM i Honning 2020. Vegard drar på imponerende fire trekk hver sommer: fruktblomstring i Hardanger, lind i byen, røsslyng i Øygarden, og til hogstfeltene på Voss etter villbringebærene. Pollenanalysen av Vegards Voss-honning viser 97.5% bringebær, resten er mildere nektartyper som eple, hvitkløver og selje. Vi bruker også gullvinner fra NM i Honning 2022, bringebærhonningen til Per Lyder Frøvoll fra Eggedal.

Vegard tipser om at hogstfelt kun har et vindu hvor bringebærnektaren flyter. Blomstring starter i store nok mengder etter to/tre år etter hogst, og varer i ca tre/fire år før bjørken overtar. Eller – om hogstfeltet replantes, før granen vokser seg større. Sjekk med skogselskapet at feltet ikke sprøytes. Og gå ikke inn i slike replantingsfelt med kubene, da kan de små granplantene ødelegges.


Vegard Helland


Per Lyder Frøvoll

Sverming og svermfanging

Sverming er en prosess som starter med at bifolket bestemmer seg for å dele seg i to. Først lager de seg en ny dronning. Når hun er krypeklar, drar den gamle dronningen av gårde med rundt halvparten av bifolket. Masse bier flyr godt synlig rundt i luften, og disse tiltrekker seg mange nysgjerrige tilskuere. Den gamle dronningen er tung av egg og flyr ikke langt. Hun setter seg i et tre, en busk eller kanskje en vinduskarm i nærheten av kuben. Dronningens følgere roer seg til slutt, og setter seg rundt henne. Svermerne beskytter dronningen, for dør hun, er bifolket tapt. Herfra flyr speiderbier ut og leter etter et nytt hjem til svermebifolket. Etter kort tid, gjerne bare en dag, letter hele svermen og flyr avsted til sitt nye krypinn.

Vi birøktere har stort fokus på å forebygge sverming, noe vi også er myndighetspålagt til å gjøre, fordi svermer kan medføre en smittefare. Men, sverming skjer innimellom, tross birøkterens kompetanse, ikke minst når ustabilt vær gjør mattilgangen til biene uforutsigbar.

Sverming kan se skummelt ut, men svermebier er ikke farlige. Vi kaller dem lite «stikkvillige». De har alle sammen kun ett fokus: å beskytte svermedronningen sin. Dessuten er de dorske, fordi de har fylt seg opp med honningniste i magene sine. Svermer er hver enkelt birøkters ansvar. Ser du en sverm så let opp nærmeste bigård på Mattilsynets nettsider. Hver bigård er merket med eiers navn og kontaktdata.

Brannvesenet er behjelpelig med liftservice i følge med en birøkter, tlf 23469600

 

Veiledning til røktere

Om forebygging av svermetendenser og behandling av svermerus

Om innhenting av svermer

Om svermer – Norges Birøkterlag

Bier i byen

Honningbier har vært del av Oslonaturen i minst 900 år, noe funn i utgravninger fra middelalderen vitner om. De første skriftlige nedtegnelser er fra offentlige dokumenter fra 1865 der Heinrich Rinnè fikk statsstøtte for å jobbe med bier og å utvikle birøkt som landbruksnæring. Han hadde sin bigård på Ladegaardsøen, dvs Bygdøy. Hans bigård lå først i hans egen hage på 4 mål, og etter hvert også på Bygdø Kongsgård. Det ble gradvis etablert flere store bigårder med Bygdøy på flere titals bifolk hver. Rinnè var sentral i etableringen av Norges Birøkterlag i 1884. Birøkt i Oslo bygget seg gradvis opp til å bli en viktig del av det nasjonale landbruket. Norges Birøkterlag har i sine registre notert 1100 bifolk i Oslo i 1950, fordelt på 284 birøktere. Men så snudde det, antall bifolk raste, og i dag (2022) regner vi med at antallet er på rundt 350-400 bifolk.

