Sverming er en prosess som starter med at bifolket bestemmer seg for å dele seg i to. Først lager de seg en ny dronning. Når hun er krypeklar, drar den gamle dronningen av gårde med rundt halvparten av bifolket. Masse bier flyr godt synlig rundt i luften, og disse tiltrekker seg mange nysgjerrige tilskuere. Den gamle dronningen er tung av egg og flyr ikke langt. Hun setter seg i et tre, en busk eller kanskje en vinduskarm i nærheten av kuben. Dronningens følgere roer seg til slutt, og setter seg rundt henne. Svermerne beskytter dronningen, for dør hun, er bifolket tapt. Herfra flyr speiderbier ut og leter etter et nytt hjem til svermebifolket. Etter kort tid, gjerne bare en dag, letter hele svermen og flyr avsted til sitt nye krypinn.

Vi birøktere har stort fokus på å forebygge sverming, noe vi også er myndighetspålagt til å gjøre, fordi svermer kan medføre en smittefare. Men, sverming skjer innimellom, tross birøkterens kompetanse, ikke minst når ustabilt vær gjør mattilgangen til biene uforutsigbar.

Sverming kan se skummelt ut, men svermebier er ikke farlige. Vi kaller dem lite «stikkvillige». De har alle sammen kun ett fokus: å beskytte svermedronningen sin. Dessuten er de dorske, fordi de har fylt seg opp med honningniste i magene sine. Svermer er hver enkelt birøkters ansvar. Ser du en sverm så let opp nærmeste bigård på Mattilsynets nettsider. Hver bigård er merket med eiers navn og kontaktdata.

Brannvesenet er behjelpelig med liftservice i følge med en birøkter, tlf 23469600

 

Veiledning til røktere

Om forebygging av svermetendenser og behandling av svermerus

Om innhenting av svermer

Om svermer – Norges Birøkterlag

Honningbier har vært del av Oslonaturen i minst 900 år, noe funn i utgravninger fra middelalderen vitner om. De første skriftlige nedtegnelser er fra offentlige dokumenter fra 1865 der Heinrich Rinnè fikk statsstøtte for å jobbe med bier og å utvikle birøkt som landbruksnæring. Han hadde sin bigård på Ladegaardsøen, dvs Bygdøy. Hans bigård lå først i hans egen hage på 4 mål, og etter hvert også på Bygdø Kongsgård. Det ble gradvis etablert flere store bigårder med Bygdøy på flere titals bifolk hver. Rinnè var sentral i etableringen av Norges Birøkterlag i 1884. Birøkt i Oslo bygget seg gradvis opp til å bli en viktig del av det nasjonale landbruket. Norges Birøkterlag har i sine registre notert 1100 bifolk i Oslo i 1950, fordelt på 284 birøktere. Men så snudde det, antall bifolk raste, og i dag (2022) regner vi med at antallet er på rundt 350-400 bifolk.

Urban birøkt gir byfolk en mulighet til å møte et naturvesen som i liten grad er temmet av mennesket. ByBi jobber for at urban birøkt skal være sikker og ansvarlig, til alles beste – både honningbier, humler, solitærbier, røktere og naboer. ByBi har utviklet retningslinjer for hvordan røkteren med enkle tiltak skal drive god urban birøkt, som gir friske, snille bier, fornøyde naboer, god honningkvalitet og i tillegg tar vare på naturmangfoldet.

Grøntsoner i byen vår har siden midten av 1900 blitt kraftig nedbygget og levevilkårene til pollinatorene skrenket inn. I tillegg kommer at Oslofjordvegetasjonen, som dekker Stor-Oslo og sydovder ned til Færder fyr på begge sider av fjorden, er av de mest artrike landskap i Norge. Oslo kommune, BYM, har definert sårbarhetssoner hvor det vokser flere rødlistede arter. I disse sonene er BYM særdeles observante om bebyggelse, veier oa ligger på tegnebrettet. ByBi bidrar med å vurdere tetthet av bikuber og oppfordrer birkøtere til nennsomhet.

• Du kan laste ned ByBis retningslinjer Sikker og ansvarlig urban birøkt 2023
• Honningforskriften finner du her
• Regler rundt honning finner du her og om betegnelsen «honning» her
• Generell informasjon om prod. og salg av honning finner du her
• Mattilsynets skjema for opprettelse og endring av bigård, se her. Vi har laget en veiledning for nye birøktere
• Kart over bigårder i Norge ser du her
• Oslo kommune prosedyre for urban birøkt her
• Norges Birøkterlags anbefaling for en føre-var holdning til forholdet mellom honningbier og villbier ser du her
• Nasjonal pollinatorstrategi finner du her
• Blomstermeny finner du her
• Les om de ville pollinatorerene her
• Varroabehandling her

 

ByBi har hvert år stand, med eventer for barn, og salg av vår deilige og varierte Oslohonning. Godt over hundre tusen matinteresserte publikummere besøker årlig Matstreif, der de kan «smake seg gjennom hele Norge», møte, snakke og kjøpe mat fra rundt 200 lokale matprodusenter og utstillere fra hele landet, samt handle med seg nye spennende regionale matprodukter hjem. Lokalmatkonkurranser avholdes, blant annet kåring av Norges beste honninger.

NICE, National Institute for health and care excellence, i England anbefaler honning som hostemedisin. Og NICE er ikke hvem som helst. Deres vitenskapelige konklusjoner blir lyttet til internasjonalt, også av norske helsemyndigheter.

Les mer om saken på NRKs nettside.