ByBi på barrikadene

Tekst: ByBis faglige leder Ragna R Jørgensen
Foto: Bernt Skottun, ByBi

ByBis engasjement er en reaksjon på de store utfordringene med et eskalerende tap av biologisk mangfold som kloden vår står ovenfor. Den 6. utryddelse kalles det. Og mennesket er skyldig. Vi endrer landskapet for å tilfredsstille våre behov, en grådighet som gjør landskapet mer og mer ulevelig for våre medboere. Vår adferd er grunnen til at annet liv har redusert livskvalitet, det være seg flora eller fauna.
 
Tapet av biologisk mangfold er en situasjon som alle nasjoner må forholde seg til nå. Og det gjøres! FN etablerte IPBES i 2012, The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, og de fleste nasjoner i verden signerte. IPBES første prosjekt ble presentert i februar 2016. Fokus var på bevaring av verdens pollinatorer og deres vesentlige rolle for jordas biologiske mangfold. Alle nasjoner lager deres egne programmer. I Norge administreres arbeidet av Miljødirektoratet, som i 2018 presenterte Nasjonal Pollinatorstrategi.

Vi i ByBi gjør hva vi kan for å bidra i denne globale dugnaden.

ByBis STRATEGI
 
ByBis mål er altså å bedre livsmiljøet til insekter. Og siden vi holder til i Oslo er det urbane insekter som får vårt hovedfokus. Vi er birøktere, og derfor er honningbiene vårt utgangspunkt. Dette er vår strategi:
 
– Mobilisere til engasjement rundt pollinatorer. Vi retter oss mot ulike samfunnsgrupper; særlig barn og ungdom, men også næringsliv og byutviklere, bybønder, hageeiere og andre grunneiere, akademia og forskere, forvaltere og det offentlige
– Tilrettelegge for menneskers møter med naturen gjennom jevnlige bigårdsbesøk, rekruttering og utdanning av birøktere, befaringer av pollinatorvennlige landsskap etc
– Grønn blomstrende byutvikling gjennom vår tjeneste ByBi BISTÅR : øke det næringsrike beitet for insekter, øke biologisk mangfold av stedegne blomstrende planter og begrense/stoppe bruk av giftstoffer, samt øke pollineringsfremmende skjøtsel av plener, parker, veikanter, frukttrær etc
– Bidra til økt kunnskap om smittefaren ved den økende transporten av levende materiale over landegrenser globalt
– Øke boområder for ville innsekter, bygge humlebol og insekthoteller
– Øke kunnskap om artsbalanse og oppfordre til nennsomhet i sårbare områder
– Bidra til å fremme norsk birøkt og norsk honningproduksjon – norske bier er av de friskeste i verden grunnet god oversikt gjennom Norges Birøkterlag, klok birøkt og godt dyrehold uten bruk av giftstoffer. Dette har skapt en pool av erfaring og en norsk bi-populasjon som er verdifull i verdenssammenheng – et slags Noahs ark

HONNINGBIEN SOM AMBASSADØR
 
ByBi er et medlemsbasert birøkterlag fundert på frivillig arbeid. ByBis primærfokus er honningbier, men vi jobber for å bedre forholdene også for solitærbier, humler og andre pollinerende insekter. Å bedre pollinatorenes liv handler om å bidra til å øke biologisk mangfold. Tapet av biologisk mangfold fører til mangelfull ernæring for pollinatorene, både kvantitativt med reduserte grøntarealer, og kvalitativt fordi det ofte brukes store mengder giftstoffer i naturforvaltningen. Og ville insekters boområder blir innskrenket.
 
Fasinasjonen som honningbiene skaper, og oppmerksom-heten de får, er ikke alle pollinatorer forunt. Honningbiene fungerer som ambassadører for alle pollinatorer. For det er noe spesielt som fasinerer med honningbiene. I bikuben møter mennesket et lite stykke vill natur på nært hold. Biene lar seg ikke temme. Røkteren kan varsomt forsøke å påvirke bienes adferd, men i bikuben er det biene som bestemmer. Biene krever respekt, ikke minst med sitt lille sverd, og gjennom røktingen oppøver vi vår evne til respekt og ydmykhet for naturen. Vi lærer å møte våre medboere som likeverdige.  

ByBi tror kompaniskapet mellom røktere og honningbier som likeverdige partnere er en av hovedgrunnene til at biene fasinerer. Og fasinasjonen er enorm. Honningbier er derfor et kraftfullt verktøy for å kommunisere naturvern.

ByBi SOM AMBASSADØR
 
Siden ByBis oppstart i 2013 har vi fått bigårdsbesøk av mange barnehager og skoleklasser. En av barnehagene har selv startet med birøkt. Vi samarbeider med mennesker som har falt utenfor arbeidsmarkedet og trenger arbeidstrening; Lønnebakken skole, Nordpolen industrier, U34/Velferdsetaten, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Og vi veiledet fengselsvakter i Oslo Kretsfengsel som selv har startet med bier. Vi har hatt besøk av offentlige landbruksmyndigheter; tidligere landbruksminister Sylvi Listhaug, landbruksdirektør ved Fylkesmannen Morten Ingvaldsen, Oslo kommunes landbrukssjef Knut Samseth (alle tre i oktober 2014), av Odd Einar Dørum (juni 2014) som påvirket byråd Olav Elvestuen til å foreslå for bystyret å støtte pollinerende insekter. Dette ble vedtatt i bystyret i september 2014, og videreført av byråd Guri Melby med utforming av Urban landbruksmelding for Oslo – ByBi har bidratt til, og er integrert del av, det urbane landbruket i Oslo. Og i mai 2015 besøkte statsminister Erna Solberg oss og ordfører Marianne Borgen åpnet en ByBi-kube i 2018. ByBi har gitt innspill til Nasjonal Pollinatorstrategi. Vi er partner i Næring for klima og i Oslo Miljøhovedstad 2019 . Vi samarbeider tett med ULS Gartneriet Bygdø Kongsgård, hvor vårt kontor og hovedbigård er, og bidrar i arbeid og strategier rundt grønn byutvikling.
 
