Sabrina Dietz mastergrad 2018 : om bienes dansespråk

Master in Applied Ecology – Sabrina Dietz: An assessment of optimal foraging in honeybees through decoding of waggle dances in an urban landscape

Innland University of Applied Scienses, Evenstad, Norway. Faculty of Applied Ecology and Agricultural Sciences

ABSTRACT

A global decline of honeybees (Apis mellifera) and other pollinators which are essential for pollinating crops and wild flowers has been reported throughout the last decades. One major cause is the loss of available resources due to agricultural intensification. Especially urban areas seem to become an important habitat for pollinators. In 2017, Stange et al. developed a habitat suitability model for pollinators indicating habitat quality in terms of available floral resources and nesting sites for the City of Oslo, Norway. Our aim was to analyse whether the foraging patterns of honeybees match with highly suitable habitat patches as indicated by the ESTIMAP model. According to the optimal foraging theory honeybees should visit the closest and most rewarding habitat patches from the hive location, maximizing energetic intake per unit time. Hence, we hypothesised that patches which were frequently visited by the studied honeybees also had a high habitat suitability value and vice versa. We studied honeybee foraging patterns over the summer 2017 by decoding 506 waggle dances from three bee colonies located at two study sites in the urban area of Oslo. The waggle dance is a communication tool of successful foragers to indicate rewarding resource locations to their nestmates. We used this unique behavioural trait to analyse how the used foraging patches of our honeybees are correlated with values of the ESTIMAP model by applying a beta regression model. Moreover, we examined to what extent the foraging patterns of two bee colonies placed in the same environment overlapped.

After decoding the dances, the foraging patterns showed that visitation probabilities of used patches were only for one location correlated with the habitat suitability values of the ESTIMAP model. Furthermore, we ascertained that there was also only a mediocre overlap between the foraging patterns of the two hives located next to each other. In general, most of the foraging took place close to the hive locations. With a mean foraging distance of 688 m, 490 m and 425 m respectively, the mean foraging distances of the three urban bee colonies are much shorter than the foraging distances from their colleagues in rural areas.

Factors that lead to the moderate correlation between the visitation probabilities of the decoded waggle dances and the ESTIMAP values as well as of the foraging pattern of the hives placed in the same environment can be of various nature. First, by decoding waggle dances we did not have insight where honeybees of other hives or wild pollinators forage. Thus, high suitability habitat patches might have been exploited by other bees. Secondly, human error in the process of decoding the waggle dances might cause some inaccuracy in plotting the foraging patterns of our honeybees.
Overall, our study raises more interesting questions about the resource selection of honeybees and suggests that next to the distance and the nectar-reward of the floral resources, also the exploitative competition by other bees might play a role in the resource selection of honeybees.

Sabrinas Master thesis

Mye honning i Oslo

Tekst og foto: Roar Ree Kirkevold. Først publisert i Birøktern.
ByBi i Oslo er Norges største birøkterlag med omtrent 290 medlemmer. ByBi har 14 bikuber I Oslo byggesone selv og i år høstet de nesten 600 kilo honning fra disse. Totalt fikk vi inn 900 kilo, men det var med bigården vår i Maridalen, forteller ByBi-leder Ragna Ribe Jørgensen. ByBierne er pålagt å flytte vekk alle trøbbelkuber (inkludert svermer og bifolk som svermer) fra trafikkerte områder slik at de ikke skal gi den urbane birøkten et dårlig omdømme. En av bifolkene ga alene over 70 kilo, og Dronningparken ved Slottet ga godt over 50 kilo i snitt.

Ragna Ribe Jørgensen regner med at hvert ByBi-medlem har to bifolk i gjennomsnitt og at 50 % av medlemmene har bier selv. Det betyr at det står over 400 bifolk i Oslo by og hvis alle disse høstet samme gjennomsnitt som ByBi´s egne bifolk (40 kilo), så høstet de i år nesten 17.000 kilo honning. Det viser seg at trekkgrunnlaget i byene er helt annerledes enn på bygdene. Flere planter bidrar til trekket som blir flatere (ikke typiske hovedtrekk med til dels pauser i mellom) pluss at trekket begynner tidligere og slutter senere om høsten.

Du som smiler skjevt av at de bare leker birøktere i storbyene. Slutt med det. Du er utdatert.

Vinneren

Tekst og foto: Roar Ree Kirkevold. Først publisert i Birøktern
Engla Eriksen bor på Slattum i Nittedal og er medlem i ByBi i Oslo. Pappa og jeg elsker honning. Så fant vi ut at vi ville begynne som birøktere. Pappa Bo Eriksen er veterinær og ivrig golfspiller. Det er bra å ha en slik far-datterinteresse. Vi har snakket om ulike smaker i hele sommer, forteller han. Nå er vi svært opptatt av biene, sier Engla. Bestefaren hennes var også birøkter.

De fikk åtte kilo honning i år. Den var flytende, men de ville ha den kremet. Derfor flyttet de ut alt fra kjøleskapet for å få plass til å gi honningen riktig temperatur. Så gjorde de som birøktlærer Svein hadde sagt; røre tre til fem minutter hver dag i fem dager. Først brukte jeg en tresleiv, forteller hun, men det ble tyngre og tyngre. Rart hvor lenge fem minutter egentlig er? Pappa Bo tok over og så en dag var de fornøyde med konsistensen. Honningen ble tappet på fine glass og Englas egen etikett ble montert. Hun deltok i Bybis store honningsmakekonkurranse hvor juryen arbeidet mens gjestene holdt høsttakkefest. Offentliggjøringen var høydepunktet og siste post på programmet. Eglas honning gruset de andre, sier sommelier og Maaemogründer Pontus Dahlström som satt i juryen. Stor applaus, men Engla hadde reist hjem. Det var skoledag neste dag. Vi ble så glade, pappa og jeg, forteller hun. Vi forsøkte å gjøre vårt beste med honningen i hele prosessen så seieren var super. Nå har vi klistret på nye etiketter hvor det også står at dette er verdens beste Bybihonning.

Vi burde bli mer oppmerksomme på smakene i honning, sier birøkter og Fine Winedirektør hos Moestue, Veslemøy Hvidsten som også satt i juryen. Vindruene tar til seg smak etter jordsmonn og klima. Det er jeg sikker på at honningen også gjør. Dessuten tar den opp både duft og smak etter høsting også. I konkurransen smakte vi honning som kun smakte sukker og en som duftet klart røyk. I vår bransje vet vi at det aldri kommer topp vin fra en vinkjeller som ikke er ren. Som birøkter må vi også tenke over detaljene. Vi har mulighet for å løfte honning til noe som folk virkelig nyter, ikke bare som ingrediens. Tenk på hvilken verdi den norske lynghonningen har. Smaken er ulik fra salte vestlandsøyer til dyp skog i Østerdalen. Dyrk det sære, oppfordrer Pontus Dahlstöm. Det er det som bringer oss videre. I restaurantbransjen er vi konstant på leting etter det unike. For oss er markjordbær en eksklusiv vare. Vi får ikke kjøpt dem og sesongen er så kort.