Urban birøkt gir byfolk en mulighet til å møte et naturvesen som i liten grad er temmet av mennesket. ByBi jobber for at urban birøkt skal være sikker og ansvarlig, til alles beste – både honningbier, humler, solitærbier, røktere og naboer. ByBi har utviklet retningslinjer for hvordan røkteren med enkle tiltak skal drive god urban birøkt, som gir friske, snille bier, fornøyde naboer, god honningkvalitet og i tillegg tar vare på naturmangfoldet.

Grøntsoner i byen vår har siden midten av 1900 blitt kraftig nedbygget og levevilkårene til pollinatorene skrenket inn. I tillegg kommer at Oslofjordvegetasjonen, som dekker Stor-Oslo og sydovder ned til Færder fyr på begge sider av fjorden, er av de mest artrike landskap i Norge. Oslo kommune, BYM, har definert sårbarhetssoner hvor det vokser flere rødlistede arter. I disse sonene er BYM særdeles observante om bebyggelse, veier oa ligger på tegnebrettet. ByBi bidrar med å vurdere tetthet av bikuber og oppfordrer birkøtere til nennsomhet.

  • Du kan laste ned ByBis retningslinjer Sikker og ansvarlig urban birøkt 2023
  • Honningforskriften finner du her
  • Regler rundt honning finner du her og om betegnelsen «honning» her
  • Generell informasjon om prod. og salg av honning finner du her
  • Mattilsynets skjema for opprettelse og endring av bigård, se her. Vi har laget en veiledning for nye birøktere
  • Kart over bigårder i Norge ser du her
  • Oslo kommune prosedyre for urban birøkt her
  • Norges Birøkterlags anbefaling for en føre-var holdning til forholdet mellom honningbier og villbier ser du her
  • Nasjonal pollinatorstrategi finner du her
  • Blomstermeny finner du her
  • Les om de ville pollinatorerene her
  • Varroabehandling her

 

Matstreif 2018

ByBi har hvert år stand, med eventer for barn, og salg av vår deilige og varierte Oslohonning. Godt over hundre tusen matinteresserte publikummere besøker årlig Matstreif, der de kan «smake seg gjennom hele Norge», møte, snakke og kjøpe mat fra rundt 200 lokale matprodusenter og utstillere fra hele landet, samt handle med seg nye spennende regionale matprodukter hjem. Lokalmatkonkurranser avholdes, blant annet kåring av Norges beste honninger.

Honning som hostemedisin

NICE, National Institute for health and care excellence, i England anbefaler honning som hostemedisin. Og NICE er ikke hvem som helst. Deres vitenskapelige konklusjoner blir lyttet til internasjonalt, også av norske helsemyndigheter.

Les mer om saken på NRKs nettside.

 

ByBi Bistår – til en blomstrende pollinatorvennlig byutvikling

Foto: ByBi / Matthew Bryce. Fra bigården på PWCs tak i Bjørvika.

Grønn klimavennlig byutvikling er høyt oppe på agendaen i byplanlegging. Det plantes i gatearealer, bakgårder, parker, kirkegårder, midtrabatter og veikanter – og ikke minst på byens tak. Takflater har potensial til å bli de største grøntsone i ethvert bylandsskap.

Grønnfargen garanterer derimot ikke for sunne pollinatorvennlige biotoper. Plastplener for eksempel, er også grønne. Biologiske plener kan også være lite bærekraftige om de klippes for ofte og demed hindrer plenblomster i å blomstre. Slike plener er uinteressante for pollinatorer. Nå rulles sedummatter ut på bytak verden over, nesten skjøtselfri og enkle å «installere». Sedummatter viser seg å være temmelig fattige på biomangfold, ofte bare fem-seks vekster av bergknapparter, og ofte importert fra andre områder enn hva som er naturlig for den aktuelle byen. Når slike artsfattige matter rulles ut i et hurtig tempo over enorme takflater, øker spredningsfare. Konsekvensen blir å måtte rydde bergknapparter rundt om i Oslo, på lik linje med rynkeroser og kjempespringfrø. Med så store områder som bytak utgjør, vil en slik fattig beplantning ikke bli et pluss i det grønne skiftet.