RINGVIRKNINGER
 
Et engasjement for honningbier og birøkt trigger en interesse for blomstrings-kvaliteten i parker og plener, i veikanter og åkerlandskap. Sigmund, fersk birøkter: ”Du vet du er birøkter når du rusler på en kløvereng og tenker ´mat´ ”.

Pollenanalyser fra Oslo 2017

Foto: Sondre Dahle, NINA og Arnstein Staverløkk, NINA

Hver plante har sine egne pollenkorn med ulik farge, form og – sett fra bienes synspunkt – næringsinnhold. Vi i ByBi ble fyr og flamme da David Barton fra NINA foreslo å invitere Oslorøktere til å samle inn pollen fra biene deres. Pollen ble samlet inn fra 17 bigårder, sendt til Bergen hvor de ble DNA-analysert, og nå har vi fått resultatene. Se her

Pollenkorn er spennende greier. Vi har en artikkel skrevet av Norges Birøkterlags husjournalist Roar Ree Kirkevold. Hovedpersonen er naturentusiast Helge Høeg. Han har mikroskop. Og denne bruker han flittig. «Høeg borer i myrer og i småvann og tar ut prøver etter et passende mønster. Han vasker sentrifugerer og skyller de små prøvene i mange omganger og med ulike kjemiske stoffer. Til slutt sitter han igjen med en prøve med fargelagte pollenkorn. Mellom to glassplater og forstørret 300 ganger, forteller de om hvilke planter som befant seg i området da myrens overflate var der prøven ble tatt. En myr vokser omtrent én millimeter i året (varierer mye), så to meter ned, finner vi pollenet som fikk Jesus til å nyse (hvis han hadde oppholdt seg i Norge og hadde hatt høysnue, da», skriver Roar i Birøktern 1-2018.

Roar fortsetter, inspirert av Helge: «Når istiden først slipper taket, går det fort. Landet løfter seg fordi tyngden av isen har forsvunnet. Men vannet fyller opp havet enda fortere. Verdenshavene var 120 meter lavere enn dagens nivå under siste istid. Rett etter at vi hadde blitt isfritt, sto havet 221 meter over der vi bader i dag (varierende etter hvor i landet vi er). Mjøsa var en del av skjærgården og store deler av dagens lavland var under vann.

Tenk deg Norge etter siste istid. Grus og leire, intet annet. Så kom trærne og plantene. Myren viser hele historikken. Først dvergbjerk, tindved og vier (salix). Når temperaturen steg, kom bjerken. Så ble det kaldere igjen og bjerken forsvant. Varmere: bjerken kommer tilbake, smiler Høeg. Nå med ospen (11.500 år siden). Furu og hassel kom for 10.400 år siden og alm og eik dukket så smått opp her og der. Or kom diltende etter for 9.200 år siden. Da var det på det varmeste og fire grader C over dagens nivå.

Isen hadde smeltet veldig fort, både fra kantene og fra overflaten. Nå føyde bevegelsene seg mer etter terrenget. Skurte seg ned daler. Alltid i retning av sjøen. På det meste steg middeltemperaturen 4 grader C på 100 år (10 grader i Antarktis). Dette helt uten menneskets påvirkning. Lind kom til Vestfold for 7.650 år siden. Gran og bøk er unge trær. De kom «i går» for 1.200 år siden. Bøken i Borre kom fra de danske øyene og bøken i Bergen fra Syd-England. Begge kom ved hjelp av mennesker.

Planter og jordbruk
Samtidig kom alle plantene. De mest hardføre først og de mer varmekjære etter hvert. De kom og gikk etter hvert som tidsperiodene var varme eller kalde. Høeg følger endringene i myrprøvene sine. Han har en standard å måle mot. Vi birøktere vet at de artene som pollineres ved hjelp av vind, må investere i store mengder lette pollenkort som kan bringe dine gener over store avstander. Planter som pollineres av insekter, kan ha betydelig færre pollenkorn hvis de egner seg til å feste seg på pels eller annen overflate. En ti år gammel furugren kan produsere 400 millioner (MILLIONER!) pollenkorn årlig. En syreplante 300 millioner. De insektpollinerende artene ligger kanskje på 100.000 pollenkorn per plante. Lin, for eksempel, bare noen få hundre pollenkorn.

Så hvis jeg finner ett eneste pollenkorn av lin, vet jeg at det var mennesker som dyrket lin (drev jordbruk) i nærheten, sier han. Finner jeg ett pollenkorn av eføy (vanvittig god biplante), så vet jeg at gjennomsnittstemperaturen i årets kaldeste måneder ikke var under 1,5 grader C. Ett korn kristorn: Maks 0,5 kuldegrad. Ett korn av misteltein: Sommertemperatur i hvert fall opp mot 20 grader C. Slik bygger han sitt puslespill. Korn for korn, for å si det slik.»