Oslo er dessuten i en særstilling når det gjelder biologisk mangfold. Oslos geologi består av mye kalkfjell. Dette gir en artsrik og særegen flora som tiltrekker seg et stort mangfold av ville pollinatorer, deriblant mange rødlistede. Som Oslo-boere er vi stolte av denne rikdommen, noe som også medfører et spesielt ansvar for artsbevarelse. Bymiljøetaten Oslo Kommune har etablert sårbarhetssoner med slik artrik sårbar Oslofjordvegetasjon. I sonene ønsker vi nennsomhet i etablering av honningbier siden honningbier mulig kan konkurrere med sine ville frender om beite.

Foto: ByBi v/Ragna Ribe Jørgensen

ByBi har erfaring med utvikling av frodige artsrike pollinatorvennlige landskap. Vi hjelper våre samarbeidspartnere med å synliggjøre sitt miljøengasjement gjennom konkrete, vakre biotoper på tak eller bakke. Våre designere integreres ofte i prosjektene for tilpasse landsskapet til kunders behov. Dette kan være å bygge inn sosiale møteplasser i pollinatorhagene, noe som gir trivsel og opplevelser med høy pedagogisk verdi. Enkelte ønsker å integrere et hagefelt med dyrkning av egne urter og grønnsaker til lunsjbordet. Insektshoteller byr på læring, glede og fascinasjon. Om honningbier inviteres inn i hagen, er det mulig å produsere egne honningglass med egendesignede etiketter.

ByBi har vært aktiv bidragsyter til Nasjonal pollinatorstrategi og til Oslo Kommunes Strategi for grønne tak og fasader, og vårt arbeid henger sammen med flere av FNs bærekraftsmål.

ByBi BISTÅR – FAGLIG SEMINAR
Kompetanseheving i pollinatorvennlig forvaltning av utearealer

Et viktig pionerarbeid gjøres nå over hele landet hvor det offentlige, det private næringsliv og frivillige organisasjoner samarbeider om å gjøre byen vår til en blomstrende oase hvor pollinatorer trives og yngles. Oslo kommune har etablert en urban landbruksmelding og presenterer i 2019 en Strategi for grønne tak og fasader. Det plantes og dyrkes med stor iver. Men det kan gå for raskt i all iveren, og tross gode intensjoner kan feil valg tas. Å ukritisk plante ut vekster kan fort øke problemene.

ByBi Bistår med gode valg som gir et artsrikt biologisk mangfold i utearealer – på tak og bakke. Vi kartlegger ønsker, utfordringer og muligheter og gir overblikk over prinsipper for pollinatorvennlig forvaltning av grøntsoner. Tenke lokalt, virke globalt er fundamentalt: introduserte arter, selv fra andre deler av Norge, kan medføre spredning av invaderende vekster som utkonkurrerer Oslos egen vegetasjon. Vi gir innføring i Oslofjordvegetasjonens verdifulle artsrike særegenhet og for eventuelle fremmedartlistede planter vi må unngå. Vi er behjelpelig med konkretisering av pollinatorvennlig plantevalg som tiltrekker insekter gjennom hele sommersesongen fra tidlig vår til sent utpå høsten.

Vi vil presentere honningbiene og deres fasinerende verden. Om ønsket, vurderer vi mulighet for etablering av en bigård hos dere og produksjon av egen honning, naturens gyldne elexir.

Nestplasser for villbier er en mangel i det typiske bymiljø med betong, asfalt, rette hekker og striglete plener. Vi vil vise ulike design av villbiehoteller og forteller om hvem som flytter inn her og om deres behov.

Varighet av faglig seminar, fra 2 timer.

Kontakt oss i dag
Daglig leder Ane Johnsen
E-post / Mobil 458 16 590

ByBi bidrar til pollinatorvennlig landsskap hos bl a:
• Plan- og Bygningsetaten, Oslo Kommune
• Oslo Pensjonsforsikring
• Mustad Eiendom
• Entra
• Storebrand
• Predio
• Obos